Lettstelt og god dyrevelferd

Olav forteller at han startet planleggingen med relativt blanke ark siden han ikke hadde noen erfar­ing med løsdrift. Fjøssystemer kom tidlig på banen, og Olav ble tatt med på besøk til andre som hadde bygd ut. Disse besøkene var utrolig nyttige i planprosessen og bidro til stor forskjell på første og siste tegning.

– Mitt fokus var å få et fjøs som var lettstelt og med god dyrevelferd. Men selv om fjøset er lettstelt er jeg nok like mange timer i fjøset nå som tidligere, sier Olav.

Norsk massivtre og naturlig ventilasjon

Framfôring av oksene skjer i ­gamlefjøset. Nå har Olav også begynt å flytte sinkyrne over dit for å ha bedre kontroll på fôringa. Nyfjøset som ble tatt i bruk i desember i 2019 har vegger med 7 cm massivtre fra Alvdal skurlag, sandwichtak og naturlig ventilasjon. Fjøset har 43 liggebåser for melke­­ku, 25 liggebåser for sinku og kviger og to binger for småkalver.

Etter å ha sett andre fjøs var ikke Olav i tvil om at han ville bygge med massivtre og naturlig ventilasjon.

– Det blir et helt annet lydbilde i et trefjøs – stillere og mer naturlig lyd. Og jeg synes også trefjøs har finere utseende.

Det er kjeller under hele bygget. Fjøset ble bygd på tomta til en gammel låve og uten fjell i bakken ble det ikke dyrere med en slik løsning framfor kanalomrøring og utvendig kum. Totalt kom selve fjøset med innmaten på 8,3 millioner. Med grunnarbeid, rørlegger og elektriker endte det på 10,2 millioner.

Valgte ny type gardiner

Tanken var tradisjonelle gardiner i veggene, men Olav valgte å slå til da han fikk tilbud om å prøve IsoCell-gardiner. Disse gardinene som er utviklet i Canada er bygd opp med kanaler som fylles med luft. 10 cm luft som isolasjon reduseres varmetapet og sørger for en grei innetemperatur. I tillegg slipper gardinene inn mye lys og luft.

– Vi har gjerne to til tre uker på vinteren med temperaturer mellom 20 og 30 kuldegrader her i området, men i vinter har jeg ikke opplevd at temperaturen har vært under åtte grader inne i fjøset. Det til tross for at det i vinter var mindre dyr i fjøset enn det vil bli neste vinter.

Systemet styret av temperatursensorer i fjøset og værstasjon på taket. Gardinene styres etter vind og temperatur til tre posisjoner. Utluftingen skjer via spjeld i mønet. Olav forteller at han ikke har behøvd å justere systemet. Det kan slippe inn luft på kusiden, men stenge på ungdyrsiden hvis vinden står på mot den veggen. Selv om IsoCell-gardinene koster mer er ikke Olav i tvil om at han ville valgt det samme igjen. Fjøssystemer antyder en merpris sammenlignet med tradisjonelle gardiner (gardinventilasjon) i et fjøs på denne størrelsen på ca. 200 000 kroner.

Skånsomme liggebåser

Liggebåsene har bøyler av plast og gummi og madrass med skumgummifyll og integrert brystplank i gummi (FS Komfort liggebås og gummimadrass). Både båsskiller og nakkebom flekser både opp og ned. Denne bevegeligheten reduserer risikoen for skader, og den integrerte brystplanken har utsparinger slik at kyrne kan strekke fram bein.

Velferdsavdelingen bak melkeroboten har enveisport slik at kyrne kan forlate avdelingen hvis de har lyst. For noen kyr kan det opp­leves stressende å skilles fra resten av flokken. Utover dyr som trenger litt ekstra oppfølging ­brukes velferdsavdelingen til kyr sent i laktasjonen for lettere å kunne redusere fôrtilgangen. Olav forteller at kvigene slippes med kyrne 2–3 uker før kalving, og da lærer de å gå i roboten av de eldre kyrne. I planleggingen er det lagt vekt på at dyr skal ha mulighet til å unnslippe konfrontasjoner, og han sier det er veldig lite knuffing i fjøset.

Gjødselspredning med stor kapasitet

Olav leier utstyr for å spre gjødsla med slanger og stripespreder. Alt areal dekkes med opptil 1 600 meter med slanger på det meste. Olav sier det gir en formidabel kapasitet. På en lang dag kan han få ut 900 kubikkmeter. Han merker at mineralgjødselforbruket har gått ned, og fra neste år vil han også spre etter førsteslåtten.

Korte avstander

Med rikelig areal kan Olav tillate seg å høste ved skyting uten å ta hensyn til mengden. Med tanke på sinkua utsettes slåtten på noe areal. Han har også fordelen at han har 700 dekar så å si rundt fjøsveggene. Kyrne har tilgang til beite rett ved fjøset, og døra ut er åpen dag og natt hele beite­sesongen. Det er ingen styring av kutrafikken. Melkingsfrekvensen går litt ned i beitetida, men Olav forteller at det varierer litt fra dag til dag. På dager der tempera­turen går over 30 grader er kyrne inne og beiter heller litt på natta. Neste år er planen å prøve rug- og raigrasbeite. Mange har gjort positive ­erfaringer med dette, og Olav tror det kan være en bra kombinasjon for bra beiteopptak både tidlig og sent i beiteperioden.

Avdråtten øker

Med nytt fjøs, robotmelking og utfôringssystem med stasjonær mikser og bånd er avdråtten på tur oppover. Miksen er uten kraftfôr. Kraftfôret gis i melkeroboten (Favør 80 og Elite 90) og i kraftfôrautomaten (bare Elite 90). I det gamle båsfjøset lå avdråtten på rundt 8 000, mens målet nå er 10 til 10 500 kg EKM. Tradisjonelt har det vært spredt kalving i besetningen, men priskurven gjør at Olav synes det kan være interessant å produsere litt mer sommermelk.

Spent på framtida

– Selv om arbeidsmengden har gått opp med utvidelse av ­produksjonen er fleksibiliteten en helt annen med robotmelking og automatisert fôring. Jeg har en helt ny arbeidshverdag og ikke minst i slåtten betyr fleksibiliteten mye.

Olav er spent på framtida for norsk melkeproduksjon. Økningen i ­kvotene, større forståelse for norsk matproduksjon i befolkningen og optimisme i næringa er positivt. Han synes det er viktig å få fram at det er mulig å bygge nytt til kvoter på rundt 300 000 liter.

– Med utbygging til 400 tonn kan en person klare seg alene. Kommer du en del høyere blir du fort nødt til å ansette hjelp, sier Olav.