Antall branner har gått ned

Vi ser at antall branner i landbruksbygg er gått ned de senere årene. Det er bedre oppfølging blant annet med el-kontroll med varmesøkende kamera og bevisstgjøring om hvor viktig ettersyn og vedlikehold er for å unngå at branner oppstår. Brann­alarmanlegg har også hindret branntilløp i å utvikle seg til en stor brann. Dette er aktive tiltak. Nå vil vi se på passive tiltak som skal gjøre bygget så sikkert som mulig og spesielt om brann oppstår.

Funksjonskrav

Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK 17) og kapittel 11 (Sikkerhet ved brann) har funksjonskrav. For å dokumentere at kravene er oppfylt, kan en enten bruke preaksepterte løsninger som en finner i veilederen til forskriften eller en bruker analytisk brannprosjektering. Til analysene er det nødvendig å benytte simuleringsprogrammer.

Det er viktig at den som prosjekterer et bygg eller en ombygging tenker brannsikkerhet fra første strek. Bygg skal prosjekteres slik at det oppnås tilfredsstillende ­sikkerhet om brann oppstår. Det skal være mulig med effektiv redning av personer og husdyr samt effektiv slokkeinnsats. Samtidig skal bygget plasseres og utformes slik at brann vanskelig kan spre seg til andre bygninger.

Brannklasse

Landbruksbygg med husdyrrom er plassert risikoklasse 2 og med inntil 2 etasjer i brannklasse 1. Med flere etasjer blir det høyere brannklasse. I brannklasse 1 skal bærekonstruksjoner tåle brann i minst 30 minutter før det er fare for at bygget raser sammen. Tre og limtre brenner/forkulles med hastighet på omlag 40 mm i timen. En bjelke på 150 x150 mm som er utsatt for brann på tre sider vil ha et resttverrsnitt på 110 x 130 mm etter 30 minutter brann. Det kan være tilstrekkelig til at bygget står. En planke på 48x198 vil etter 30 minutter brann bare være 8 mm tjukk. Den må brannsikres med ubrennbar isolasjon og kledning om den inngår i en bærende konstruksjon. Stål mister raskt styrken i en brann og må beskyttes for å tåle brann i 30 minutter. Det er unntak når bygget er i ubrennbare materialer.

Brannseksjonsvegg

Et stort fjøs med brannalarmanlegg skal deles med brannseksjonsvegg (mur eller betong) med maks. 1 800 kvadratmeter grunnflate i hver del. Om dette passer dårlig med planløsning og mekaniseringslinjer, er sprinkleranlegg aktuelt. Arealgrensa øker da til 10 000 kvadratmeter. For en hall i en etasje kan røykventilasjon med arealgrense på 4 000 kvadrat­meter være en løsning. Et naturlig ventilasjonsanlegg kan fungere som røykventilasjon.

Brannceller

Foruten oppdeling i brannseksjoner av store bygg skal et bygg også deles inn i brannceller, avhengig av bruk og brannfare. Således skal husdyrrom være egen branncelle. Branncelle­veggen skal hindre en brann ­utenfor husdyrrommet i å brenne gjennom veggen i 60 minutter (30 minutter for husdyrrom mindre enn 300 kvadratmeter). Det er samme krav til dører, luker og ­vinduer som til branncelleveggen. Teknisk rom med el-inntak og ­sikringsskap skal være egen branncelle. Loft skal deles inn i brannceller på maks 400 kvadratmeter. Det er mange branner som har spredd seg på loftet. Branncelleveggene skal også hindre spredning av røyk og branngasser. Branngasser oppstår ved brann og varmen gjør at de sper seg raskt (overtrykk). Når temperaturen blir høy nok, antennes branngassene, og det blir en eksplosiv brann. Det er krav om at ventilasjonsanlegg utformes slik at det ikke kan spre røyk og branngasser.

Evakuering

Med husdyrrom som egen branncelle skal det være tid å evakuere dyrene ut om en brann oppstår utenfor branncellen. Det er gjennomført brannøvelser i fjøs som viser at med god planløsning og dører ut, kan mange dyr drives ut på kort tid. Preakseptert løsning i veilederen til TEK 17, § 11–15 «Tilrettelegging for redning av husdyr» er minst to utganger med netto bredde på minst 1,6 meter og maks avstand til nærmeste utgang 30 meter. For at det skal være mulig å drive dyr fra ulike binger raskt ut, er det viktig at bingeskiller raskt kan åpnes slik at det ikke blir flaskehalser. Det er også viktig at det utenfor bygget er forhold som kan ta hånd om dyra på en sikker måte. For et mjølkekufjøs vil døra til beite, helst med permanent gjerde fram til ­beiteområdet være en foretrukket rømningsdør. For andre rømningsdører er det viktig at det i gårdens beredskapsplan er beskrevet hvordan innhegning eller ledegate til inngjerdet areal raskt kan etableres.

Brannvarslingsanlegg

For at redningsarbeidet kan starte så fort som mulig, er det krav i TEK 17 om brannvarslingsanlegg i alle nye eller ombygde landbruksbygg med husdyrrom. Det er ­viktig at varsling kommer fram til personer som kan starte tiltak umiddelbart. Mattilsynet har ­gjennom holdforskriftene krav til brannvarslingsanlegg også i gamle husdyrbygg med unntak for små besetninger.

Branntegninger

Brannreglene er mer utfyllende enn det som framstilles her, og de bør leses grundig av alle som ­prosjekterer landbruksbygg. Vi mener at det bør utarbeides branntegninger i alle byggeprosjekter. Det vil være en god hjelp når beredskapsplan på gården skal utarbeides/revideres. Branntegninger vil også hjelpe brannvesenet til å få oversikt om en brann oppstår.