Stemmer godt for kviger 120–300 kg

Målebåndet er testet i ulike sammenhenger, og vektestimat (TG-vekt) beregnet etter brystomfang viser seg å stemme godt for kviger i den mest intensive vekstfasen 120–300 kg (forklaringsgrad på 0.9 som vil si 90 prosent sjanse for at TG-målebåndet viser riktig vekt). Få eller ingen tester er imidlertid gjort på høgdrektige- eller nykalva NRF-kyr. Resultatene i denne artikkelen er hentet fra datasettet som Ann Iren Haugan Schei og Kathrine Hynne samlet inn til sin bacheloroppgave ved Nord Universitet, hvor målet var å se nærmere på denne problemstillingen.

Målinger i to melkeku­besetninger

Data ble hentet inn fra to melkekubesetninger over en periode på fem måneder. Kviger og kyr ble målt og veid ukentlig, en måned før forventet kalvingsdato, og ­tilsvarende periode etter kalving. I tillegg registrerte gårdbrukerne brystomfang og vekt samme dag som kalven ble født, når det var mulig. Dyr som var nært kalving i det registreringsperioden startet og sluttet, fikk færre observa­sjoner. Måling av brystomfang ble utført i det kua stod på vekta. Målebåndet ble strammet med 1 kg trykk, og kontrollert med fjærvekt. Dette for å eliminere avviket mellom to målinger. Tidlig­ere undersøkelser har beregnet et standardavvik på 2,19 cm mellom ulike personer som måler bryst­omfanget på ei ku, når strammingen på målebåndet ikke kontrolleres.

Sammenhengen mellom brystomfang og vekt

Dataene ble sortert etter laktasjonsnummer og gruppert etter drektighetsuke. Målt brystomfang ble kalkulert til kilo vekt ved hjelp av den matematiske formelen brukt på TG-målebåndet. Svaret ble så sammenlignet med de antall kilo kua veide på robotvekta. Enkeltobservasjoner er plottet inn i figur 1. Av trendlinjene i figur 1 kan det ses at eldre kyr veide mer enn førstekalvskyr med samme brystomfang. Eldre kyr hadde systematisk høgere veid vekt enn brystmålvekta (TG-vekt) tilsa både ukene før- og etter ­kalving. Det samme ble registrert på drektige kviger, men her var resultatet motsatt etter kalving.

For mange enkeltmålinger med stort avvik

Trendlinja i figur 1 viser god overensstemmelse mellom veid vekt og brystmålvekt for førstekalvskyr, men mange enkeltobservasjoner har et så stort avvik mellom de to vektestimatene at forklaringsgraden er lav (kviger=0,58 og kyr=0,5). Omregningsformelen som benyttes på TG-målebåndet er med andre ord ikke egnet til å fastsette levendevekta i ukene rett før og rett etter kalving. At målebåndet ga uriktig vekt for denne perioden er ikke et overraskende resultat, siden omregningsformelen i utgangspunktet ble utledet på unge, og insemineringsklare kviger med andre proporsjoner på eksteriøret.

Endring i vekt og brystmål

Faglitteraturen anbefaler at holdet på kua bør være konstant i ukene før kalving. Dette tilrås selv på feite dyr, fordi slanking så seint i drektigheten kan medføre nedsatt leverfunksjon (fettlever) etter ­kalving. Samtidig kreves ekstra energi til fosterutvikling. Ideelt bør kua øke vekta i takt med at fostret vokser, mens holdet bør være uendret.

I denne undersøkelsen ble endring i vekt og brystmål beregnet på samtlige dyr som hadde to påfølgende ukeregistreringer ­(10-17 dyr per uke). Noen dyr måtte fjernes på grunn av mang­lende opplysninger, og det endte opp med få vekt- og brystmål­registreringer på eldre kyr to til fire uker før kalving. Medianverdiene, som utelukker ekstremvarianter, viser at både kvigene og kyrne hadde en ukentlig økning i vekt, og ­delvis også i brystmål. Det ble ikke gjort systematiske holdvurderinger på dyra i dette datamaterialet, men siden brystmålet på eldre kyr øker noe mer enn hva vekta tilsier, er det nærliggende å tro at de kan ha lagt på seg mer kroppsfett enn kvigene.

Brystmålet påvirkes av drektigheten

Mengden fôr i fordøyelseskanalen og nivået av øvrige kroppsvæsker vil påvirke veid vekt i en større grad enn brystomfanget og dermed TG-vekta. Det er en kjent sak at appetitt og dermed fôropptak reduseres drastisk få dager før en fødsel. Hvorvidt en slik appetittsvikt ble fanget opp på målingen uka før kalving er vanskelig å si, ettersom avstanden fra den faste ukentlig måledagen til faktisk ­kalvingsdag kunne variere fra 1–6 dager. Av ovennevnte årsaker vil beregnet vektreduksjon tilknyttet kalving­en, utregnet som differanse i mellommåling i uke -1 til 0, ikke være helt eksakt. Kalving påfører dyra en vektreduksjon tilsvarende kalvens størrelse, mengden med fosterveske, etterbyrden med mere. Her målt til 45 kg og 29 kg for henholdsvis kviger og kyr (medianverdier). På samme tid reduseres brystomfang med vel 1,5 cm. Dette kan tyde på at brystmålet, som tas rett bak ­forbeina til kua, påvirkes av drektigheten, og ikke bare er et resultat av hold- og vektendring på dyret selv.

Brystmålet ned etter kalving

Når kalven er født og kua gjen­opptar sin «normale» appetitt fylles vomma på nytt med fôr. Dette kan være en forklaring på at kua etter kalving bruker kortere tid på å innhente vekttapet enn brystmålet. Førstekalvskyr har lavere fôropptak enn eldre kyr og bruker lengre tid på å øke vekta etter kalving.

Etter kalving vil energibehovet til ei høgtytende melkeku ofte være større enn energiopptaket. I en slik situasjon tærer dyret på kroppens fettreserver. Underhudsfett og muskulatur forsvinner, og kua blir tynnere. Dette skjer gjerne over flere uker. I dette datasettet endres brystmålet til førstekalvs­kyr med negativt fortegn i to påfølgende uker etter kalving for så å bli stabilt. Eldre kyr ble registrert med større og mer langvarig nedgang i brystomfanget. Dette henger trolig sammen med at eldre kyr melker mer og har hatt et større holdtap enn yngre dyr.