Tema: Bredt eller smalt fôrbrett?

Trefjøs med smalt fôrbrett

Randi Liverud i Indre Østfold bygde nytt isolert trefjøs i 2018. ­Forbrettet måler 2,20 meter og har TKS EasyFeed på skinnebane.

Tekst og foto
Erling Mysen

Frilansjournalist

er-mys@online.no

Kirkerud gård i Indre Østfold kommune i Viken

  • Randi Liverud og Erlend Teig

  • Kvote 390 000 liter (årets produksjon drøyt 300 000 liter)

  • Avdrått: 8 900 EKM

  • Ysteri

Aktuelle for å ha bygd med smalt fôrbrett av hensyn til ysteriet

 

Randi Liverud i Spydeberg i Indre Østfold valgte bygge fjøs med smalt fôrbrett og TKS-fôring på skinnebane.

Vi er på gården Kirkerud i Spydeberg i Indre Østfold. Det er nesten helt stille i fjøset bygd i 2018. Ei lydløs vogn glir over forbrettet og fordeler grovfôr. Randi Liverud og Erlend Teig tok over drifta av hennes hjemgård i 2012, da med melkeproduksjon i fjøs fra 1928. – Vi måtte bygge nytt skulle vi satse på ku og melk. Vi brukte noen år på å finne ut hvor vi ville hen. Det tror jeg er en fordel med en så stor investering. Det er også viktig å reise rundt å se ulike ­løsninger før en tar en beslutning, sier Randi.

Nytt fjøs og ysteri

Løsningen ble nytt robotfjøs i tre og dobling av produksjon. Fjøset har dessuten et påbygg med ysteri der også tankrom og kontor er. I ysteriet er det fra i sommer ­prøvedrift. Selve fjøset måler 48x22 meter. På ene siden av fôrbrettet er kyrne, roboten og 58 liggeplasser på tre rekker. Ungdyr og kalver går på andre siden. – Vi tenkte dyrevelferd og at det var viktigst å gi ­tilstrekkelig plass til kyrne i stedet for bredde på fôrbrettet da vi bygde. Fordi vi har ysteri ønsket vi ikke kjørbart ­f­ôrbrett. Vi vil ha minst mulig sporer i melka. Det er viktig at fôrbrettet holdes så reint som mulig, sier Randi.

De har behandlet gulvet med acrylicon. Det er i seg selv dyrt men gir lang holdbarhet, god hygiene og et forbrett som er lett å holde reint.

Bruker 10–15 minutter på fôring

Dagens fôrløsning er en TKS EasyFeed. Rundballer legges på et matebord og resten går automatisk. De kan gi kraftfôr med ­fôrvogna, og ungdyr får det. Kyrne får kraftfôr i robot pluss i kraftfôrstasjon. TKS-vogna er en relativt rimelig inngangsbillett til automatisk fôring, og den er norskprodusert. – Vi er veldig fornøyd med fôringa. Jobben vi gjør er å legge opp rundballer en gang om dagen med dagens dyretall. Og med smalt fôrbrett spiser dyra nesten helt reint, men vi soper manuelt en gang daglig, forteller Randi.

10 ganger daglig

TKS-vogna går automatisk ca. 10 ganger daglig til melkekyrne. Til ungdyr startes den som regel manuelt. Type grovfôr styres noe med å legge på rundballer fra første-, andre- eller tredjeslåtten. Ungdyr får også noe luta halm. De ruller rundballer med halm inn på forbrettet. Randi kunne kanskje ønsket litt bredere fôrbrett skulle hun bygd om igjen. Med 2,20 meter bredde blir utmatinga slik at TKS-vogna søler litt til ungdyra ved ­fôring til kyrne.

– Slik vi bruker det nå gjør dette ingenting. Men vi kunne unngått dette helt ved å ha 20 cm bredere fôrbrett. Det anbefales av TKS, sier Liverud.

Men fordelen med dagens bredde er at det spises nesten reint. Og fjøset er bygd med store porter og takhøyde slik at fôrløsningen i framtida kan være en fôrmikser der de kan bruke plansilo istedenfor rundballer.