Beiteporten tar styringa
220 da innmarksbeite, med en høgdeforskjell på 110 og melkerobot tvang fram tilleggsinvestering
Bratten i Ringsaker i Innlandet
Eli Klausen og Sigurd Raknerud
Kvote 2020 415 000 l
Ytelse: 8300 siste 12 mnd
24 kg kraftfôr per 100 kg EKM
87 MJ grovfôropptak utenom kraftfôr
-
Leveranse mai – august 32- 34 000 liter hver måned
Eli Klausen og Sigurd Raknerud kjøpte i 2019 nabogården, og som en del av kjøpet var det en stor ressurs i form at et innmarksbeiteområde. Beitet ligger rett utenfor fjøsdøra ble da totalt på 220 dekar. Det meste er innmarksbeite, men med noen dyrka områder innimellom. Eli og Sigurd ser på beitet som en svært viktig ressurs, her skal det produseres sommermjølk rimelig og gi et godt påslag på kontoen. I 2018 ble det satt inn robot i løsdriftsfjøset fra 1998, den sommeren fungerte beiting helt greit, da kyrne i perioden med innkjøring fikk gå på beite 6 timer i døgnet. I 2019 derimot, sommeren etter og med kjøp av nabogården åpnet Sigurd fjøsdøra tidlig i håp om å få til en naturlig flyt der beite skulle inngå som en naturlig del av rasjonen. Slik gikk det ikke, kyrne fra nabogården hadde en tendens til å legge seg utenfor den gamle fjøsdøra for å vente på tidligere eier. De hadde lært seg roboten greit, men da sommeren kom tok de i bruk gamle beitevaner. Heller ikke «Sigurd sine kyr» fikk til flyten. Melkefrekvensen stupte og det ble mange hentekyr i motbakke. Da beitesesongen 2019 ble evaluert var ble det bestemt at de skulle bestille beiteport.
Sjelden har Sigurd Raknerud vært så fornøyd etter en investering. Etter at porten ble kjørt igang har den fungert uten teknisk stopp.
Beiteport løste floken
Sigurd, som selv betegner seg som økonomisk motivert får ikke fullrost beiteporten. Han viser gjerne fram porten til yrkesbrødre. Sigurd er helt klar på at det å investere 100 000 i en slik beiteport og dermed få kyrne til å beite 300- 400 FEm sjøl hver eneste dag er helt klart et regnestykke på plussida. Området gjødsles ikke, deles ikke opp i skifter eller pusses. Kyrne går helt opp til 1,2 km for å beite og vann, ja det er det over alt. Inntil høsten 2020 er besetningen økologisk, men nå har Sigurd og familien bestemt seg økonomien i økologisk mjølkeproduksjon er ikke god nok. Det er ikke med no lett hjerte de gir opp for begge gårdene i Bratten har vært drevet økologisk siden 2000. Men når økonomien ikke er bedre enn den er nå vil familien fortsette konvensjonelt.
30 meter fra fjøsdøra sorteres kyrne, de som har kort tid til mjølketillatelse og kyr som nærmer seg kalving styres til det «store ventearealet på 6 da».
Likevel, Sigurd er tydelig på at beiting har kommet for å bli, for så rimelig melk er det ikke mulig å levere på noen annen måte. Kanskje vil han se på muligheten til å gjødsle deler av arealet, og kanskje pløye opp noen av flekkene som er dyrket innimellom. Likevel plantedekket som er i dag er sterkt og tåler tråkk, så han vil tenke seg godt om.
Erfaringsdeling m/korronaavstand om beiting i regi et tverrfaglig prosjekt mellom NLR og Tine
Eventyrlig mjølkefrekvens på tre
Den største effekten er at beiteporten sørger for at de kyrne som er langt ut i laktasjonen mjølkes minst to ganger. Per i dag er det tildeling av kraftfôr bare i roboten og det er ikke noe tildeling av kraftfôr i miks, Sigurd er svært restrektiv med det, han ønsker ikke å sløse med kraftfôr til de som trenger det minst. Med dagens pris på kraftfôr på over 6 kr per Fem så vil han gjerne at mest mulig av fôrrasjoen skal være beite. Da en liten gruppe bønder var der for å se på beiteporten var de strategiske tallene 27 kg mjølk og 25 kg kraftfôr/100 kg mjølk.
Eli og Sigurd har nå bestemt seg for å fortsette konvensjonelt. Dagens kraftfôrpris, sammen med et stort arbeidsomfang der det å gjøre ting til rett tid syns det unge brukerparet er utfordrende. God grovfôravling er avgjørende for økonomien i økologisk mjølkeproduksjon og da må for eksempel møkkjøring times perfekt.