Ingen tvil om vannmadrasser i nyfjøset
Arve Vignes har 40 år bak seg som Tine-rådgiver og har nå «pensjonert» seg, men drifter kufjøset til sønnen Daniel.
Med de perforerte stålplatene i gavlvegg og begge sidevegger slippes masse lys og luft inn og utsikten blir fantastisk.
Slik ser de perforerte stålplatene ut fra utsiden.
Arve var i mange år rådgiver hos Jon Nærland. Han ble så overbevist over de todelte vannmadrassene som ble installert der at da sønnen skulle bygge nytt fjøs var det ikke tvil om valget av samme type underlag for kyrne. Nyfjøset på Skarabø på Finnøy ble tatt i bruk i november 2019. Melkekvota på 266 000 liter blir produsert av ca. 26 årskyr. Arve drev som melkebonde også da han var Tine-rådgiver, men innrømmer at da var det kona Jorunn som gjorde meste arbeidet.
Tidligere Tine-rådgiver Arve Vignes er overbevist om at vannmadrasser gir økt holdbarhet på kyrne.
Sand ikke aktuelt
Arve mener at sand er lite aktuelt når en ikke har tilgang til egen sand. Dessuten blir det mye håndtering med sand. Sagflisa koster nesten like mye som kraftfôr og som Arve sier: – Jeg har ennå ikke sett noen som strør med kraftfôr! Fordelen med vannmadrasser mener Arve er at de gir kyrne et mjukt liggeunderlag og at det nesten ikke er nødvendig å bruke strø.
Han forteller at det ikke har vært noen hovne haser etter at fjøset bygd av Grude Bygg ble tatt i bruk. I sitt virke som rådgiver så han at hase- og framkneskader var et stort problem i mange fjøs. Han viser til Joep Driessen fra Kusignaler i Nederland som mener det kommer mange følgeskader av betennelser i has og framkne – blant annet redusert fruktbarhet. Derfor er han overbevist om at kyrne vil klare en laktasjon mer på vannmadrass enn på vanlige madrasser.
– Sand kunne kanskje gitt enda bedre holdbarhet på kyrne, men med mye mer arbeid. Med vannmadrasser er det nesten ingen strøing, og jeg pynter bare litt ut av båsene morgen og kveld. Madrassene holder seg tørre, og det er sjelden det legger seg møkk bakerst i båsen.
Kua til høyre er mor til seminoksen 11843 Hauske.
Stålgardiner
I stedet for de tradisjonelle vindbremsdukene er det perforerte stålvegger både i veggene på langsiden og i ene gavlveggen på fjøset. Dette slipper inn utrolig mye lys og gir fantastisk sjøutsikt. Først ble gardinene montert for høyt slik at de tok sjøutsikten og da måtte det gjøres om. Temperaturen kan krype under null, men Arve synes ikke det skaper noen problemer. Trefjøs har imidlertid Arve ikke noen sans for.
– Etter noen år blir de veldig mørke og jeg vil ha det lyst i fjøset.
Arve Vignes er opptatt av praktiske detaljer. Som her ei grind i kalvingsbingen som kan svinges inn og gi muligheter for fiksering av kua.