Videreføring av 2004 prosjektet

I 2004 ble det reist et nytt fjøs i forlengelsen av båsfjøser med 24 liggebåser, mjølkegrav og plass til oppdrettet på andre siden av fôrbrettet. Mjølkerom, smittesluse, og sosialt rom i 2. etasje med utsyn over fjøset. Fôrsentralen ble lagt inn i låven. Etter hvert ble tårnsiloene tatt ut av bruk og erstattet med rundballer og etter hvert en Haru fôrblander på låven. Stølsdrift er en naturlig del av driftsopplegget. Fra 1. juli nyter både kyr og familien det frie livet på stølen som ligger på 1000 meter over havet.

Videreføring av sauehold

Da Per tok over gården i 2016 ble var det aldri noe spørsmål. Saueholdet ble flyttet fra nabogården inn i det ombygde kufjøset i 2004. Per hadde drevet med sau siden 1997, da han startet i som 18-åring. Nabogården var det for øvrig Per sin «gammel­onkel» som drev. Gården ble skilt fra 1945-tallet. Han hadde ingen barn og ønsket at gårdene skulle bli en enhet igjen. I dag er det i overkant av 100 vinterfôra spælsau.

5 millioners prosjekt

Når gården nå skal videreutvikles er målet å få en mer fleksibel arbeidsplass, med lettere reinhold og med et produksjonsomfang der Anne Kari kan jobbe mer hjemme på gården og trappe litt ned på veterinærpraksisen. Fjøset bygges om til 42 liggebåser pluss ekstra plass til kviger over ett år i enden av den nye avdelingen. Området der mjølkegrava er i dag gjøres om til velferdsavdeling med sju plasser. Det blir sjuke-/kalvingsbinge i velferdsavdelinga og en på motsatt side der det i dag går kalv.

Området med betongdekke skjæres ut slik at det blir spalt over hele området. En Gea monoboks mjølkerobot settes inn. Den nye liggebåsavdelingen er videreført inn i området der tårnsiloene var og påbygd i bredden med full kjeller. Per ønsker å ha tre gjødselkjellere med portpumper, dermed vil han ha god kontroll over kvaliteter og mulighet til innblanding av vann i for eksempel en kjeller for spredning på eng. I enden av nybygget er det romslig plass for evakuering av dyr. Den kan og være mulig å bruke i forbindelse med beiting når kvigene er ute på sommerbeite.

I prosjektet ligger og endring av tunløsningen, der veien flyttes slik at det blir bedre plass for større biler. Og ikke minst legge trafikken vekk fra bolighus.

Lokale helter og mest mulig norsk

Anne Kari og Per har hele tiden vært tydelig på at de ville bygge i reisverk. Det var en naturlig utvidelse av 2004-prosjektet. Det lokale byggefirmaet Hallingbygg, en lokal entreprenør på grave­arbeid og Per er selv byggeleder. Riktignok har Per hatt et tett og godt samarbeid med Lasse Torkveen i Tine Rådgiving, som har stått for tegning og prosjektering inkludert tunløsning. På mitt spørsmål om det skrives referater fra byggemøtene, så forteller Per at han har vokst opp med disse karene og vet at de er til å stole på. Det er flere av de samme som var med og bygde i 2004.

Plastplatene på veggene i nybygget er fra Sørbøen Landbruksprodukt som ligger rett ovenfor gården. Platene er i 100 prosent kompakt plast som er basert på gjenbruk.

Det å velge lokalt, kortreist og velge et bygg som er tilpasset tomta gir ekstra motivasjon. Anne Kari og Per har hele tida tenkt at de vil legge premissene sjøl. Når mjølkestallen nå tas ned skal den etter hvert flyttes til et nytt prosjekt på stølen. Stølsdrifta skal videre­føres sammen med robotfjøset. De ser for seg kalving i to puljer, en høst og en vinter/vår. Det vil da fungere godt ved at vinterkalvere har gjort unna høglaktasjonen og høstkalverne går mot avsining.

Lokale ressurser

Per sier at slik de jobber med utvikling så er fokusområdene at de søker å utnytte ressursene som ligger nært. Grunnlaget er 360 dekar dyrket, derav 120 dekar på fjellet (stølen). 400 dekar innmarksbeite som sammen med ­tilgang på frodige utmarksbeiter gjør at kombinasjonen mjølk og sau utnytter ressursene godt. Da driftsplanen for prosjektet skulle settes opp sier Per at planlegger ble positivt overrasket over hvor mye saueholdet bidro med i det totale dekningsbidraget. Selv­følgelig blir det flere arbeidstopper, men flere av arbeidstoppene oppleves som hyggelige familieaktiviteter. Det gode miljøet for sauehold gir mange treffpunkter og det er flere unge som satser.

Tunløsning med det lille ekstra

Her legges det litt ekstra flid. Det blir lagt opp steinmurer i stedet for jordvoll. Det koster nok noe ekstra, men det er en gammel gard som fortjener litt ekstra omtanke og ei varsom hånd der den utvikles gjennom generasjoner og gir både hjem og arbeidsplass gjennom generasjoner.

Kommentar fra byggrådgiver

Prosjektet til Per og Anne Kari har vært veldig spennende og inspirerende. Fra dag én hadde Per klare ­tanker om hva han ønsket å få gjort, noe som gjorde planlegging og tegning til en kort prosess. I ethvert prosjekt vil det alltid være noen spørsmål som melder seg underveis, men ved hjelp av et veldig godt tegneprogram kan man klarere mye allerede på tegnebordet. I programmet har man blant annet mulighet til å se gjennom en 3D-modell av bygget, slik at man får et mer realistisk bilde av fjøset før byggestart. Som tommel­fingerregel sier man at når 10 prosent av den totale byggeprosessen er gjennomført, fra start planlegging til ferdig bygg, har man låst 90 prosent av utgiftene til prosjektet. Dette sier noe om hvor viktig det er med god og nøyaktig planlegging. Dermed kan man si at peng­ene man investerer i planlegging vil kunne være svært kostnadsbesparende på sikt.

Da tegningene var ferdige ble det utarbeidet et kostnadsoverslag, som fungerer som dokumentasjon og grunnlag for søknad til Innovasjon Norge. Kostnads­overslaget er dessuten et godt ­hjelpemiddel når man skal vurdere de innhentede prisene, da man lett kan sammenligne dem med kostnadene fra tidligere Tine-prosjekter.

Så fort lån og støtte var på plass begynte arbeidet med å søke til ­kommunen for å få byggetillatelse. Ål kommune var svært behjelpelig og ­løsningsorientert, noe som førte til kort behandlingstid.

Innovasjon Norge vil kunne komme til å sette krav til ekstern byggeledelse for prosjekter som har en kostnadsramme på fra og med 5 millioner. Dette er og noe Tine gjerne bistår med, og som innebærer alt fra daglig oppfølging og koordinering på byggeplass, møter og referatskriving, og til å ivareta bondens interesser og ansvar.

På lik linje med andre prosjekter vil det også i et slikt prosjekt være mange potensielle fallgruver. Det er fint å kunne stole på sine entreprenører og sine samarbeidspartnere, men man opp­fordres likevel til å skrive møtereferater og ikke minst kontrakter slik at alt er dokumentert dersom det mot for­modning skulle oppstå konflikter. ­Dessverre kan ethvert vennskap og samarbeid gå fyken når det er snakk om penger, men heldigvis har Per bevist at det også kan gå an å bygge et godt fjøs basert på tillit.