Fortsett med det som fungerer
Mjølkeproduksjonen er variert, men består samtidig av mange rutiner. Det som fungerer bra bør videreføres.
Bøtter og smokker grundig vasket etter hver fôring og hengt opp ned til lufttørking for å redusere bakterieforekomst.
I fjøset er det mye rutinejobbing. Gode rutiner er bra for dyrevelferd, produksjonsresultat og effektivitet i arbeidet. Det kan for eksempel være at en fôrer og mjølker til samme tid hver dag, eller at en steller kalver og ungdyr i en bestemt rekkefølge. Stabil fôring over tid viser igjen i høgere fôropptak og stabilt produksjonsresultat. Kyr er både flokkdyr og vanedyr, og de setter pris på forutsigbarhet fra røkteren, det gir bedre dyrevelferd og mindre stress i fjøset.
Ta rutinene opp til vurdering
Eget blandebatteri til å blande ut mjølke- erstatning med teipet temperaturregulator, slik at temperaturen blir lik hver gang.
Rutiner kan være gode og dårlige. Det er derfor viktig av og til å ta opp rutinene til vurdering. Diskuter gjerne med andre som går i fjøset om det er forbedringsmuligheter. Men vær også veldig bevisst på det som fungerer godt. Kruttet må ikke nødvendigvis finnes opp på nytt, og ting som virker skal ikke repareres.
Skriv gjerne opp på ei oppslagstavle eller lignende hvordan rutineoppgavene skal gjennomføres, og sørg for at alle som er involvert i fjøsstellet følger disse.
Til inspirasjon?
Bildene er fra en gard i Nederland. Her var kvalitet i ungdyroppdrettet et høgt prioritert område. Alt fra kalving, stell av ungdyr, klipping av kviger, holdvurdering og fôring var det nøye rutiner på. Besetningen var stor og smittepresset relativt høgt. Derfor ble kalver og ungdyr alltid stelt etter alder. De begynte med de minste kalvene og avsluttet med de eldste kvigene. Poenget var å starte med de mest smitteutsatte når hender og arbeidsklær var renest. Bøtter og smokker ble grundig vasket etter hver fôring og hengt opp ned til lufttørking for å redusere bakterieforekomst. Se bilde 1. Hver kalv hadde egen bøtte.
Nøye på temperaturen
På denne garden ble det brukt mye mjølkeerstatning til kalvene. De hadde erfart at temperatur på vatnet hadde mye å si for utblandingsegenskapene og at temperaturvariasjoner lettere ga diaré og nedsatt tilvekst. Derfor hadde de et eget blandebatteri som kun ble brukt til å blande ut mjølkeerstatning. Temperaturregulatoren var teipet, slik at temperaturen var lik hver gang. Se bilde 2.