logoBuskap

Avl
Avl

Over 100 000 NRF-dyr GS-testet

23. april ble merkedag for avlsarbeidet for NRF-dyra, for da passerte antall GS-tester på NRF-dyr 100 000. Genomisk informasjon om hvert enkelt dyr sammen med all informasjon i Kukontrollen er basisen for moderne avlsarbeid.

Geno

Jostein Olaus Holta med kvigekalven som ble nr. 100 000 som har blitt GS-testet. Foto: Privat

Interessen for genotyping av hunndyr har vært stor siden Geno startet opp med dette i 2017. Kvige nr. 628 hos Jostein Olaus Holta fra Strand kommune i Rogaland ble nr. 100 000 til å få det lille grønne merket i øret som sier at hun er GS- testa og dermed har bidratt til den genetiske framgangen.

Kvige fra Ryfylke ble nr. 100 000 som ble genotypa

Jostein kan fortelle at han begynte tidlig å GS-teste de unge dyra i besetningen og vil fortsette med det. Han får da et sant bilde av genetikken i besetninger, sier han, og det blir lettere å sette opp en god avlsplan sammen med råd­giveren. Han prioriterer dyr med godt lynne og er spesielt opptatt av helse og klauvhelse, for melker godt gjør de alle sammen når de har gode avlsverdier, mener han som har rundt 20 årskyr av NRF i besetningen sin. De melker i snitt rundt 9 000 kg melk i året.

Høyere enn foreldre­gjennomsnittet

Egenskapene Jostein vektlegger i sin besetning stemmer godt med resultatene fra genotypingen av kvige nr. 628. Når kalver blir født får de tildelt et foreldregjennomsnitt som avlsverdi. Den sanne avlsverdien til dyret kan variere mye fra foreldregjennomsnittet alt ettersom hvilke gener det har arvet fra foreldrene. Kvige nr. 628 hadde 22 i foreldregjennomsnitt, men resultatet fra genotypingen viser at hun har arvet mye bra fra foreldrene sine og ender på en avlsverdi på 35!

Genotyping

  • Leser av mer enn 50 000 markører på arvematerialet (DNA-et). Informasjonen settes sammen med tilsvarende genotype-informasjon fra andre slektninger og all annen informasjon vi har om dyret i Kukontrollen.

  • Genotyping av mange dyr betyr økt sikkerhet på indeksen for de ulike egenskapene og vi kan selektere sterkere. Slik øker vi den genetiske framgangen på NRF-dyra. Men genotyping må kombineres med data fra Kukontrollen for å beregne en avlsverdi med høyest mulig sikkerhet.

  • Dyr som er genotypet får sikrere avlsverdier, og dette gir et godt grunnlag for avlsplanlegging i egen besetning.

  • Genotyping øker avlsframgangen i populasjonen fordi generasjonsintervallet kortes ned, og en okse kan tas i bruk i semin så snart den er kjønnsmoden.