Fôringsstrategi for kastrater
Økende fokus på utnyttelse av beiter og utmarksareal og produksjon på egne ressurser gjør kastrater mer aktuelt.
Kastrater på beite på stølen Hodnane i Luster kommune. Foto: Oddfrid Vange Bergfjord.
For å lykkes med kastrater, må det planlegges en strategi som passer til antall dyr, tilgang på beite, grovfôravling og plass i fjøset. Tilvekst og vekter må følges opp for å kunne korrigere og nå forventet slaktevekt til rett tid. Vi påstår at det er krevende å lykkes med god kastratproduksjon, og god beitedrift er nesten et eget håndverk.
Tre fôringsstrategier
Intensivt, med slaktevekt på 230–240 kg ved 17–19 måneders slaktealder. Dette passer godt for høstfødte kalver, som får god fôring inne første vinter. De er da 7–8 måneder og bør veie 180–200 kg ved beiteslipp om våren. De blir slaktemodne i løpet av andre vintersesong. Disse dyrene får en beitesesong.
Denne strategien krever en noe høyere kraftfôrandel, 25–30 prosent og mindre beiteandel, 30–35 prosent i fôrforbruket.
Moderat, med slaktevekt 250 -260 kg ved 22–24 måneders alder. Dette passer godt for de fleste. Høstfødte kalver får en god kalveperiode inne første vinteren før beiteslipp. Kastraten får moderat fôring inne andre vinteren. Ved andre vår kan en vurdere om de kan slaktes på forsommeren når prisløypa på slakt er høyest, eller om de skal slippes på beite en sommer til. Det kan lønne seg med en sluttfôringsperiode før slakting om høsten. Dette er spesielt aktuelt når beitet har vært dårlig eller at kastratene har gått på utmarksbeite. Enten kan dyrene tas inn, eller at det gis grovfôr og litt kraftfôr ute.
Vårfødte kalver får en «halv» beitesesong første sommeren, og slaktes i løpet av andre vinter.
Denne fôringsstrategien vil typisk gi en kraftfôrandel på 10–15 prosent og en beiteandel på 45–50 prosent. Det blir en eller to beitesesonger for dyrene.
Ekstensivt, da kan slaktevekten bli enda litt høyere, kanskje opp mot 280 kg og slaktealder 26–30 måneder før fett-trekket blir stort. Kalver født på seinvinter eller vår kan passe i et slikt opplegg. Med moderat levende tilvekst, 600 gram/dag i innefôringstiden, og 4–500 gram/dag i beitesesongene. Etter andre beitesesong er det nødvendig med sluttfôringsperiode før slakt. Denne strategien gir god utnyttelse av grovfôr og beite, men krever lengre tid, mer fjøsplass og høyere fôrforbruk.
Alder måneder |
6 |
8 |
10 |
12 |
14 |
16 |
18 |
20 |
22 |
Tilvekst gram/dag |
700 |
750 |
800 |
800 |
800 |
800 |
700 |
550 |
450 |
Levendevekt kg |
200 |
244 |
291 |
340 |
389 |
438 |
483 |
521 |
552 |
Behov FEm/dag |
4,0 |
4,6 |
5,3 |
5,8 |
6,2 |
6,6 |
6,4 |
6,4 |
6,4 |
Grovfôr FEm/dag |
2,3 |
2,8 |
3,6 |
4,2 |
5,1 |
5,8 |
6,4 |
6,4 |
6,4 |
Kraftfôr FEm/dag* |
1,7 |
1,9 |
1,7 |
1,6 |
1,1 |
0,8 |
0,2 |
0** |
0** |
I praksis blir ikke tilveksten så jevn, fôring før og etter beiteperiode må justeres for å nå gjennomsnittlig tilvekst.
* ved små kraftfôrmengder er det nødvendig med vitamin og mineraltilskudd i tillegg, doser etter kraftfôrmengde.
** dersom det har vært dårligere tilvekst før sluttfôring, bør det gis litt kraftfôr for å gi ekstra tilvekst, for eksempel etter beite.
Kastrering
Det er bare veterinærer som kan kastrere, og det skal brukes bedøvelse. Kastreringen må senest gjøres før kjønnsmodning ved 6 -7 måneders alder. Det er gode erfaringer med å kastrere samtidig med avhorning. Da trenger kalven bare bedøves en gang, og det blir rimeligere å ha veterinær en gang.
Kalveperioden
Godt kalvestell, med god melkefôring og tidlig tilvenning til kraftfôr er forutsetning for godt resultat.
Tilvekst bør være på 800 gram/dag og gi en vekt på rundt 180 kg ved 6 måneders alder. Fôrstyrken må ikke økes de to siste måneder før beiteslipp. Det er bra å ha myk overgang til beite.
Kalver som er yngre enn 5–6 måneder er sårbare, og de trenger tilleggsfôring med kraftfôr den førstetiden på beite. Mulighet for ly og en tørr liggeplass er også viktig. Dersom samme beite brukes til unge dyrt år etter år, så vil smittepresset av snyltere på beite øke!
Sitat fra en kastrat-produsent:
Når en ser bak, så er det en slakk pung med lite innhold, akkurat som bondens pengepung
Beite
Kastratene kan sambeite med andre dyr, enten det er andre kastrater i ulik alder, kviger eller kyr. Med godt innmarksbeite kan omtrent 1-1,2 dekar beite pr. dyr første beitesesong og 1,8-2,0 dekar andre beitesesong. Arealbehovet øker utover sensommer og høst. Tilveksten på beite med moderat strategi bør være 650–800 gram/dag. Kompensasjonsvekst; etter perioder med dårlig tilvekst er det viktig å fôre godt for å kunne utnytte muligheten til ekstra tilvekst.
En myk overgang fra innefôring til beite er viktig. Før beiteslipp bør fôrstyrken være moderat, tilleggsfôring etter beiteslipp er en fordel. Det er krav om minst 12 ukers beite for dyr i arealsone 5 til 7 og 16 uker i arealsone 1 til 4 for å få beitetilskudd 420 kr pr. dyr.
Dersom minst fem av disse ukene er på utmarksbeite, gis det et ekstra tilskudd på 792 kr.
Slaktetid og alder
Det må vurderes i forhold til om kalven er vår- eller høstfødt, prisløype og beitesesong.
God slaktealder kan være 20 til 24 måneder ved 530 til 550 kg levendevekt. Lavere slaktealder fordrer sterkere fôring, og det gir økt fare for store fett-trekk. Høyere slaktealder gir høyere totalt fôrforbruk, og krever mer plass i fjøset. Høy alder med lav tilvekst vil ofte si større «ramme» med lavere kjøttfylde, og dermed lavere slakteklasse.
Prisløypa gir normalt høyest pris for storfeslakt om våren i mai og juni. Det kan være lønnsomt å planlegge slakting på høyest pris på forsommeren.
Kvalitetstilskudd
I 2019 fikk 23 prosent av NRF-kastrater kvalitetstilskudd. De fikk i snitt slakteklasse O-, 22 prosent kom i klasse O, og 1 prosent fikk O+. Tips for å øke andel med kvalitetstilskudd er å ha godt kalvestell, og å holde god gjennomsnittlig tilvekst i hele oppdrettet. Sørg også for å få dekket proteinbehovet i vekstperioden.
