Systemet er utviklet i Irland

Her i Norge er det vanlig med mekanisk røring i gjødsla. Det gir møkkskorpe og større muligheter for skadelig gassutvikling. Og ikke minst mye arbeid med det tekniske utstyret hver gang kjelleren skal røres.

Det irske systemet tilfører gjødsla luft gjennom dysene. Det er sinnrikt bygget opp. 24 slanger går ut fra rotasjonsventilen og fordeler luft ut i det godt planlagte nett­verket av rør og 234 dyser på ­kjellergulvet. Dette gjør at hver eneste kvadratmeter er dekket. Rotasjonsventilen styrer lufta ut i slangene og sørger for at alle deler av kjelleren tilføres luft ­seksjonsvis og i forhåndsdefinerte intervaller.

Sparer traktor og arbeid

Jørgen Slettmo er oppriktig glad han valgte denne løsningen.

– Arbeidsmessig er dette lettere for meg. Jeg slipper teknisk røreutstyr jeg må flytte rundt fjøset. Jeg hadde konstruert tre store betongsluser til dette formålet. Jeg slipper å dra på utstyret fra sluse til sluse, og jeg slipper å ha en traktor gående i to dager på hver en «rørerunde».

– Det er nesten for bra til å være sant, sier Jørgen. Jeg beregner strømkostnader på 1 460 kroner pr. år til kompressoren. Jeg slipper å binde opp en traktor som bruke 146 liter diesel for hver rørerunde. Det blir mindre utslipp, lavere kostnader og bedre gjødsel, sier Jørgen.

Kjetil Olsen i Fjøssystemer for­teller at det er gjennomført en rekke forsøk i Irland som viser raskere gjenvekst med gjødsel som er luftmikset. Ifølge han har forsøkene i Irland også vist at gjødsla har økt innhold av plantetilgjengelige næringsstoffer.

Skorpefri gjødsel

Programmeringen sikrer en bobleeffekt i gjødselmassen som er opprørt til enhver tid. Det betyr at alle gjødsellass har samme ­konsistens og samme innhold av næringsstoffer.

– Når jeg kjører gjødsel er jeg ­veldig nøye på spredningen, sier Jørgen. – jeg hater å få lyse trekanter. Det betyr ujevn spredning og at de trekantene gir lavere resultat.

Absolutt rent vann

Slettmo har også leasingavtale med Anolytech. Systemet renser alt vann som benyttes i fjøset. Systemet renser vannet for bakterier. Slettmo ser at drikkekarene nå er blanke og fine til enhver tid. Han trenger ikke rengjøre dem annenhver dag for «film». Det vil også påvirke bakteriebeleggene i alle rør.

– Jeg har synkende bakterietall på «tanklappen» og det er mitt håp at kyrne også drikker mer vann fordi det er godt og helt rent. Jeg håper det slår ut på avdråtten! sier Slettmo. Leasingavtalen innebærer at leverandøren har all ­oppfølging.

Fra 6 til 45 melkekyr

Jørgen overtok etter sin far Per Arne og mor Rita. De to leide 6 kyr inn i sitt nye båsfjøs i 1983 og produserte den gang 70–80 000 liter. Da Jørgen overtok var årsproduksjonen på 121 500 liter.

Bonden, lastebilsjåføren, landbruksmekanikeren og tobarnspappaen sto overfor et valg om å drive i gammelfjøset eller bygge nytt.

– Vi har fått svært god hjelp i denne prosessen. Solfrid Pedersen i Tine jobbet sammen med oss for å kartlegge vårt ressursgrunnlag og potensial. Fjøssystemers Christoffer Skavhaug tegnet fjøset. Vi hadde et grundig samarbeid for å finne ut hvordan dyreflyten og teknologien skulle passe sammen med HMS og driftsøkonomi. Nå har vi fem ­binger langs den ene siden av ­fôrbrettet. Det er plass til sju dyr i hver av dem. De yngste kalvene har den første og deretter flyttes de fra binge til binge nedover rekka til de er voksen nok til å gå inn i melkeproduksjonen. Roboten, kraftfôrautomaten og kubørsten er sentralt plassert. De nyfødte kalvene har sine små båser ved siden av de to sykebingene/kalvingsbingene og til sist har vi to binger for spedkalvene. Gammelfjøset skal vi nytte til kjøttproduksjon.

– Ann Turi Ursin er rådgiveren som jevnlig følger med roboten. Hun har kalibrert den på besetninga og kan når som helst gå inn å justere kraftfôr og melking for hvert dyr fra sitt kontor i Harstad. Det gir god trygghet å ha slike flinke folk bak seg, sier Jørgen.

Totalentreprise

Fjøset er bygget i veggelementer fra BindalLaft og Steinar Myre i Skogn har levert fjøset som totalentreprise. Elektroinstallasjon og rørarbeid kjøpt lokalt. Fjøset er 998 kvadratmeter standard fjøsbygg med spalteplank og full gjødselkjeller.

Rundballene blir kjørt inn på fôrbrettet og ristet løs med en minitraktor uten rundballeriver. Graset høstes med rundballepresse som har 23 kniver. Derfor blir graslengden bare 5 cm lang og det er ikke behov for river. Jørgen sier det er en kjempefordel med det korte graset at dyra ikke drar noe inn på spaltegulvet. Det letter også rengjøringa for skraperoboten.

Klargjort for bandutlegger

Fjøset er bygd og gjort klart til å fôre med overliggende bandut­legger fra en fullfôrblander i enden av fjøset. Det er 13 ledlys i husdyrrommet. Med vanlig lys er 40 lyspunkt normalt i så store rom. Det er også installert «rødt» nattlys med ei hovedlampe og ei rekke langs midten av fjøset. Nattlyset står på fra 21.30 til 05.30 da det dimmes opp. Det gjør at jeg ikke trenger skru av og på lyset om det er nødvendig å gjøre noe arbeid eller gå på ­kontrollrunde midt på natta, sier Jørgen.