Målrettet avl resulterte i toppokse
12027 Storflor er en toppokse som er svært populær i mange land, ikke minst i USA, Storbritannia og Italia.
Kommunikasjonssjef i Geno
mb@geno.no
Kilnes i Stjørdal kommune i Trøndelag
Karoline og Odd Magne Storflor
Barna Håkon (15), Hanna Marie (13) og Halvor (10)
Kårfolket Sigrun og Dagfinn og Odd Magnes onkel Kjell Olav Storflor hjelper til i drifta
700 dekar dyrket (430 dekar eid), korn på 170 dekar
Melkekvote på 315 000 liter
20–30 000 liter selges direkte til forbruker
Avdrått på vel 9 000 kg EKM
Årlig kjøttleveranse på 12–15 tonn
Aktuelle som oppdrettere av toppoksen 12027 Storflor
12027 Storflor kommer fra garden Kilnes som ligger i Hegra ikke så langt fra Stjørdalen i Trøndelag. Garden blir drevet av Karoline og Odd Magnar Storflor. De er interessert i avl og benytter Geno avlsplan som styringsverktøy i besetningen. 12027 Storflor ble født 14. desember 2017 og 11819 Onstad er far.
– NRF-kua 937 er mor til Storflor og hun ble født i desember 2015, og har 11078 Gopollen som far og 10540 Eik som morfar, forteller Odd Magne Storflor. – Slik sett så har oksen et godt anegalleri bak seg.
Bevisste prioriteringer bak oksevalg
– Fjøset vårt har løsdrift og robotmelking, så jur, klauver, bein og helse, i tillegg til melk, er egenskaper som settes høyt i vår besetning. Dette var bevisste prioriteringer også da NRF-kua 937 ble inseminert med 11819 Onstad og 12027 Storflor ble til.
– Ser vi på moras førstelaktasjon så var den under gjennomsnittet i besetningen, men hun har hevet seg betraktelig med alderen, og er per nå over middel i både andre og tredje laktasjon. Hun har i tillegg en veldig høy produksjon av fett og protein, med snitt på 5 prosent fett og 3,8 prosent protein, noe som også er over gjennomsnittet i besetningen. I tillegg har hun veldig godt lynne. Hun melker lett med veldig rask nedgivning, kanskje med en anelse lekkasje, antyder Odd Magne Storflor.
God ku å ha
– Dette har vært ei god ku, og etter å ha gitt oss to oksekalver i de første kalvingene, ble den tredje kalven født 1. juledag 2019. Det var en kvigekalv som vi håper skal få ei fin framtid hos oss. Nå er mora til 12027 Storflor altså godt inne i sin tredje laktasjon, og vi håper hun nå igjen har tatt seg kalv og blir klar for sin fjerde laktasjon. Hun er ikke den som viser brunsten best, således har det vært fem insemineringer for å få til de tre første kalvene. Men forhåpentligvis går hun nå med kalv nummer 4 i seg, forteller en optimistisk Odd Magne. – Det er en ting til jeg har lyst å bemerke med henne, og det er gode klauver også, noe som selvsagt er viktig i et løsdriftsfjøs som hos oss.
Løsdrift og robot fra 2012
– Kona mi, Karoline, og jeg overtok familiegården i 2010, forteller Odd Magne videre. – Vi hadde besetningen i båsfjøs fram til nyåret 2012. Da fikk kyr, kviger og kalver flytte inn i nytt løsdriftsfjøs med robotmelking. Oksene blir fortsatt framfôret i gamlefjøset, slik at vi leverer rikelig med både melk og kjøtt her fra gården.
Etter at avlsplanen kom, så har det vært et viktig styringsmiddel for å finne best mulig okse til kviga og kua
– Vi har brukt semin på garden fra tilbudet kom i området her for 50–60 år siden. Tre generasjoner bønder har hele tiden vært lojale og positive til å bruke rasen NRF, og etter at avlsplanen kom, så har det vært et viktig styringsmiddel for å finne best mulig okse til kviga og kua. Det er forresten min onkel, og tidligere rådgiver, Kjell Olav Storflor, som står for avlsplanen hos oss, sier Odd Magne.
Lokalt salg og foredling
– Melkekvoten vår er ca. 315 000 liter, pluss at det de siste årene har blitt brukt en del melk til lokalt salg og foredling. Vi har mål om å øke denne aktiviteten videre, sier han. – Resultatene fra Kukontrollen siste 12 måneder er 8 500 kg melk og vel 9 000 kg EKM pr. ku. Oksene blir slaktet ved ca. 16 måneders alder, og de har siste året hatt 608 gram i daglig tilvekst. FS-tallet har variert fra litt over 70 til 108 de to siste årene, uten andre hjelpemidler enn egne observasjoner og noteringer på brunstkalenderen til Geno. Altså ingen aktivitetsmåler, bare våre egne brunstobservasjoner og brunstkalenderen som har vært hjelpemidler, kan han fortelle.