Utvikling i retning miksing og bredere fôrbrett
De som bygger fjøs i dag velger bredde på fôrbrett fra drøyt 2 meter og opp mot 6 meter. Dette kombineres med mange ulike typer utfôringsløsninger, men trenden er miksing og fôrbett med bredde over 2,5 meter.
– De aller fleste som bygger nytt fjøs i dag velger en løsning der det er mulig med automatisk fôring, gjerne kombinert med en fôrmikser. Dette kan bidra til økt fôropptak og fôrutnyttelse, sier Kjetil Lien ansvarlig for «smart fôring» i Fjøssystemer og støttes av Jon Ivar Mælen som er produktsjef i-mek. i Felleskjøpet Agri.
Mange tenker miksing
Økt fokus på utnyttelse av eget grovfôr og redusert bruk av innkjøpt fôr peker også i retning av en form for miksing av fôr. Og trenden forsterket seg i 2018 da dette er en fin måte å blande halm i fôret. Både Kjetil Lien og Jon Ivar Mælen ser at interessen øker for stasjonære blandere som går på strøm og kan fôre automatisk flere ganger i døgnet. Flere planlegger for en slik løsning i framtida. Det mest vanlige er å velge en bredde på forbrettet på rundt 2,5 meter og båndutfôring over fôrbrettet. En del velger litt bredere fôrbrett. Mulige løsninger blir da mer fleksible. – Et fôrbrett på 3,2 meter eller mer gir mulighet for en automatisering med Lely Vector, sier Kjetil. Og det er regionale forskjeller hvordan en bygger fjøsene. – Mitt inntrykk så langt er at det er flere i Rogaland, Trøndelag samt Østfold i Viken som vil ha et noe bredere fôrbrett, legger han til. Noen velger brede kjørbare fôrbrett for traktor (over 4 meter bredde). – Dette er en løsning som er mer vanlig i Rogaland og Østfold, men finnes også andre steder, sier Jon Ivar.
Fôrskyver bør ha en viss bredde på fôrbrett
Brede fôrbrett og fôring med traktor, minilaster eller takutlegger kombineres ofte med en fôrskyver. En fôrskyver bør også ha en viss bredde på fôrbrett for å kunne fungere greit. Dette kan være en god løsning både for de med takutlegger og de som fôrer manuelt en eller to ganger om dagen, er Kjetil og Jon Ivar enige om. Ellers virker alder hos dem som bygger å ha noe å bety for hvilken løsning en velges. – Jo yngre de som bygger er jo mer vanlig er elektrifisering av fôring og dermed smalere fôrbrett, sier Jon Ivar. Årsaken er trolig et miljøaspekt pluss at yngre er mindre redd for tekniske installasjoner. De noe eldre på sin side tenker trolig mer på hva som skjer når ting ikke virker eller strømmen går.
Trend mot bredere fôrbrett
– Selv om flertallet av dem som har bygd de seinere år velger et fôrbrett rundt 2,5 meter, velger flere og flere en noe bredere løsning der for eksempel en Lely Vector kan brukes. Vector gir en fordel for dem som har flere typer dyr i fjøset. Har du kyr, ammekyr og okser kan en Vector skreddersy fôring til hver enkelt gruppe, sier Kjetil. Ellers er det mange forhold som spiller inn ved valg av fôrløsning, Skal en bruke gamlefjøset i tillegg? Har du nok strøm inn i fjøset til en stasjonær mikser? Det kan koste skjorta å oppgradere strøminntak, og enkelte løsninger krever over 100 ampere. Kan du ha 400 volt inn på gården er det en fordel. Da trengs mindre ampere. Takhøyde både over fôrbrett og særlig fôrstasjon har også noe å si. God takhøyde over fôrbrettet gir mulighet til å styre fôret mer riktig. Men også eldre fjøs med lav takhøyde automatiseres fôring. Der kan båndfôring på gulv («bevegelig fôrbrett») også være en løsning. For dem som bygger nytt, pass særlig på at taket er høyt nok der fôrstasjonen en gang i framtida er planlagt. Og både Fjøssystemer og Felleskjøpet anbefaler minimum 2,50 meter som bredde på fôrbrett.