Plan for beitingen

Før man setter i gang med beiting må man gjøre seg opp en mening om hvordan man vil styre kyrnes bruk av det. Man har i utgangspunktet tre hovedvarianter av beitesystemer: kontinuerlig beiting, skiftebeiting og stripebeiting.

Kontinuerlig beiting

Dette er en beitemetode der dyra går på det samme arealet hele beitesesongen. Graset får dermed ikke hvile. Kontinuerlig beiting blir oftest praktisert på naturlige ­beiter (utmarksbeiter), men blir også brukt på dyrka, mer ekstensivt nytta innmarksbeiter/kulturbeiter. Utnyttelsen av graset er for melkekyr typisk 20–40 prosent lavere enn det man kan oppnå ved skiftebeiting. Derfor krever metoden større areal enn andre beitemetoder. Det er avgjørende å starte beitingen tidlig om våren for å holde grashøyden nede. Jo større areal pr. dyr, jo tidligere bør dyra slippes på beitet. Andelen gammelt gras og strå vil ofte øke utover beitesesongen, og selv om metoden gir godt beite på forsommeren bør man etter 1–2 måneder begynne å tenke på tilleggsfôring. Metoden egner seg best til sinkyr og kviger som har lavere energibehov enn det ­melkekyr i produksjon har.

Regulert kontinuerlig beiting

Spesielt for melkende kyr vil det være hensiktsmessig å endre ­arealet og/eller dyretallet i løpet av beitesesongen for å kompensere for redusert grasvekst og -kvalitet utover sommeren. Dette kalles regulert kontinuerlig beiting. Målet er å hele tiden holde beitegraset kort slik at man unngår overvokst gras. Regulering av areal kan praktisk sett gjøres ved å ta en slått på deler av arealet, før det innlemmes i beitet lenger ut på sommeren. Dersom regulert kontinuerlig beiting brukes til melkekyr er det viktig å følge nøye med på grashøyden og melkeytelsen, og eventuelt benytte tilleggsfôring ved behov.

Skiftebeiting

Skiftebeiting betyr at man deler opp det totale arealet man har til beiting opp i flere deler (som ­kalles skifter), atskilt med gjerder. Kyrne går da x antall dager på det ene skiftet og spiser graset der, før dette skiftet stenges slik at graset kan hvile og vokse opp igjen mens kyrne går på de andre skiftene. Det finnes ingen regel om hvor mange skifter arealet skal deles opp i. De praktiske forholda på den enkelte gård er det som legger føringer for hva som er praktisk og hensiktsmessig. ­Skiftebeiting innebærer i teorien at kyrne får tilgang til bare det ­arealet hvor graset er vokst opp til optimal beitelengde. Resten av arealet får fred fra kyrne, med ro til å vokse opp på nytt.

For å få full uttelling for fordelene, bør et skifte som er ferdigbeita umiddelbart kjøres over med ­beitepusser for å fjerne vrakgras for deretter å gjødsles og få ro til å vokse opp igjen. Beitepussing vil også hindre at ugras som kyrne ikke liker får sette frø og spre seg ukontrollert over beitet. Dersom det er vanskelig å dele beitet opp i mer enn 3 skifter vil en ha ­ulempen med at opptaket av beitegras varierer mye fra dag til dag gjennom hele beitesesongen fordi kyrne må gå mer enn 4 dager på samme skifte før de kan slippes inn på neste. Graset trenger minimum 2–3 uker for å vokse opp til rett høyde for ny beiterunde. Den store variasjonen i beiteopptak på dag 1 og dag 4–5 på samme skifte vil som oftest være svært uheldig for høytytende kyr, og er kanskje hovedårsaken til at mange synes det er vanskelig å få kyrne til å holde en stabil høy ytelse i beiteperioden.

Kyrnes motivasjon for å komme inn på et nytt og bedre beite er altså motoren som sikrer at roboten får tilstrekkelig med besøk.

Fordeler med skiftebeiting

• Gir bedre utnyttelsesgrad av graset og mindre kvalitets­nedgang på det utover sommer/høst enn kontinuerlig beite.

• Lettere å unngå fall i ytelsen

Ulemper med skiftebeiting

• Mer arbeidskrevende og kostbart enn et kontinuerlig beite, i og med at det må gjerdes rundt hvert enkelt skifte og ikke bare rundt hele arealet

• Krever flere punkter for vann­forsyning

Forutsetninger for skiftebeiting:

• Praktisk mulig å dele gårdens beiteareal opp i passelige skiftestørrelser.

• God håndtering gjennom sommeren, kyrne slippes på et skifte når graset er 14–17 cm langt, tas av igjen når graset er beita ned til 5–6 cm høyde. Varierende vær og grasvekst på tidlig sommer sammenligna med seint i sesongen gjør det ikke så lett å få til i praksis bestandig.

• Veldig viktig å være tidlig nok ute med avbeiting på våren, mens kyrne vil ha behov for økende mengde tilleggsfôr utover seinsommer/høst dersom ikke beitearealet kan økes for å kompensere for nedgangen i grasvekst utover sesongen.

  

ABC beiting

ABC-beiting er en variant av skiftebeiting, og kan være en måte å få til å kombinere høy andel beitegras i rasjonen til kyrne med robotmelking. Det går ut på at beitet deles i tre seksjoner, der hver seksjon igjen deles inn i flere små skifter. Det er montert beiteport i et sentralt veikryss som er programmert til at dyra får tilgang til et nytt skifte tre ganger per døgn, og eventuelt må gå via roboten og bli melket dersom de har melketillatelse. ­Kyrnes motivasjon for å komme inn på et nytt og bedre beite er altså motoren som sikrer at roboten får tilstrekkelig med besøk.

Variasjon i vær og grasvekst gjør at man heller ikke med et slikt system kan overlate alt til automatikken, en må hele tiden følge med og regulere enten skifte­størrelser eller tider kyrne slippes over til neste skifte. De som praktiserer ABC-beiting i Norge følger irske normer med 12–14 cm graslengde ved start avbeiting og ca. 4 cm ved slutt avbeiting.

AB-beiting er mye likt som ABC-­beiting, men med to beiteskift i døgnet. Brukes i besetninger uten robot, har i Norge også blitt praktisert i enkelte robotbesetninger.

Drikkekar kan med fordel plasseres langs disse veiene

Stripebeiting

Stripebeiting betyr at kyrne går på et beite der de får et lite tilskudd av nytt beite for hver gang de slipper ut på stykket. Det skjer vanligvis ved at en gjerdestreng flyttes og tilgjengeliggjør litt mer gras for hver avbeiting, og det kombineres enten med et kontinuerlig beite eller et skiftebeite-system. Kyrne trenger jo et større areal å bevege seg på enn akkurat ‘stripa’ med nytt gras de får tilbudt ved hver avbeiting.

Fordeler med stripebeiting:

• Det at kyrne forventer å finne nytt gras vil som oftest øke interessa for å gå ut på beite, sammenligna med om de forventer å finne det samme gamle utplukka beiteområdet de var ute på sist.

• Gir jevnere beiteopptak, og dermed lettere å regulere fôrrasjon/unngå ytelsesdropp enn et reint skiftebeitesystem hvor kyrne møter stor forskjell på gras­kvalitet og -mengde på første og siste dag de skal ut på det samme skiftet.

• Høyere utnyttelse av beitegraset ved at kyrne får det porsjonert ut og derved reduserer andelen gras som bare blir tråkka og skiti ned i stedet for å bli spist.

Ulemper ved stripebeiting:

• Arbeidet med å flytte gjerdestrengen

• Stor tråkkbelastning på arealet som stripebeites. På forsommeren går grasutviklinga veldig fort – hvis en er for ‘gjerrig’ med tildeling av nye beitestriper for hver dag blir graset alt for ­gammelt og utvokst før kyrne får sjansen til å ete det.

Forutsetninger for stripebeiting:

• God grastorv/tråkksterk mark/ett-årig grønnfôrvekst på stripebeitet er fordelaktig

• Brei nok gras-stripe til at alle kyrne kan stå og ete der sam­tidig. Dersom stripa er lang og smal blir det bedre utnyttelse av det nye beitegraset enn dersom det er en kort stripe og flere meters ‘dybde’ der mer gras ikke blir utnytta på grunn av tråkk og skit.

• Egner seg ikke så godt for ­kulturbeite, hvor det er mye lavere grasavling per dekar

Viktige faktorer for å lykkes med beiteopplegget

Vær forberedt på at alt ikke ­kommer til å gå akkurat slik du har planlagt. Hva gjør du da?

God planlegging av hvor stort areal som trengs og hyppig ­estimering av tilgjengelig grasmengde er ­viktig. Må noe slås, må det fôres med mer tilleggsfôr? Det aller viktigste er nok å komme i gang med beitesesongen tidlig. I Irland tar de sikte på å slippe på dyra 3–4 uker før beitesesongen starter, slik at alle skiftene er beitet av en gang før beitesesongen er i gang. Dette er en av de viktigste faktorene for å lykkes med ABC-beiting; når hovedsesongen for beiting starter vil noen av ­skiftene være klar for ny avbeiting, mens andre er nylig nedbeita. Det fôres da surfôr i tillegg i denne perioden, noe som også er en ­fordel med tanke på å gi kyrne en myk overgang fra ­surfôr til ferskt gras.

Gode veier med drikkekar

Bruk tid på å lage gode veier! De bør være brede nok til at to kyr kan passere hverandre, og ha en overflate som er behagelig å gå på og som ikke blir et gjørmehull om regnet høljer ned. Drikkekar kan med fordel plasseres langs disse veiene da det er lite praktisk med drikkekar på hver lille teig. Spesielt robotbesetninger lar ofte være å sette opp drikkeposter på/ved beitene for å få kyrne inn til fjøs og gjennom robot for å drikke. Erfaringa kan godt være at antall melkinger i døgnet holder seg noe høyere enn dersom kyrne hadde fått drikke ute, men det kan lett komme en usynlig ­kostnad i form av at total melkeproduksjon blir lavere når det blir for tungvint for kua å få drikke. Dagsproduksjonen er bestemt av liter per ­melking x antall melking­er, ikke bare antall melkinger.

Med ønske om en god beitesesong!