Teste avdråttsevnen allerede hos oksekalven

Buskap og avdrått nr. 2 i 1970 var det ­tanker om å slippe å vente til resultater av avkomsgranskingen for å fastslå oksene avlsverdi for melk. – Kommer vi så langt, kan vi teste avdråttsevnen allerede hos oksekalvene, skriver Svein Overskott. Og han fortsetter: – Kanskje kan vi gjøre det like ­sikkert som med et kontrollår på døtrene. I dag må vi vente 3–4 år før vi kan registreremjølkeav­dråtten til døtrene etter oksene. Kunne vi spare inn den tiden, ville det bety vesentlig ­raskere avlsmessig framgang.

Nå var dette flere tiår før noen hadde hørt om begreper som GS og genomisk testing. Professor Harald Skjervold, som er intervjuet i artikkelen, sier det handler om å ta i bruk biokjemien i avlsopplegget, for å trenge inn i mekanismene som bestemmer at individer skal oppføre seg forskjellig.– Dette er fram­tiden avls-lære, slår Skjervold fast. Det framgår at det var forsknings­prosjekter i gang både nasjonalt og i Norden, og det virker som en særlig var opptatt av hormonenes rolle for melkeproduksjonsevnen. Det refereres til prosjekt med analyse av hormonet tyroksin og da spesielt sammenhenger mellom nedbrytingen av hormonet og døtrenes ­melkeproduksjonsevne.