Ned i volum og bedre velferd
Bjørn Friestad i Hå kommune på Jæren har montert todelte vannmadrasser i fjøset fra 2001 i tre omganger. Nå gjenstår bare noen båser for sinku før alle kyr og drektige kviger kan ligge på vannmadrass.
Da Bjørn Friestad fikk montert de første 30 vannmadrassene fortalte kyrnes valg av disse framfor de andre liggebåsene at dette var et bra investering.
Bjørn Friestad har gått litt motstrøms. Etter bortfall av kvoteleieavtaler har kvoten blitt redusert fra 750 000 til 500 000 liter. Karusellen er erstattet av melkerobot, og Bjørn sikter seg inn mot 60–65 kyr med en avdrått på 8 500 til 9 000 kg. Han synes egentlig det var helt greit å trappe litt ned. Med reduserte kostnader til kvoteleie og jordleie tror han ikke det økonomiske resultatet blir så mye dårligere. Som grunn til overgang til robot svarer Bjørn at han ville ha mer fleksibilitet med tiden sin. Den reduserte kvota passet også veldig bra til en robot. Men selv om han ikke angrer, legger han ikke skjul på at vedlikeholdskostnadene med en robot er atskillig høyere enn for karusell. Nå skal det bli kalvingsbinger med halm i karusellarealet.
Kyrne velger vannmadrasser
Bjørn forteller at den nå pensjonerte Tine-rådgiveren Ingve Dubland som satte han på tanken på todelte vannmadrasser. Han besøkte fjøset til Jon Nærland og ble så overbevist at de 30 første todelte vannmadrassene ble montert i januar 2018. Senere har det blitt montert i to omganger til slik at han har 85 slike vannmadrasser. De 15 siste sinkubåsene skal også få nytt underlag.
– Etter at jeg hadde fått installert de 30 første todelte vannmadrassene forsto jeg at dette var tingen, sier Bjørn. – Båsene med vannmadrass var alltid opptatt, og da forteller kyrne veldig klart hva de liker.
Mattene fra 2001 hadde begynt å sprekke opp, og det var problemer med hasesår og kneskader i besetningen. Disse problemene har forsvunnet og Bjørn forteller at kyrne nå er mye kjappere til å legge seg etter at de har gått opp i båsen. De gamle mattene hadde en skumplate under gummimatten, og i tre til fire år fungerte det utmerket. Etter hvert ble det grop der bakbeina lå der det samlet seg melk og møkk.
Kaldfjøs
Bjørn forteller at han var blant de første som bygde kaldfjøs etter dansk modell. Mange var skeptiske, men han angrer ikke. Det er vindbremsgardiner i langveggene, og i tillegg presenninger som kan sveives opp hvis det blir behov for skjerming mot kraftig vind eller regn.
– Presenningene er stort sett nede fra påske til jul, sier Bjørn. Han legger til at temperaturen vanligvis holder seg mellom 0 og 10 grader, men at det har vært dager med frost uten at det har skapt store problemer.
Se lenke til vitenskaplige undersøkelser om vannmadrass www.dccwaterbeds.com/proven