Valgte kjørbart fôrbrett
I Østfold bygges fjøs med kjørbart fôrbrett, og Rolf Øyvind Thune i Rakkestad er en av dem som valgte å gjøre det.
Frilansjournalist
er-mys@online.no
Dramstad i Rakkestad kommune i Viken
Rolf Øyvind Thune
Melkekvote på 540 000 liter
Avdrått på 9500 EKM
Aktuell for å ha valgt kjørbart fôrbrett for driftssikkerhet og framtidig valgfrihet
Vi er på gården Dramstad i Rakkestad i Viken. Rolf Øyvind Thune flyttet inn i nytt fjøs i desember 2017. Fjøset er et robotfjøs med kjørbart forbrett. Bygget måler 54 x 25 meter og har 5 meter bredt forbrett. På den brede siden av fôrbrettet er roboten og tre liggebåsrekker og på den andre sinkyr og kalver.
Vært med og bygd før
Rolf Øyvind Thune har robotmelking og besetning med NRF- og jerseykyr.
Dette var andre gang Rolf Øyvind var med å bygge fjøs. Han var ansatt på Tomb landbruksskole og byggeleder da skolen bygde fjøs tilbake i 2003. Den gang ble løsningen fôrstasjon, fôrutlegger og smalt fôrbrett. Når han bygger andre gang er valget annerledes. – Vi hadde spart ca. 250 000 kr på å bygge 3 meter ikke kjørbart fôrbrett. Men vi hadde fått millioninvestering i fôrstasjon i stedet. Nå har vi riktignok valgt en fôrskyver til 160 000 kr. Den gjør jobben på fôrbrettet hver annen time. Ei fullfôrvogn koster også ca. 400–500 000 kr og legger beslag på en traktor, sier Rolf Øyvind.
Kjørtbart fôrbrett ikke dyrere totalt sett
Men med 1 100 dekar korn- og grovfôrareal har rakkestadbonden uansett behov for flere traktorer i våronn/skuronn. En ulempe med fullfôrvogn er at det går mye diesel. Rolf Øyvind tror deres gård årlig bruker 2 500 liter diesel til fullfôring. – En kan regne på mange måter men i sum når en tar med vedlikeholdskostnader til ulike løsninger tror jeg kjørbart fôrbrett kommer godt ut i en sammenligning, sier Rolf Øyvind. Hva den ekstra traktoren koster blir viktig i et slikt regnestykke. Selv har han inntil nå brukt en eldre 75 hk traktor, som nå er erstattet med en noe nyere på over 100 hk. Rolf Øyvind tror flere lett undervurderer vedlikeholdsbehov i enkelte fôringsløsninger.
Rolf Øyvind Thune i Rakkestad i Viken mener kjørbart fôrbrett gir størst sikkerhet samt stor valgfrihet for framtida. Og det er ikke dyrere enn andre utfôringsløsninger.
Driftssikkerhet og framtidig valgfrihet
Driftssikkerhet samt stor frihet til å velge ulike teknologiske løsninger i framtida var viktige for valget på gården i Rakkestad. – Med kjørbart fôrbrett har vi en løsning som fungerer godt også ved strømbrudd og spesielle situasjoner. Og løsningen gir stor fleksibilitet framover. Når du bygger nytt fjøs setter du standard for flere tiår framover, sier Rolf Øyvind.
Han er opptatt av hverdager med faste rutiner. Her passer løsning med fullfôrvogn. – Vi fyller opp fullfôrvogna og fôrer kyrne en gang om dagen. Totalt bruker vi 40 minutter på dette daglig. Vi henter silo i en plansilo og to markstakker. Med fôrstasjon ville det blitt mye kjøring fram og tilbake. Det er ikke gunstig ved dårlig vær. Nå kan vi ta med fôrvogna til markstakken og fylle opp, sier Thune. Logistikken rundt på gården må også vurderes ved valg av løsning. Og mulige løsninger i gamlefjøset kan sette mal for fôring. Hos Thune har de ungdyr i gamlefjøset. Der er det er 4 meter kjørbart fôrbrett. Det går akkurat med fullfôrvogna. – Vi lager en egen fôrblanding til ungdyra hver andre eller tredje dag. Jobben tar under to timer i uka, opplyser Rolf Øyvind. Men han anbefaler minimum 5 meter bredde på fôrbrett hvis du tenker traktor og fullfôrvogn. En mulig fordel med kjørbart fôrbrett og fullfôrvogn opplevde Rolf Øyvind i tørkeåret i 2018. – Grovfôravlingene sviktet og fôringa måtte legges om. Det vil si vi brukte veldig mye luta halm i fôrblandingene, sier Thune. Men det fungerte helt greit å blande opp store mengder halm med fullfôrvogn.