Suksess med tre slåtter i Namdalseid
På gården Holstadsve i Namdalseid nord i Trøndelag har omlegging til tre slåtter gitt bedre grovfôr, høy avdrått og mindre kraftfôr.
Holstadsve Gård i Namsos kommune i Trøndelag
John Oskar Sæther
Kvote: 400 000 liter
Avdrått 8 900 kg EKM
Full framfôring av okser
Areal: 950 dekar (eid og leid), hvorav ca. 300 dekar nydyrket
2020: 660 dekar grovfôr, 240 dekar bygg og 50 dekar høsthvete
Grovfôravling: 640–740 fôrenheter/dekar, fôrenhetskonstrasjon 0,9
Beregnet grovfôrpris prosjekt Grovfôr 2020: 2,06 kr/FEm
Aktuell for treslåttssystem
Gården Holstadsve i Namdalseid ligger i et område der de fleste tar to slåtter, men noen har lagt om til 3 slåtter.
Vi er på gården Holstadsve i Namdalseid i Trøndelag. Her har John Oskar Sæther (24) nylig tatt over gården. Men allerede i 2012 startet faren Jørgen med å ta tre i stedet for to siloslåtter.
– Det hele startet etter diskusjoner med kollegaer om dette var noe vi burde prøve. Og når vi fikk fôrprøver første året sa rådgiveren vi ville få over 1 000 kg meravdrått pr. ku på samme mengde kraftfôr, forteller Jørgen.
Det fikk de også. Gården var senere med i prosjektet Grovfôr 2020. Dette er en av gårdene nord for Trondheimsfjorden med både topp kvalitet på fôret og samtidig lave kostnader pr. fôrenhet.
– Vi har som mål å ha lave kostnader men samtidig ha fokus på avdrått og ei avling med topp kvalitet. Vi ønsker en fôrenhetskonsentrasjon i grovforet på 0,9. Det klarer vi med tre slåtter. Høy fôrenhetskonsentrasjon sparer oss for mye kraftfor. Kraftforprosent i 2019 lå på 27 og så langt i år på 22, forteller John Oskar og Jørgen.
Hvete og erter som gjenleggsvekst
John Oskar Sæther (24) har fokus på å få et grovfôr med høy kvalitet.
Grovfôrproduksjon på Holstadsve starter med gjenlegg der en sår hvete pluss erter. Dette blir høstet i rundballer som grønnfôr. Fôring skjer med fullfôrvogn, men uten at kraftfôr tilsettes i grovfôret. Gården ligger en halvtime nordvest for Steinkjer og ca. 60 meter over havet. De tar 1. slåtten ca. 1. juni, 2. slåtten ca. 15.–20. juli og 3. slåtten ca. 1. september
– Skal du ta tre slåtter må du være bestemt for å gå for det. Du kan ikke utsette 1. – og 2. slåtten, sier John Oskar. Det spres normalt tre tonn vannblandet husdyrgjødsel pr. dekar med slepeslanger både om våren og etter 1. slått. Etter 2. slått sprer de ca. 1 tonn husdyrgjødsel. For øvrig brukes 25-2-6 eller ren nitrogengjødsel. Det vil si i år var det så tørt og varmt at de kun gjødslet med mineralgjødsel etter 1. slått.
– Vi har to slåtter som plan B. Vi slår ikke i dårlig vær og særlig ikke 1. og 2 års eng. Nå høstes ca. 100 dekar av arealet bare to ganger for å ha til sinkyr og okser. Men ut over det har vi klart å ta tre slåtter hvert år, forteller Jørgen. Graset høstes som rundballer, det brukes alltid ensileringsmiddel (Ensil +) og 8 lags plast. Dette er viktig for å sikre kvaliteten.
– Litt ekstra plast er god forsikring, mener far og sønn Sæther.
Nøye med jordarbeiding, kalking og grøfting
Ved gjenlegg er de også ekstra nøye med god jordarbeiding til rett tid. Det pløyes med en Kverneland 150 S med rulleskjær.
– All jorda er også godt grøfta og vi går over grøfteutløp jevnlig med grøftespyler, forteller melkeprodusentene i Namdalseid. Det kalkes også ofte eller de er nøye med at pH er på rett nivå. I år skal de ta jordprøver og kalke med GPS. Nå har gården nydyrket rundt 300 dekar de seinere årene. Også siste år er nesten 50 dekar ny jord lagt under plogen. Det tar tid å få opp avlinger på ny jord, men med grøfting, kalking og husdyrgjødsel hjelper det. John Oskar og Jørgen kjører dessuten på hønemøkk fra en nabo når de legger ny eng.
Jørgen Sæther (47) har nå overdratt gården til sønnen John Oskar (24), men er fortsatt med og hjelper til. Nå er Jørgen samtidig full jobb som salgskonsulent I-mek i Felleskjøpet, og også bestefar Jostein (74) er med på traktoren i våronn og slåttonn.
Maskinsamarbeid gir lave kostnader
I siloslåtten leier gården i Namdalseid inn slått med 9 meters slåmaskin. De leier også gjødsling med mineralgjødsel mens de selv tar på seg leiesprøyting. Sprøyting skjer med autostyring og Kvernelandsprøyte med seksjonskontroll. Bortsett fra traktorene, sprøyta, plogen, ei harv og gjødselvogn (noe areal spres med vogn) har de maskinsamarbeid om øvrige maskiner. Grasutstyr har de sammen med tre naboer og øvrige maskiner er i samarbeid med 12 naboer.
– De vi samarbeider med tar to slåtter. For oss passer dette helt perfekt da vi er tidligst ute med slåtten, sier John Oskar.
I maskinsamarbeidet har de for eksempel en Rapid såmaskin, ei McHale rundballepresse, rundballerive, grøftespyler og slepeslangeutstyr for gjødsel (1 800 meter slange).
– Det er tradisjon for maskinsamarbeid her. Det gjør at vi kan ha moderne utstyr med stor kapasitet, sier Jørgen.
Fordel med tre slåtter
Gården Holstadsve er i grenseland for der det er mulig med tre slåtter. Noen gårder i Namdalseid har lagt om, men Sæther tror flere enn i dag med fordel kan prøve denne strategien.
– Vekstsesongen i dag er lenger enn når jeg startet som bonde, sier Jørgen. En ulempe med en slått til er merarbeidet. Mange kvier seg nok til ei ekstra onn. Med tre slåtter holder heller ikke enga mer enn 3–4 år. Særlig timoteien går ut.
På Holstadsve bruker de engblanding Spire +10. De tror deres gård med tre slåtter likevel får igjen mer i form av avlingsverdi og avdrått enn hva merarbeidet koster.