Hvordan løste vi det?

SmartCalfCare-bingen ble bygd i den eksisterende fokusav­delingen (avdeling for kyr som trenger ekstra tilsyn) på senter for Husdyrforsøk i Ås. Bingen ble utformet slik at ku og kalv kunne møtes i ett miljø tilpasset begge dyregrupper (felles­areal). For å komme inn i fellesarealet (grønt) måtte kua gjennom en smartgate (->). Når kua ville tilbake til fokusavdelingen (grått) måtte hun gjennom en annen smartgate (<-). Kalvene beveget seg fritt mellom fellesarealet og kalvegjemmet (lilla) via små åpninger i skilleveggen.

Tillatelse for å passere smartgatene ble gitt i besetningsstyringsprogrammet. Før selve forsøket hadde vi en utprøving med tre ku-kalv par, og gjorde justeringer før oppstart. ­Eksempler på en endringer som ble gjennomført var å lage flere rømningsveier for kalvene og endre innstillinger i smartgatene.

Tilbrakte ku og kalv mye tid sammen?

Både kyrne og kalvene lærte systemet raskt og det var tydelig at de var motiverte til å være sammen. Det var selvsagt individ­uelle forskjeller, men kyrne besøkte kalven flere ganger i døgnet og brukte i underkant av en halvtime per besøk. Den restriktive tilgangen i gruppe 2 førte til færre, men lengre besøk sammenlignet med gruppe 1 som hadde fri tilgang. Kalvene hadde noen få rømninger, men dette ble ikke opplevd som et problem.

Opptil 1,5 kg/dag i tilvekst på kalvene

Tilveksten på kalvene var meget god med over 1 kg/dag i begge gruppene. I gruppe 1, hvor kyrne hadde fri tilgang uavhengig av aktivitet i AMS, hadde faktisk kalvene en gjennomsnittlig tilvekst på 1,5 kg/dag/kalv. Kalvene var dessverre mindre opptatt av ­melkefôringsautomaten enn vi hadde trodd. I separasjonsfasen gikk tilveksten betraktelig ned for alle kalvene som ikke brukte melkefôringsautomaten. Kalvene viste seg likevel å være gode drøv­tyggere og spiste både kraftfôr og høy etter separasjonen.

Slik ble melkemengden i AMS etter separasjon

Kyrne besøkte roboten flere ganger i døgnet og melket seg, og det var store, individuelle forskjeller i hvor mye melk de ga i roboten. Kyrne som måtte melke seg først før de fikk besøke kalven, hadde høyere melkemengde i robot enn kyrne med fri tilgang, og alle hadde selvsagt mindre melk i juret enn tidligere år da de ikke gikk med kalven. Likevel så vi hos alle kyrne at under/etter separasjonen steg melkemengden i AMS til samme nivå som resten av besetningen på Ås gård.

Var separasjon stressende for dyra?

Ved separasjon reagerte både kyrne og kalvene ved å raute etter hverandre, men mindre enn forventet. Årsaken til denne moderate reaksjonen kan muligens forklares ved at de fortsatt kunne se og snuse på hverandre gjennom bingeskillet, samt at separasjonen ble gjort gradvis og reaksjonen kan ha blitt fordelt over tid. I diefasen (gruppe to) og under separasjonen (begge gruppene) var det også en del mislykkede forsøk på å komme inn i fellesarealet da smartgatene begrenset tilgangen. At kyrne i gruppe to hadde mislykkede forsøk i diefasen tyder på at kyrne ikke forsto at de måtte i AMS før de fikk besøke kalven.

Dette er en forkortet artikkel. Mer om hvilke funn som ble gjort og veien videre for forskningen, kan du lese på medlem.tine.no.

Oppsummering og opptak av presentasjon finnes også på smartcalfcare.com.

SmartCalfCare var ett samarbeidsprosjekt mellom TINE, ­Veterinærinstituttet, Felleskjøpet Agri, NORSØK, Senter for Husdyrforsøk og DeLaval.