Beiteskader etter hjortebeiting på eng
I Møre og Romsdal er det etablert et prosjekt for registreringe av beiteskader etter hjort.
1. års eng i Aure kommune på Nordmøre hvor grindene ble satt opp i gjenlegget i 2019. Bildet ble tatt 22. april i år og viser at enga er helt snaugnaga helt inntil grindene. Hjorten hadde holdt til i området hele vinteren og våren. Da er det tøft å være ung timotei!.
De fleste nyter godt av en stor hjortestamme, mens noen få tar kostnaden dette medfører. Landbruk Nordvest får stadig henvendelser fra fortvilte bønder som har store flokker med hjort gående på dyrkamarka. Dyktige bønder som fornyer og driver jorda godt blir ekstra belasta med beiteskader da hjorten velger den beste enga.
Store økonomiske tap
Beiteskadene som hjorten gjør på innmark påfører bønder store økonomiske tap. Dagens struktur i landbruket gjør at langt færre bønder får langt større skader enn før. Mange gir tilbakemelding om at de kvier seg for å fornye enga da hjorten gjør aller mest skade i gjenlegg og ung timoteieng. Det store hjorteproblemet gjør at mange kvier seg for bruksutbygging da de vet de vil få problemer med å produsere nok fôr til egne dyr.
Prosjekt
På initiativ og i samarbeid med lokale bondelag og Møre og Romsdal bondelag ble det derfor utarbeida en prosjektsøknad for å kunne foreta ei registrering av hjortebeiting rundt om i Møre og Romsdal for å få bedre dokumentasjon på hvor store beiteskadene er. Fylkesmannen i Møre og Romsdal støtta oss det første året vi gjorde registreringer og vi har søkt fylkeskommunen om midler til å fortsette i to år til.
Formålet med prosjektet er å bedre dokumentere hjortebeiteskader på dyrka mark, samt foreslå konkrete tiltak for å bedre ivareta landbruksinteressene i hjorteforvaltningen.
Figur. Resultater fra eng i 2019: Inngjerda ruter = 100 prosent avling. Søylene viser avlinga utenfor inngjerdinga i prosent av avlinga på inngjerda ruter.
30 beiteregistreringsfelt
Det ble etablert 30 beiteregistreringsfelt hos 15 feltverter i hele fylket. Hos hver feltvert blir ett felt etablert i gjenlegg, og ett felt i etablert eng. På hvert felt blir et lite areal gjerda inne med anleggsgrinder (tre grinder i trekant). Høsteruter på 0,5 x 0,5 meter – både innenfor og utenfor gjerdet. Gjerdene skal stå kontinuerlig i heile forsøksperioden. Registreringer blir gjort rett før bondens slått to ganger per vekstsesong i tre år.
Det understrekes at dette er registreringer, ikke forsøksfelt, men vi mener likevel vi vil få god indikasjon på hvor store beiteskadene er rundt om i fylket.
Støtte fra bondelag og kommuner
Lokale bondelag og kommuner rundt om har fatta interesse for registreringene og har lokalt innvilga midler til å gjennomføre flere registreringer i tillegg til de som var planlagt i hovedprosjektet. Disse registreringene vil bli foretatt på samme måte som resten, det er lokale rådgivere i Landbruk Nordvest som utfører arbeidet.
Figuren viser de foreløpige resultatene fra registreringa i eng i 2019. Dette resultatet ble presentert for medlemmene våre på vinterens medlemsmøter. Mange uttrykker stor glede over at vi tar tak i problemstillinga da de ofte føler seg motarbeida lokalt av grunneiere som ønsker en stor hjortestamme å jakte på. Dette er grunneiere som ikke driver jorda sjøl, men som leier ut til jorda til aktive bønder.
20 prosent avlingstap
Resultata for 2019 viser altså et avlingstap i snitt på om lag 20 prosent. Det høres kanskje ikke så mye ut, men hvis du har 300 dekar eng og et avlingstap på 20 prosent så er faktisk det ganske mye grovfôr. Hvis vi leker litt med tall så kan vi ta utgangspunkt i ei avling på 615 FEm pr. dekar for eng i Møre og Romsdal (hentet fra avlingsundersøkelsen Landbruk Norvest gjennomførte i 2016 sammen med Nibio). Et avlingstap på 20 prosent tilsvarer da 123 FEm. Hvis en tenker at dette grovfôret må erstattes og det til en pris på eksempelvis kr 2,50 pr. fôrenhet betyr det en kostnad på rundt kr 300 pr. dekar. Hvis vi tar utgangspunkt i at dette gjelder for 300 dekar som i dette eksemplet så snakker vi om et tap, eller kostnad på 90 000 kroner!
En stor forsøksserie på Vestlandet fra 2000–2004 viste et snitt avlingstap for tre engår på 300 FEm pr. dekar og år. Gamle forsøksresultater lokalt fra 1990-tallet viste at avlingstapet i snitt var om lag 30 prosent.
Fører til mindre fornying av eng
Vår største bekymring er at bønder kvier seg for å fornye enga da de vet at hjorten gjør stor skade i gjenlegget og at det derfor er vanskelig å få etablert ei ny eng. Spesielt hardt går det ut over timoteien. Resultatet er at gjenlegga blir dårlige, mye ugras og lite timotei. Vi råder bønder til å så blandinger med beitegras som tåler hjortebeitinga bedre, men det blir likevel tap av avling. Det er derfor mye gammel eng rundt om i mange kommuner. Bønder ser det ikke hensiktsmessig å fornye enga.
Det ble derfor anlagt registreringsfelt i gjenlegg rundt om i fylket og vi vil følge disse over tre år. Resultatet fra disse felta vil vi gjerne få komme tilbake til når vi ser hvordan førsteårsenga blir.