Lavere avdrått kan være gunstig

Fokus på mjølkeproduksjon i store enheter med høy avdrått og stor andel kraftfôr har ført til nedgang i bruk av utmarksbeite. Fra å være basert på en ressurs det er mye av, grovfôr og beite, er norsk matproduksjon i dag for en stor del basert på kraftfôr som ifølge Tine består av cirka 50 prosent importerte råvarer. Hele 80 prosent av avdråttsøkningen er for­årsaket av større andel kraftfôr.

Mål om lavere avdrått vil kunne være gunstig siden mjølkevolumet framover må reduseres med rundt 100 millioner liter. Årsaken er at Jarlsbergosteksporten fases ut og forbruket av meieriprodukter synker, noe som kan innebære en reduksjon per produsent på opptil 10–12 prosent. En mulig løsning på dette kan være å redusere avdråtten per ku ved lavere kraftfôrandel, høyere grovfôrandel med god kvalitet og mer beitebruk. Mer beitebasert drift bedrer mjølkas fettsyresammensetning og øker innhold av E-vitamin. En slik produksjon kan derfor åpne for satsing på markedsføring av mjølk av høyere kvalitet produsert på utmarksbeite med bedre velferd for mjølkekua.

Situasjonen er en litt annen nå på grunn av korona-krisa. Økt etterspørsel etter mjølk og utsatt oppstart ved Tines anlegg i Irland har ført til at kvotene er satt opp med 10 prosent poeng. Det er knyttet usikkerhet til hva som vil skje når denne situasjonen er over, men på sikt vil det være realistisk at produksjonen må ned.

Mål om lavere avdrått vil kunne gjøre det mer realistisk å benytte utmarksbeite til kyr i laktasjon og frigjøre areal til dyrking av norske råvarer til kraftfôr og menneskemat. Det vil også medføre behov for flere årskyr totalt sett, som kan øke potensialet for kjøttproduksjon fra kombinasjonsdrift. Dette vil trolig gi lavere utslipp av klimagasser sammenlignet med spesialisert produksjon.

45 prosent av det norske landare­alet er utmark med så god beitekvalitet at den gir tilvekst hos beitedyrene

Stort potensial i utmarka

Cirka 45 prosent av det norske landarealet er utmark med så god beitekvalitet at den gir tilvekst hos beitedyrene, ifølge Nibios «Arealregnskap for utmark». Av tilgjengelig utmarksbeite i Norge er det i snitt 11 prosent svært godt beite, 41 prosent godt beite og 48 prosent mindre godt beite. Kvaliteten er best i Troms og dårligst i Agder-fylkene. Det er store variasjoner i de ulike fylkene. Det er også store variasjoner i utnyttelsesgrad på fylkesnivå. Størst utnyttelse av utmarksbeite i dag er det i Agder, Oppland og ­Hordaland og minst i Troms og Finnmark. Troms er fylket med mest ledig beitekapasitet, og ­fylket med desidert høyest andel svært godt beite. Lavest tilgjengelig beitekapasitet er det i Hordaland og Finnmark.

Uutnyttet fôrressurs på 1,7 milliarder

Fôrbehovet på utmarksbeite er høyst sannsynlig større enn norm, siden beitende dyr beveger seg mer. Storfe kan finne opptil 7–8 FEm/dag på utmarksbeite, men det varierer mye og forutsetter at de har store nok områder å ferdes på. Det er estimert at rundt 800 millioner FEm kan høstes fra praktisk nyttbar utmark.

I 2018 høstet husdyr 300 millioner FEm, som med en pris på 3,50 kr/ FEm utgjør fôr for cirka 1 milliard kr/år. Det innebærer en potensiell uutnyttet fôrressurs med en verdi på rundt 1,7 milliarder kroner.

Hvor mye av tilgjengelig utmarksfôr som i praksis kan utnyttes av storfe er avhengig av beitekvaliteten, siden valg av beiteplanter varierer noe mellom de ulike ­husdyra, og av hvor mange andre husdyr og vilt som beiter i om­­rådet. Ifølge Nibio, har norske bygder gode vilkår for å utvikle et godt utmarksbasert landbruk fordi fôruttaket fra norsk mark kan dobles ut fra dagens bruk.

Bedre utnytting ved sambeite

Utmarksbeite kan ifølge Nibio ­drives med godt resultat ved å tilpasse driften til de lokale natur­vilkårene. Samlet beitekapasitet for landet vurdert ut fra plante­dekket er beregnet til cirka 8 millioner saueenheter eller 1,6 millioner storfeenheter. Hvor mange flere storfe som kan slippes på utmarksbeite vil variere fra sted til sted avhengig av beitets kapasitet og andelen andre beitedyr, inkludert vilt. Målsettinga bør være å optimalisere beiteuttak i forhold til avdrått og produktivitet, men også samtidig ta vare på beitegrunnlag og biologisk mangfold over tid. Estimert gjennomsnittlig avling fra utmarksbeite er på 10–50 FEm/dekar, noe som kan gi en pekepinn på antallet dyr som kan slippes per dekar.

Beiting med to eller flere dyreslag gir bedre utnytting av et beite­område, fordi de velger ulike beite­planter og beitesteder. Storfe er mindre selektiv og snaubeiter ikke så sterkt som sau. For storfe er gras- og urterike vegetasjonstyper samt halvgras og lauv viktige, men også myr og sump med fast grunn. Derfor har storfe størst nyttbart areal i lavlandet.

Ytelse på utmarksbeite

Sinkyr og ungdyr kan få dekket sitt fôrbehov dersom beitekvaliteten er god og de har stort nok beiteområde. De kan imidlertid ha behov for tilleggsfôring i form av grovfôr utover i beitesesongen siden mengden beiteplanter avtar utover høsten.

Kyr i laktasjon trenger tilleggsfôring tilpasset mjølkeytelsen. Dette kan være en kombinasjon av grovfôr og kraftfôr eller bare grovfôr. Andelen tilleggsfôr som er nødvendig varierer avhengig av avdråttsmål, tidspunkt for kalving, kvaliteten på beitet og om ut­­markarealets beitekapasitet ­overholdes. Ut fra fôrbehov og beregnet mulig fôropptak på godt utmarksbeite er det realistisk at kyr i laktasjon kan hente deler av sitt fôrbehov i utmark, spesielt dersom avdråtten går ned.

Estimert gjennomsnittlig avling fra utmarksbeite er på 10–50 FEm/dekar

Behov for forskning

Ifølge jordbruksmeldingen som kom i 2017 er det et mål å utnytte ressursene i utmark bedre enn i dag. Kartleggingen vår viser at det er fullt mulig for NRF-kua å bidra til dette. Det er imidlertid behov for mer kunnskap om gjennom­føring, spesielt for kyr i laktasjon. Utfordringer kan for eksempel være lang avstand mellom fjøs og utmark og behov for hyppigere ­tilsyn. Rov­vilttap er et minimalt problem for storfe, men bør allikevel tas med i vurderingen. Det vil også kunne medføre lavere mjølke­ytelse og ­dermed mindre inntekter. For å opprettholde dekningsbidraget i mjølkeproduksjonen vil landbrukspolitiske tiltak kunne være nødv­endig. Økt tilskudd og/eller merpris per liter mjølk kan bidra til at flere bønder velger å utnytte utmarks­ressursene.

Holdning viktigste faktor

Ifølge Nibio er en positiv holdning til beite hos bøndene den viktigste faktoren for å få beitebruk til å ­f­ungere. Det vises til at kunnskapsutveksling mellom bønder om praktiske løsninger for beitebruk samt positiv holdning fra rådgivere og forvaltning vil kunne være gunstig i denne sammenhengen. Med alle fordelene ved utmarksbeite bør det være et mål at en større andel av NRF-storfeet slippes i utmarka, både ungdyr, sinkyr og mjølkekyr. Vi oppfordrer derfor næringa til å ­stimulere til økt forskning og sam­arbeid med mjølkeprodusentene, for å finne fram til gode og praktiske driftsopplegg som fremmer økt utnytting av utmark.

Referanser fås ved kontakt med forfatter.