Innovasjoner for alle penga

Små og store innovasjoner preger utviklingen av storfenæringa mer enn noe annet. Nye ­produkter og tjenester åpner for uante muligheter, men også utfordringer. For eksempel er investeringer i kostbar teknologi strukturdrivende og gjør terskelen høyere for de som vil inn i næringa.

Innovasjoner er ikke først og fremst helt nye ideer eller konsepter, men å klare å utnytte kunnskap til å utvikle nye produkter og tjenester. Og det er først når dette blir tatt i bruk at det gir verdi­skaping. For norsk landbruks framtid er det avgjørende at vi blir frontløpere for raskt å ta i bruk innovasjoner som kan gi økt konkurransekraft.

I dette nummeret har Buskap besøkt to storfe­bønder som har erfaringer med digitale gjerder. Her har et norsk selskap med tilhold i Batnfjordsøra klart å forene programvare, batteri-/solcelleteknologi og GPS til en verdensnyhet som kan få stor betydning for utnytting av grasressursene våre.

Unngå at vi får et skille mellom et høyteknologisk A-lag og et B-lag som blir hengende etter

Med Nofence-klaver og mobile melkeroboter møtes nye teknologi og gammel driftsform. ­Kanskje kan digital gjerding og automatisk ­melking bli en vitamininnsprøyting utnytting av grasressursene i utmarka og seterdrift?

Kunstig intelligens og maskinlæring vil i framtida bli en del av hverdagen i fjøset. Memiro jobber for eksempel med teknologi som ut fra lyden kan gjenkjenne hvilke arbeidsoperasjoner traktoren utfører. Kombinert med GPS-teknologi og analyse­utstyr på høsteutstyret vil data for driftsoptimalisering samles inn uten et tastetrykk.

På avlssiden har genomisk seleksjon satt avlsframgangen i sportsgir, og kjønnsseparert sæd er i ferd med å endre seminmarkedene. Den som ikke klarer å implementere de nye teknologiene på ­fjøset vil tape i jakten på marginene.

I fjøsene fortsetter robotene sin inntogsmars. «Alle» vil ha melkerobot, og flere og flere velger automatisert utfôringsløsninger. Dette er kapitalkrevende investeringer og vanskelig å realisere når investeringskostnaden skal fordeles på ei lita melkekvote.

Ferske analyser har vist at ombygging til løsdrift ikke lar seg regne hjem for bruk med mindre enn 30 kyr. Hvis vi mener alvor med å beholde småskalastrukturen og en melkeproduksjon i hele ­landet må vi unngå at de mindre skrelles vekk. Vi må unngå at vi får et skille mellom et høytekno­logisk A-lag og et B-lag som blir hengende etter.

Tanker om utsettelse av løsdriftskrav og heller satse på modernisering av båsfjøs er en blindvei som sender helt feil signaler til vår omverden. Det vil også bli en effektiv brems på rekrutteringen til næringa. Vi tror ikke det er så mange ungdommer som blir tiltrukket av ei framtid i et lite båsfjøs med rørmelkeanlegg og manuell utfôring.

Derfor er det helt kritisk at det kommer på bordet investeringsmidler for ombygging av mindre ­båsfjøs til løsdrift med melkerobot. Aasmund Nordstoga har i Nationen tatt til orde for å gi små melkebruk et ekstra tilskudd til kjøp av melke­robot, og det er ingen dårlig ide.

Med vårt kostnadsnivå har ikke norsk melke­produksjon noe annet valg enn å velge teknologi framfor arbeid selv om det gjør næringen mer kapitalintensiv. Ei næring som blir kjent for å være på hugget til å ta i bruk innovasjoner skaper seg en image som er positiv både i vår omverden og for rekrutteringen.