Dyrevelferdsindikatoren stoffskifte
I dyrevelferdsindikator er det en delindikator som omhandler stoffskifte. Den består av 11 forskjellige indikatorbidrag.
Delindikator stoffskifte består av bidrag fra 2 sjukdommer (melkefeber og ketose), 3 indikatorbidrag for holdvurdering, 2 for slaktevekter, og 4 for slakteklassifisering.
Stoffskifte
De to stoffskiftesjukdommene er melkefeber og ketose. For begge sjukdommer beregnes at avvik fra landssnittet i 2015 slik som for alle de andre indikatorer. For melkefeber gjøres dette med bakgrunn av antall melkefeberbehandlinger delt på antall kalvinger etter 1. kalving. Dette fordi melkefeber er svært sjelden i første laktasjon. Forekomsten øker med økende laktasjoner, så dersom vi får muligheter til det seinere vil vi også kunne ta hensyn til alderssammensetning i buskapen. Figur 1 viser sannsynligheten for melkefeber i forhold til antall kalvinger.
For ketose beregnes antall tilfeller sett i forhold til antall årskyr. Det er også her en aldersforskjell, men den er ikke så stor som for melkefeber og tas ikke hensyn til i disse beregninger. Forekomsten av behandlinger for ketose er gått drastisk ned de siste åra og er nå lavere enn melkefeber.
Holdvurderinger
Der det finnes holdvurderinger beregnes det et indikatorbidrag i forhold til antall tynne kyr, det vil si kyr med holdpoeng under 2,75. Det beregnes også en indikator for antall kyr som er for feite i forhold til en terskelverdi, holdpoeng over 3,75. Alt beregnes ut fra frekvenser som var gjennomsnitt i 2015. Beregningene gjøres ut fra hvor mange holdvurderinger det er de siste 12 måneder. Det tas også hensyn til en beregning som viser hvor stor variasjon det er i holdet mellom de kyrne som er vurdert hold for. Er det for eksempel mange tynne kyr, samtidig som det er mange feite kyr blir variasjonen stor. Det er altså tre indikatorbidrag for hold, det er for tynne kyr, for feite kyr og for stor variasjon i hold. Det må minst være ti holdvurderinger for å få slik beregning. Nå kan det anføres at holdvurdering da lett kan føre til en negativ verdi. Dette er jo ikke ønskelig når en gjør holdvurderinger for å bedre besetningens status. Derfor er det ønskelig å gi 3 ekstrapoeng for dem som holdvurderer mer enn 10 kyr i løpet av siste 12 måneder. Dersom det ikke er utført tilstrekkelig holdvurdering gis de 0 i indikatorbidrag for disse indikatorbidrag.
Type klasse |
Klasse (gjennomsnitt) |
Indikatorbidrag |
---|---|---|
Slakteklasse |
P – (eller dårligere) |
-1 |
P |
-1 |
|
P + (eller bedre) |
0 |
|
Fettklasse |
1- |
-3 |
1 |
-3 |
|
1+ |
-2,5 |
|
2- |
-2 |
|
2 |
-1 |
|
2+ |
0,5 |
|
3- |
2 |
|
3 |
3 |
|
3+ |
1 |
|
4- |
-0,5 |
|
4 |
-1 |
|
4+ |
-2 |
|
5- |
-2,5 |
|
5 |
-3 |
|
5+ |
-3 |
|
Mangler |
0 |
Slaktevekter
Det gis indikatorbidrag for slaktevekter både for gruppen kyr og gruppen ung ku. Dette beregnes i dag ut fra gjennomsnittlig slaktevekter for disse to gruppene i 2015. Det er svært ønskelig å gjøre disse beregningene rasespesifikke. Så langt har vi ikke hatt ressurser til det, men det kommer så snart de ressursene er på plass. Foreløpig vil derfor lette raser komme dårligere ut enn NRF som er dominerende. Samtidig vil tunge raser komme bedre ut. Så langt må en manuelt ta hensyn til dette når en vurderer disse indikatorbidragene.
Slakteklasser
Det tas også hensyn til klassifisering av slakt. Dette følger gjennomsnittet for buskapens slakt de siste 12 måneder. Og det gis poeng i forhold til klasse. Se tabell 1.
Fettgrupper
På samme måte som slakteklasser gir det poeng for gjennomsnittlig fettklassifisering for de to gruppene i buskapen. Se tabell 1.
Minst 3 dyr i hver gruppe
For alle indikatorbidrag som slaktevekter, slakteklasser og fettgrupper må det være minst 3 dyr i hver gruppe for å få beregnet et indikatorbidrag. Om det ikke finnes så mange dyr vil indikatorbidraget bli satt til 0,0 altså gjennomsnitt for 2015.
Stoffskifte gir signaler om dyra har det bra
En ser at delindikator stoffskifte kan gi mange poengbidrag både på positiv og negativ side. Stoffskifte eller problemer her gir også et godt signal fra dyra om de trives og har det bra. Så det burde være en god indikator for dyrevelferd
Besetningen i figur 1
Besetningen i figur 1 har fått en svært god delindikator for stoffskifte. Den har fått 1,4 for melkefeber og 1,7 for ketose. Selv om besetningen har 2 melkefeber på 65 kalvinger etter 1. laktasjon er dette langt mindre enn landssnittet. Videre er det foretatt 272 holdvurderinger, og disse viser at det er meget jevnt hold i buskapen, svært få tynne kyr under holdpoeng 2,75 noe som gir 2,2 i bidrag og det er svært få feite kyr som gir hele 3 poeng. Det er derfor også lite variasjon i hold noe som gir 1,3 poeng. Dette avspeiler seg også i fettgruppe på slakta kyr og ung ku som begge gir 3 poeng, slaktevektene er omtrent som snittet i landet noe som gir 0,2 og 1,1 poeng for henholdsvis kyr og ung ku. Det er ikke noe minus for slakteklasser. Dette er tydeligvis en besetning med meget god kontroll på stoffskifteproblematikk på fjøset.
Besetningen i figur 2
I denne besetningen er det lite sykdom som gir 0,8 for melkefeber og 1,1 for ketose. Grunnen til at denne buskapen får mindre for 0 ketoser enn forrige besetning er at denne besetningen har færre dyr og dermed er sannsynligheten for å få ketose også mindre. I denne besetningen er det ikke foretatt holdvurdering av 10 kyr eller flere derfor blir indikatorbidraget 0,0 for de tre bidragene for hold. Slaktevektene for kur og ung ku er lavere enn landsgjennomsnittet så derfor gir dette -0,3 og -0,9. Et tall mellom 1 og -1 betyr at de ligger stort sett rundt gjennomsnittet. Slakteklassene for kyr og ung ku har fått -1, noe som betyr at de er klassifisert med dårlig kjøttfylde. For fettgruppering har denne besetningen fått -1,0 for kyr og -2,5 for ung ku. Tallet for fettklassifisering for ung ku er farget rødt fordi den er under -2 og dermed signaliserer at dette er en litt ekstrem verdi som bør sjekkes opp nærmere. Ut fra tallene er med slaktevekter og fettklassifisering er det grunn til å tro at det er magre og tynne kyr, spesielt de yngre kyrne som er slaktet. Det vil derfor være aktuelt å se nærmere på hvorfor det er slik. Er dette en planlagt del av produksjonen, eller er det uhell, eller skyldes det svært magre dyr. I en slik besetning er det aktuelt å vurdere fôring og eller helse. Er det for eksempel parasittproblemer etter som yngre kyr kommer dårligere ut enn eldre, eller har det noe med beiteforhold å gjøre? Dette er det bare en dialog med produsent og en runde på fjøset som kan bidra til å finne ut av. Holdvurdering ville være et godt tiltak i en slik besetning for å komme nærmere en løsning.