Massivtre og naturlig ventilasjon

Båsfjøset på Skjefstad på Lena er fra 1971. Han og kona Sidsel Andrine Bøe Meyer tok over gården fra hennes foreldre i 2012. Christian var klar på han ville fortsette med ku, og da måtte han bygge nytt fjøs. Resultatet med 55 liggebåser til melkeku og 9 plasser til sinku/velferd på ene siden og binger med plass til 30 kviger på andre siden var klart til å tas i bruk i 2017.

Nyfjøset, som er levert av Fjøssystemer, er bygd i forlengelsen av båsfjøset som er ombygd til fjøs for okser og småkviger. Tre ble valgt som materiale både i vegger (massivtre) og takåser. Stålbuer ble valgt for å unngå stolper. På vegger som er utsatt for mye møkk har det blitt skrudd på plastplater for enklere rengjøring.

Ta i bruk teknologien

Filosofien til Christian er at alt rutinearbeid må automatiseres. Derfor er det robot som melker, fôrer og skraper møkk. Mye kan styres fra kontoret som er plassert med utsikt til kufjøset. Melkeroboten er bevisst plassert unna kontoret for Christian ser ingen grunn til å sitte og se på en robot som melker. Flere kameraer overvåker de ulike fjøsavsnittene, og nå er planen å skifte ut eldre kameraer og få et mer ensartet opplegg. Ca. 12 kameraer er planen for å kunne overvåke alle fjøsavsnitt fra pc, nettbrett eller mobil.

Automatisert fôring

Nyfjøset bygd i forlengelsen av det gamle gjør at kyr, ungdyr og ammeku fôres langs ett fôrbrett på over 100 meter. Ammekyrne har i tillegg tilgang til rundball i fôrkorg i uteområdet. Bruk av minilaster for å kjøre ut fôret var ikke noe alternativ for en med IT-bakgrunn. En Vector fôringsrobot mikser fôret i fôrsentralen i enden av fôrbrettet. Der kan det legges ut 10 rundballer som grabben henter fôr fra. Roboten kan mikse nesten ubegrenset antall rasjoner, og på Skjefstad mikser den ulike blandinger til melkekyrne, ammekyrne, småkvigene, drektige kviger, samt to ulike mikser til oksene og egen oppfôringsmiks fram mot kalving. Det blandes ikke kraftfôr i miksen til melkekyrne fordi Christian vil ha full kontroll på kraftfôropptaket til alle kyrne.

Alt rutinearbeid må automatiseres

Med kapasitet på bare 300–350 kg fôr i mikservogna blir driftsstans og tomt fôrbrett største risikoen med løsningen. Christian har brukt mye tid, og hatt nytte av å ha med seg systemtankegangen fra IT-verdenen, for å definere ruteinnstillingene for roboten i detalj. Roboten er en teknologisk avansert sak med blant annet fire ulike sensorteknologier, så Christian er ikke overrasket over det har vært noen barnesjukdommer og at fintuningen av systemet har vært litt utfordrende. Samtidig er han sikker på at konseptet med å fôre lite men ofte kanskje er hovedårsaken til at avdråtten har gått opp så mye.

Med på fôringsforsøk

Besetningen på Skjefstad er med på et fôringsforsøk i regi av NMBU ved professor Harald Volden. Forsøket går ut på å justere ned kraftfôrmengden med 2 kg i ei gruppe melkekyr på fjøset og sammenligne med ei annen gruppe som opprettholder kraftfôrnivået. Spørsmålet er hvor mye av nedgangen i kraftfôret kua kompenserer med økt grovfôropptak. Resultatene er ikke klare ennå, men Christian røper at det ser ut til at reduksjonen i kraftfôr fører til en liten nedgang i kg melk, men økning i fett og protein slik at nettoeffekten blir marginal.

Beregninger av fôreffektiviteten har blitt gjort, men siden forsøket ikke er ferdig vil ikke Christian si noe mer enn at han tror han havner på 1,7 eller bedre. Mens det i dag brukes 28 kg kraftfôr pr. 100 kg EKM, tror ikke Christian det vil være noe stort problem å komme ned mot 20. Når det gjelder rådgiving på fôringsområdet synes han det blir helt feil å bruke kraftfôr­leverandøren, fordi de som lager kraftfôr selvsagt har interesser knyttet til mest mulig salg. Derfor er det Tine og NLR det kjøpes rådgiving fra.

All flytting skal gjøres av en person

I planleggingen har rettesnora for Christian vært at all flytting av dyr fra fødsel til slakt skal kunne gjøres av en person. I det ombygde båsfjøset er det drivganger bak bingene og det er enkel utlasting av dyr både fra okse- og kufjøset. Kyr og kviger har enkel utgang til beitet som ligger rett ved fjøsdøra. En eneste ting irriterer Christian og det er at kvigene må krysse fôrbrettet når de skal over i ku­­avdelingen en fjorten dagers tid før kalving. Men fra kuavdelingen er det enkelt å flytte dyr til og fra kalvingsbingene og behandlingsbingen. God plass foran melke­robot og at det ikke er støpt ­skillevegg ved enden av dobbeltrekke mot robot er også faktorer som har betydning for dyreflyten.
I starten av beitesesongen stenges kyr med melketillatelse inne foran roboten slik at de melkes før de slipper ut på beite. Smartport som stenger for dyr som ikke har melket seg vurderes på et senere tidspunkt.

Slåttekapasitet med nabosamarbeid

Christian samarbeider med en nabo om grashøstingen. De har investert i 8 meter butterfly og både sprede- og samlerive. Pressingen står de for hver for seg. Opplegget er at de slår 3–400 dekar, tørker utover dagen og presser samme dag på ettermiddag/kveld.

– Jeg har ikke noen tro på at vi skal gå vekk fra rundballer, mener Christian. Med rundballepressing kan vi berge kvalitet mellom to regnbyger og jeg har ikke mye lyst til å ha en Jaguar på 13 tonn utpå et bløtt jorde.

All flytting av dyr fra fødsel til slakt skal kunne gjøres av en person

Stor kapasitet og jord nær gården gir billig grovfôr. Utfordringen er å få slått tidlig nok. Målet er at alt grovfôret skal ha melkekukvalitet og energiinnhold på 90 pluss. Det blir alltid nok ammekufôr selv om en ikke planlegger for det! Christian vil også trekke fram ammoniakkbehandlet halm som et fantastisk produkt. Den vanskelige 18/19-sesongen måtte det brukes både halm og grovfôrerstatter og erfaringen var at 90 prosent av kyrne gikk opp i avdrått. Er strukturinnholdet i rundballene lavt brukes halm aktivt. Til tredjeslåtten er det nesten alltid nødvendig å sette til noe halm.

Tar vare på kalven

Det var dårlig inneklima for kalven i det gamle båsfjøset. Skillevegg mot kufjøset, utvidelse av rommet og ny ventilasjon har sørget for bedre luftkvalitet og det har gitt resultater. Senere har det blitt investert i to Moving floor-binger. Konseptet er at møkk og urin ­fjernes kontinuerlig, slik at kalvene hele tiden har det rent og tørt. Nå er det nesten aldri sjuke kalver lenger.

- Det er bedre å bygge kalv enn å reparere ku, slår Christian fast.

Avl for jur/bein og kjøttfesemin

Christian forteller at han kombinerer en liten ammekubesetning med noe bruksdyrkrysning på de dårligste melkekyrne. Han har allerede brukt angussæd på noen kviger. På melkekyrne har det blitt avlet på jur i mange år, og det er mange pene jur å se i besetningen. I det senere har bein blitt mer vektlagt. I overgangen til nytt fjøs måtte det slaktes ut noen kyr, og betongunderlag krever gode bein og klauver.

Optimalisering

Christian har ikke planer om store investeringer. Nå er det optimalisering som gjelder, og øverst på lista står forbedringer av uteområdet for ammekyrne. Ny ventilasjon i gamlefjøset er under planlegging.Et halmhus for å slippe å pakke strøhalmen står også på ønskelista. Utskifting av kamerautstyr er allerede i gang og for det er viktig å kunne overvåke det som skjer i alle fjøsavsnitt fjøset 24/7 fra hvor som helst.