Bygde for fôringsrobot, men ….
Fjøset er bygd for Lely Vector, men Lars Lundem i Våler fôrer med en gammel Underhaug avlesservogn pluss en Avant kompaktlaster.
Frilansjournalist
er-mys@online.no
Lundem Søndre i Våler kommune i Viken
Maria Nilsson og Lars Lundem
Melkekvote: 470 00 liter
Avdrått: 9 800 kg EKM
Framfôring av okser i gamlefjøset
Aktuell for å velge kompaktlaster, avlesservogn og fôrskyver framfôr fôringsrobot
Vi er på gården Søndre Lundem i Våler i Viken. Maria Nilsson og Lars Lundem bygde nytt robotfjøs og doblet melkekvota i 2017. Løsningen ble et trefjøs på 50x30 meter med limtrebæring og canadisk ventilasjon. Det vil si et åpent fjøs med isolerte vegg-gardiner. Lars var for øvrig den første med denne typen ventilasjon i Norge og importerte det selv fra Canada. – Det er veldig fint om vinteren. Vi har aldri hatt det kaldere enn pluss 7 i fjøset, forteller Lars.
Testet enkel løsning i nyfjøset
Gamlefjøset rett ved siden av nyfjøset har et stort, høyt rom som nå renoveres til også å være et fôr- og flislager. – Vår plan var en Lely Vector. Vi hadde kontrakt for kjøp liggende klar for signering, forteller Lars.
Men det skjedde noe som gjorde at planene ble lagt på is. – Vi hadde jo allerede investert 12 millioner i nytt fjøs, og hadde også akkurat kjøpt en nabogård. Vi klarte heller ikke finne en fornuftig og rimelig løsning med gamlefjøset slik at vi fikk utnyttet fôringsroboten der, forteller Lars. Egne oksekalver fôres fram i ombygd gamlefjøs. Der brukes en Avant til fôring på et 1,90 m bredt forbrett. Og i nyfjøset ville Lars teste om en enkel løsning fungerte.
Avant, Underhaug og fôrskyver
Fjøset har gjennomkjøring med dører på 3,60 x 3,80 m. Det er tre rekker med liggebåser for kyrne. Til ungdyr er det to båsrekker. – Min kone Maria er veterinær, og vi tenkte veldig dyrevelferd og nok plass til hvert dyr ved bygging. Fôrbrettet ble 3,50 m bredt tilpasset Lely Vector, men i dag hadde jeg trolig bygd 4 meter bredt fôrbrett. Kanskje vi hadde valgt et litt lengre og smalere fjøs med flere eteplasser og to rekker liggebåser? Men tomta passet best til bygget slik det står i dag, forteller Lars.
– I stedet for Vector til halvannen million kjøpte vi en brukt Underhaug avlesservogn til 6 000 kr, forteller Lars. Den fikk påbygd ei plate som legger siloen til siden. Løsningen fungerte. Dette gir rask, enkel og rimelig tildeling av grovfôr. Vi kjører ut fôr på forbrettet en gang pr. dag, forklarer han. Han starter fôrjobben til kyrne med å skyve restene fra gårsdagens fôr over til ungdyrene med en Avant påmontert snøskjær. Deretter fôres silo med underhaugvogna. Lars avslutter fôrjobben i fjøset med å skyve inn fôret til kyrne med Avant’n. Deretter gjør en fôrskyver jobben fram til neste dag.
Nesten 85 prosent grovfôr
Lars bruker nær 85 prosent grovfôr i rasjon til kyrne. Det alle meste er silo eller fersk gras, men det gis også noe sekunda gulrot fra en grønnsaksprodusent. Kraftfor gis sammen med robotmelkinga. – Kanskje blir det en Vector eller lignende løsning i framtida, men jeg vet ikke om det er verdt kronene. Vi har fått til en veldig rimelig og enkel løsning. Forbrettet er noe trangt, men det fungerer. Jeg er veldig glad vi kan kjøre gjennom fjøset med traktor og avlesservogn. Vi har jo traktorer, vi kommer alltid til å ha en Avant og nå har jeg akkurat kjøpt ei ny gammel Underhaugvogn rimelig, sier bonden i Våler. Totalt bruker han rundt en time om dagen til fôring av kyr og okser. Det er samme tid som han brukte på halvparten så mange dyr tidligere.