Til Ree 10 måneder gamle

Kvigene kommer til Store Ree når de er ca. 10 måneder gamle. De overføres fra Øyer testingsstasjon i grupper på ca. 10. Vi prøver å holde disse gruppene så stabile som mulig for å gjøre livet rolig og enkelt for kvigene. De starter med embryoproduksjon når de er klare for det. Det vil si når de er store nok og har brunster, og det vil være ved ca. ett års alder. Imidlertid er det store individuelle variasjoner i størrelse og modenhet blant kvigene.

Tre skyllinger pr. kvige

«Standardplanen» for embryoproduksjon innebærer tre skyllinger for hver kvige. I tillegg kan det bli utført OPU (egg hentes ut direkte fra eggstokk) avhengig av individuell vurdering. OPU-teknikken kombineres med IVP-teknikken (egg befruktes og modnes på lab) for å produsere såkalte testrør-embryo.

De tre skyllingene gjøres med fem ukers intervaller. Embryoproduksjonsperioden tar i alt 3,5 til 4 måneder. Før hver embryoskylling må brunsten på kvigene synkroniseres og ca. ti dager etter brunst begynner hormonbehandlingen som skal få mange egg til å ­modnes på eggstokken. Hormonbehandlingen består av to daglige injeksjoner i fire dager. I praksis betyr dette at det hver morgen og kveld settes ei lita sprøyte med ca. 1 milliliter av hormonet FSH (Follikkel Stimulerende Hormon). Behandlingen avsluttes med en sprøyte med prostaglandin ­(hormon) som setter i gang brunsten. Kvigene blir inseminert i brunsten, og etter sju dager kan embryoene som er befruktet og under utvikling skylles ut av børen.

6,3 embryo pr. skylling

Hva er det som kommer ut under skylling? På Store Ree har resultatene på NRF vært i tråd med resultater som er oppnådd internasjonalt ved skylling av Holstein og majoriteten av andre raser. Noen perioder har vært bedre og noen dårligere, og det har vært stor variasjon fra kvige til kvige. Eksterne faktorer har vist seg å være utfordrende for resultatene: for eksempel har vi sett dårligere resultater i varme sommermåneder og ved uheldige fôrskifter. I gjennomsnitt har skyllingene resultert i 6,3 overførbare embryo. Av alle skyllingene er det 12,8 prosent som ikke har gitt ett eneste overførbart embryo.

Ingen normalfordeling av resultatene

Resultatene med et snitt på ca. seks embryo viser ingen normalfordeling slik vi kunne forvente. Dette fremgår tydelig av figuren på forrige side som viser resultatene fra 266 ­skyllinger. Selv om snittet er 6,3 embryo er 0 det resultatet som forekommer oftest. Omtrent 15 prosent av skyllingene gir ett til to embryo. Det er bare 6 prosent av skyllingene som gir snittet på 6 embryo.

Hvorfor er det slik at noen skyllinger er helt mislykket mens andre kan gi mer enn 20 embryo? Som nevnt er det en del eksterne faktorer som kan påvirke resultatene. De vanligste er fôringen og varmestress om sommeren. Tekniske faktorer som hormonbehandling, inseminasjon og sædkvalitet kan selvsagt også ha betydning. Men det viktigste – og det vanskeligste å ha kontroll på – er dyret selv. Det er store variasjoner i hvordan kviger responderer på hormonbehandlinger. Normalt hos ei ku eller kvige vil ei gruppe med små egganlegg (follikler) starte å vokse kort tid etter en brunst. Disse gruppene med voksende egganlegg kommer og går og kalles ­follikkelbølger. Disse bølgene kan ikke observeres fra utsiden, men vil kreve ultralydskanning av eggstokkene eller bestemte hormonanalyser. Bare sluttresultatet av en follkikkelbølge i en brunstsyklus er det vi observerer. Det er når ett av disse egganleggene «slår» de andre og utvikles fram til eggløsning og utløser synlige brunsttegn. I embryoproduksjon vil kviger som har et stort antall follikler i hver follikkelbølge respondere bedre på hormonbehandling og produsere flere embryo.

Ikke-omløpsprosenten for disse overføringene har vært 64,2

Antall follikler er arvelig

Variasjonen fra dyr til dyr kan være fra 8 til 54 follikler pr. bølge. Dess flere, dess bedre for fruktbarheten. Hva er det som bestemmer hvor mange follikler ei ku eller kvige har pr. bølge? Denne egenskapen har middels arvbarhet og er bestemt allerede ved fødsel. Eller for å være mer presis er den delvis bestemt allerede i fosterstadiet. I tillegg til den genetiske bakgrunnen har det blitt vist at for eksempel energiunderskudd eller mastitt hos kua de tre første månedene av drektigheten, som er da eggstokkene til fosteret ­utvikles, vil forårsake reduksjon i antallet follikler i hver bølge.

700 embryo overført

Gjennom disse to årene med drift i kvigefjøset har et vidt spekter av forskjellige individer passert gjennom systemet. Noen suksesshistorier og noen som ikke har vært noen suksess har det blitt. Når dette skrives har mer enn 700 embryo blitt overført ute i vanlige fjøs. Ikke-omløpsprosenten for disse overføringene har vært 64,2 sammenlignet med 68,6 for inseminasjoner utført i samme perioden. Noen okse- og kvigekalver som har blitt født etter disse embryoinnleggene har allerede blitt solgt tilbake til Geno. De vil bli neste generasjon seminokser og embryokviger som skal bringe NRF-avlen videre.