Reportasje

Fokus må endres fra volum til muligheter

Skaff deg kunnskap og utnytt lokale ressurser. Det vil gi bedre økonomi og dermed handlingsrom.

Tekst og foto

Solveig Goplen

solveig.goplen@geno.no

Eivind legger ikke skjul på at mjølkeproduksjon har vært en viktig bærebjelke. I høst selges dyra fortrinnsvis til økologiske besetninger, og den private delen av kvota selges lokalt.

Buskap møter Eivind Øvrelid. Han og kona Oddveig valgte en annen strategi for utvikling av gården. Gården ble lagt om til økologisk i 1992, og gjennom 30 år har de utviklet gården. Basert på lokale ressurser har de skaffet en interessant og engasjerende arbeidsplass med robust økonomi.

Beslutningsprosessen nå om å selge kvota har vært en ryddig og nødvendig prosess. Det startet vel egentlig i 2018/2019 da Eivind trøblet med ryggen. Etter et par korte sjukmeldingsperioder med innleid arbeidskraft så gjorde Eivind opp status at det ville være klokt å avslutte mjølkeproduksjon. I samarbeid med gode naboer vil det være mulig å skaffe husdyrgjødsel til eng i omløpet slik at den økologiske grønsakproduksjon og kornproduksjon kan videreføres.

– Barna er etablert med familie i Oslo og jeg innser at det ikke er aktuelt at de tar over gården. Interesse og at det passer å ta over er avgjørende. Det er nok eksempler på at odelsloven ikke fungerer. For gården kunne det kanskje vært best å selge den, men vi ønsker å ha arbeid ei stund til. Det oppleves som meningsfylt og nå omsetter vi mesteparten alle grønnsakene lokalt, sier Eivind.

Allsidig, økologisk drift gir god økonomi

Oddveig begynte på gården som 18-åring. Et typisk Skjåkbruk med mjølk og smågrisproduksjon. Eivind, med bakgrunn fra stålindustrien, skaffet seg kompetanse fra Landbrukets brevskole (datidens nettkurs) og ikke minst ved å være åpen, nysgjerrig og delta i produsentmiljøet. Det ble ombygging til løsdrift i grisehuset. Så kom puljetillegg og dobling av konsesjonsgrensa. Det ble kroken på døra for grisen i mindre besetninger. Purketallet i Skjåk er trolig det samme som i 1990, men på svært få hender. Oddveig og Eivind valgte en annen form for utvikling av gården. Gjennom aktivt økomiljø, der ØkoGubrand (den økologiske forsøksringen) spilte en viktig rolle, ble det påfyll av kunnskap. Den gang reiste økobonden på ukes kurs vekk fra hverdagen for å fordype og utvikle seg. Kollegalæring er en god arena for videreutvikling. Potet, korn, grønnsakproduksjon overtok plassen som grisen hadde hatt. Samtidig ble seterdrifta på gården tatt opp igjen. Hver sommer var det flere budeier som ville være setra en eller to uker. Et enkelt opplegg sikret mjølkekvaliteten og det ble levert elitemjølk hver eneste sommer. Eivind forteller og at han aldri har vært redd for å leie inn folk. På den måten har det vært mulig å skaffe seg sjøl handlingsrom for videreutvikling. Økologisk stikklauk ble en nisje, en krevende og vanskelig produksjon. Mjølkeproduksjon var grunnpilaren, og selv om kvota ikke var stor er det et viktig grunnlag for et sjuårig vekstskifte, der eng og grønnfôr inngår i fire av sju år. Og nettopp det med vekstskifte og ikke ta noen snarveger er viktig for friske grønnsaker og lite ugras.

Viktig kampsak for Eivind er å bruke minst mulig innkjøpt kraftfôr og soya spesielt

Fokus på friske dyr

På fjøset har Eivind hatt fokus på friske dyr. God plass, frisk luft og godt fôr, sammen med en lang beitesommer har gitt friske fruktbare dyr. Helt konsentrert vinterkalving med avsining mot kvotefylling på høsten har vært en god tilpassing. Kyrne er drektige når de slippes på utmarksbeite, men er fortsatt tidlig i laktasjonen. En annen viktig kampsak for Eivind er å bruke minst mulig innkjøpt kraftfôr og soya spesielt. Kampen mot antibiotikaresistens er så viktig for humanhelsa, derfor er forebyggende helsearbeid viktig og nødvendig.

Eivind Øvrelid på Søndre Hosar har sammen med kona Oddveig drevet en allsidig matproduksjon basert på mest mulig lokale ressurser.

Trenger samvirke

Samvirke gir trygghet for å få levert varer. Likevel vil Eivind ta opp følgende dilemma …

– Jeg trenger samvirke, men for meg så virker det som samvirke ikke trenger meg. Konsernmodellen er utfordrende. Folk mister engasjement når det blir langt til toppen. Når samvirket må legge ned lønnsomme meieri og slakteri for å sikre lønnsomheten i strategiske prosjekter svikter lojaliteten ute. Det resulterer i at produsentene ser seg om etter andre alternativer for å få levert mjølk og kjøtt. Det vokser og opp små «alternative samvirker» som Gudbrandsdalsmat, Reko-ringene som gir bøndene markedsadgang. I virkeligheten så konkurrerer vi med oss sjøl, men samvirket evner ikke å handtere dette markedet. Sjøl så ringte jeg Nortura engang og spurte om de var interessert gjøkalver (kalver som er tre måneder og mjølk utgjort en stor del av fôret). Svaret var at vi vet det finnes et marked, men at Nortura ikke kunne hjelpe.

– Jeg fant gule sider og ringte hoteller, og i løpet av kort tid hadde jeg solgt dem som hele slakt. Nortura slaktet dem som nisjeslakt, forteller Eivind.

Prisen for industrialiseringen

Eivind er opptatt av det han kaller industrialiseringen av norsk landbruk, med spesialisering av alle produksjoner. Prisen kommer i form av overproduksjon. Kvantumsrabatt og puljetilegg er eksempler på hvordan produsenter med mindre volum staffes både ved kjøp av innsatsfaktorer og salg av produkter. Eivind forteller om at han har lagt merke til et ensidig fokus i media på alle som utvider, leier kvote jord og bygger stort. Det skrives om bekymring for 15- 30 kyrs brukene. For øvrig nevnes ikke de som har under 15...

Engasjement og evne avgjørende

– Jeg mener at er du kreativ så vil det være mulig å få det til også på de små brukene. Disse brukene får sjelden spalteplass. Derfor blir det viktig for de unge at de ikke har et ensidig søkelys på volum, men på muligheter. Selvfølgelig trengs det investeringsstøtte, men det er ikke nok – det er engasjement og evnen til å utnytte lokale ressurser og egen kunnskap som er avgjørende. Likevel er mye en villet politikk, med ensidig fokus på volum. Det vil utarme bygdene. Må all kua over i lausdrift, og må alle kyr mjølkes av en robot, Eivind stiller spørsmålet. Er en trygg på at dyrevelferden er mer ivaretatt i lausdrift, spør Eivind.

Eivind advarer mot ombygginger med minimumsløsninger, kyrne trenger trygge omgivelser, oversikt og mulighet for å komme seg unna.

Så for at andre skal kunne utvide, så må noen gi opp… I påvente av at noen innser at de ikke klarer å realisere et moderne mjølkekufjøs, putter andre inn ammekyr for å stå klar når muligheten byr seg. Dette er kappløpet i norsk mjølkeproduksjon.

Norsk matproduksjon inn i framtida

Eivind vil gjerne poengtere at oppgaven til norsk landbruk er å produsere sunn og trygg mat mest mulig lokalt og bruke ressursene som er tilgjengelig. Mer grønnsaker og korn og reduksjon i inntaket av kjøtt vil være riktig. Det blir viktig for framtidsbonden og legge opp drifta på egen gård slik at det produseres for et framtidsmarked.

Utmarksressursene er et viktig grunnlag for matproduksjon og der er drøvtyggeren uunnværlig, et robust landbruk er når lokale ressurser utnyttes. Hvorfor har vi ikke et eneste veksthus i Skjåk? Kompetanse er et stikkord. Hvorfor bruker ikke flere kompetansen som landbruksrådgivinga har til å videreutvikle gården?

– Jeg vil gjerne poengtere viktigheten av å organisere seg og ikke minst bruke rådgiving.

Bygge stein på stein

Eivind sier at som ung bonde må den nyetablerte bonden bygge stein for stein. Å bygge nytt fjøs investere i nytt driftsapparat er ikke noe en kan forvente å gjøre i de første driftsårene. Selv om renta nå er rekordlav, mulighetene til leasing ligger der og selgerne er pågående så er det viktig å tenke grundig. Eivind anbefaler å bruke tid på finne ut om mjølkeproduksjon virkelig er noe du brenner for. Et mulig omvalg er knapt mulig når forpliktelsene blir store. Han vil og minne om et bruktmarked som absolutt er mulig å benytte seg av. Selv har han satt i stand flere vatningsvogner slik at han slipper å flytte vognene mellom skiftene. Per i dag disponerer gården sju vogner. Smarte valg som sparer tid, er og noe Eivind vil anbefale andre å lete etter. Det handler om å skaffe seg handlingsrom …