Forbedringspotensial med å reparere gammel eng

I et samarbeid mellom Norsk Institutt for Bioøkonomi (Nibio) og Norsk Landbruksrådgiving (Nlr) har vi sett på forbedringspotensialet med å reparere eng som er omtrent 10 år gammel og eldre. Det er brukt ulike redskap for direktesåing i kjemisk brakka og ikke brakka eng. Det er også sett på tradisjonell jordarbeiding med pløying i sammenligning med redusert jordarbeiding med horisontalrotorharv. Direktesåmaskin med skållabb (Vredo) er sammenlignet med direktesåmaskin med knivlabb (Underhaug) og med breisåing med langfingerharv (Einbøck). Frøblanding med hovedsakelig raigras er sammenlignet med tradisjonell frøblanding med timotei, kløver og engsvingel mm. Dette er et sammendrag av ulike utprøvinger.

Reparering av skadde områder

Etter utvintring eller angrep av for eksempel myrstankelbein vil også omlegging/innsåing (innsåing brukes her om såing i etablert plantedekke) ha potensial for rask etablering av ny eng med god kvalitet. Tradisjonell jordarbeiding med pløying gir god etablering av sådd gras, men uten kjemisk brakking kan rotugras reetablere seg allerede innen to- tre år. Redusert jordarbeiding må kombineres med kjemisk brakking for å tyne rotugras. Redusert jordarbeiding etter kjemisk brakking har gitt god etablering av sådd gras.

Kjemisk brakking og direktesåing

Direktesåing etter kjemisk brakking kan gi god etablering av isådd gras og kløver. Det gjelder både breisåing kombinert med langfingerharv og nedmolding med skållabber. Tykk gammel grastorv/mosetorv kan medvirke til dårlig etablering av nytt frø. Å så inn frø i ubrakka gammel eng er vanligvis mislykka. Etablerte planter vil konkurrere bort nyspirt frø. Er det åpne felt uten etablert gras vil frøet kunne spire. Reparering av glissen ung eng og skadd eldre eng er mulig. Såing sein ­vinter eller tidlig vår er beste tidspunkt. For beiter med vesentlig tråkkskader vil innsåing rett etter at dyra er tatt bort være et alternativ til tidlig vår.

Suksessfaktorer

Fuktig jord og jordkontakt er nøkkelfaktorer. Tromling etter såing er viktig. Største risiko for mislykka etablering er tørke på nyspirt frø. Dette har vært en gjenganger i forsøka. Tørke som har utsatt spiring er mindre farlig enn tørken som kommer etter at nysådd frø har spirt.

Såing tidlig vår er ganske sikker mens såing etter at veksten er godt i gang om våren og innsåing etter 1. slått er mye større risikosport. Tørke på nyspirt frø er et problem og rask gjenvekst av etablert gras et annet. Raigras er sikrest ved innsåing etter 1. slått. Brakking om høsten på langt gras (4-5 blad på kveka) og såing om våren er aller sikrest. Her vil både direktesåing og redusert jordarbeiding før såing fungere godt.

Ugrassprøyting er normalt nødvendig da ugrasfrøbanken også trigges til spiring.

Hovedtrekk fra de enkelte forsøka

Forenkla attleggsmetoder i fjellbygdene (Rogne i Øystre Slidre), Nlr Innlandet 2018

3 innsåingsmåter ble brukt: innsåing rett i gammelenga uten kjemisk brakking, innsåing i kjemisk brakka eng og tradisjonell pløying og jordarbeiding uten kjemisk brakking. Innsåing med Stokland skållabb, Einbøch langfingerharv og Kuhn horisontalrotorharv med såaggregat. Frøblanding Spire surfor/beite vintersterk (timotei, engsvingel, engrapp og kvitkløver) + 5 prosent rødkløver. Urørt eng er med som referanse.

Det er kjørtøkonomianalyse på verdi av avlingsøkning mot kostnad for arbeid og innsatsfaktorer for dette feltet. Konklusjonen er at brakking og redusert jordarbeiding er mest lønnsomt, men at avlinga for urørt eng er så god at rimeligste fôret blir å beholde et større areal med denne avlinga framfor å få samme avling med mer intensiv drift på et mindre areal (40 dekar mindre). Det er da regna på fôrenhetspris og ikke kg ts. Denne gammelenga ble botanisert og hadde stort innslag av engrapp, engrevehale, sølvbunke, kveke, hundegras og hvitkløver.

Nibio - innsåingsfelt på Tjøtta og Fureneset

Fra Tjøtta (Nordland) har vi et felt med innsåing med og uten brakking der Vredo labbsåmaskin og Einbøck langfingerharv ble brukt for innså to ulike frøblandinger (se figur 2). Feltet ble anlagt juli 2016, dvs innsåing etter 1. slått. Feltet hadde i utgangspunktet god avling med ca 800 kg ts (tørrstoff) pr. dekar. Vi ser av figur 2 at alle behandlingene reduserte avlingene de to første åra mens det er noen behandlinger som kommer ut med pluss i tredje året.

Demonstrasjonsfelt med avlingsregistrering i Nlr. Lofoten. Nlr Nord Norge

I dette feltet ble etablering etter brakking mislykket som sommergjenlegg i 2017 (se figur 3). Det var mye vissen torv og dårlige forhold for jordkontakt. Feltet ble sådd opp igjen tidlig sommer 2018 og etablerte seg da fint.

Avlingskontroll i 2019 viser at brakking var bedre enn bare lav stubbing før direktesåing, men at jordfres på ubrakka og kalka areal før såing ble beste behandling. Det ble en klar endring av botanisk sammensetning og avlingsøkning for isådd areal, men det måtte altså to forsøk til. Lav stubbing før såing var i 2017, så rett tittel er heller ubrakka før såing i 2018.

Sunndal. Nlr-Landbruk NordVest

I dette feltet ble samme opplegg som Fureneset fulgt, med sommersåing 2017 og vårsåing 2018. Vårsådd areal 2018 var brakka høsten 2017 med godt resultat. Vredo labbsåmaskin er sammenlignet med Einbøck langfingerharv og Spire + 90 er sammenlignet med Strand nr 22 (40 prosent timotei, 35 prosent strandsvingel, 10 prosent raigras, 8 prosent rødkløver og 7 prosent hvitkløver). Avlingskontroll ble tatt på 1. slått i 2019.

Vårsåing er sikrest og gir meravling. Vredo er jamt over litt sikrere enn Einbøck og Strand nr. 22 har litt bedre tilslag enn Spire + 90. Feltet ble sådd litt seint ettersom jorda hadde tørka opp og veksten var i gang. Om våren er ikke brakkinga høsten før viktig ut fra avlingstalla. Men skal flerårig ugras saneres er det likevel fornuftig.

For sommersåing er det tendens til best avling for brakka ruter, men også ubrakka og ekstra lavt stubba ruter står bedre enn kontroll, som er såing rett i gjenveksten etter 1. slått.

Så inn rødkløver

Nibio har i en forsøksserie med luserne og rødkløver sett på mulighetene for å lykkes med å så inn rødkløver i etablert eng. Fra rapporten tar vi med hoved­konklusjonen på dette punktet:

Tilslaget av kløver vart svært godt ved oversåing i ung gras­eng. Felta viser at kløverfrøet spirte mykje betre etter vårsåing enn etter haustsåing, og ein må derfor tilrå oversåing om våren når dette er aktuelt. Dersom ­kløveren går ut i ung eng til dømes av kløverrote eller frost, kan oversåing gje godt resultat. Forsøka viser at raudkløver kan spire godt utan noko form for jordarbeiding. Frøet kan da breisåast om våren eller tilsetjast husdyrgjødsla før spreiing. I eldre eng vil spirevilkåra vera mykje dårlegare ved at ein ikkje får jordkontakt for frøet og det kan bli danna spirehemmande stoff frå det øverste strølaget i enga. Dersom ein vil så inn ­kløverfrø her, bør ein derfor ­kombinere såinga med noko form for jordarbeiding for å betre spirevilkåra. Kløverplantane blir små og vil normalt ikkje ha stor effekt på avling og kvalitet i såingsåret, men først nå full utv­ikling året etter .

Et tips for den som ønsker mer kløver i enga kan da bli å så litt kløver på våren som en rutine. Vi snakker da om mengder på 0.3 – 0.6 kg/dekar etter behov. Husk vedlikeholds­­kalk­i­ng for kløver er pH -følsom.

De omtalte forsøka er fra prosjektet «Longtermgrass» - (Smart fornyelse av langvarig eng)