Ta vare på kjøttfekalven
Kjøttfebonden Øyvind Nordrum kommer med sine råd om hvordan kalven skal tas vare på den første tiden.
Det du trenger når kua skal kalve: Ei kalvehytte om kalven blir kald eller har et helseproblem. Sondeflaske, jod, plastflasker og kalvepasta. To bøtter med lokk på til å fylle med varmt vann. Råmjølka ligger i fryseren.
Det er kalving og vår i lufta. Det er nå du skal bruke tid på å ta vare på kjøttfekalvene dine, døgnet rundt i 2–3 måneder. Her kommer noen tips fra en bonde som har drevet med kjøttfe i over 10 år. Noe har jeg lært av andre og noe har jeg lært gjennom erfaring.
Råmjølk i fryseren
Du må sørge for å ha råmjølk i fryseren din. Når du trenger råmjølk tar du råmjølksflaskene (jeg bruker 1,5 liters brusflasker) i et spann med varmt vann med lokk på. Etter en stund er kanskje halvparten av mjølka tint, da kan du ha det over i to halvlitersflasker som du nå har over i varmt vann, i en bøtte med lokk på. Det tar lang tid å tine ei 1,5 liters flaske, men halvparten tiner relativt fort og kan helles over i to nye flasker og varmes til den temperaturen melka skal ha. Jeg synes det er viktigere å få gitt 1 liter med tempererert melk enn å gi to liter med kald melk.
Spraye navlestrengen
Når kalven har kommet ut, ser du om kua slikker kalven. Gjør hun det. og kalven ser varm ut, la henne være i fred en halvtimes tid. Se om kalven viser antydning til å reise seg. Hvis den gjør det bør du sette mor fast i fanghekken. Se om du kan hjelpe kalven til å lære å suge. Nå bør du også spraye navlestrengen med jod (det skal du fortsette med to ganger om dagen til den er tørr). Pass på å tørke kalven så den blir varm.
Den kan være lurt å bruke kalvedekken de første dagene. Det er fint med noen lekekamerater. La den være alene med mor i 4 dager eller mer. Det er best at kalvene har et eget sted å være, der mor ikke kommer til.
Sondefôring
De fleste kalver er litt utålmodige og trege til å lære å suge. Du bør derfor få veterinæren til å lære deg å sonde-fôre. Det beste og enkleste er å kjøpe en flaske med sonde på, som også kan brukes med smukk.
Nå som mor står fast i fanghekken og kalven prøver å finne juret og en spene, er det smart å sette sondeflaska i varmt vann sammen med sondeslangen. Fyll så sondeflaska med varmt vann en gang til og tøm det ut gjennom sondeslangen. Nå kan du ha oppi råmjølka og tømme ut en testdråpe gjennom åpningen. Var den passe varm? Den bør være svakt varm når du går bort til kalven prøver å få til med smokk. Min erfaring er at det kan være vanskelig å få i kalven nok melk med smokk, så derfor gir jeg ofte 1,5 liter med sonde for å være på den sikre siden. 1–2 liter en nok i første måltidet. Når kalven har fått råmjølk i magen, får den energi til å forsøke å suge råmjølk fra kua. Dytt den bort til spenen, men la den forsøke selv. Nå kan du gå å ta deg en kaffe eller ringe til andre bønder for å fortelle om den fine kalven du har fått. Kanskje var den etter en spesiell okse?
Kalvehytte
Det beste er å ha en kalvehytte rett ved kalvings-bingen. Her fyller du på med tørr halm eller tørr flis. Tre tette vegger og dør. Ha et tak på som du kan ta av. Dersom kalven ser kald ut, la den være i kalvehytta noen timer. For nå har du kontroll på alt; kalven har det varmt og lunt og har fått råmjølk og jod på navlestrengen.
Etter noen få timer har kanskje kalven blitt varm og vil til mor. Da setter du mor fast i fanghekken og henter kalven. Se om den klarer å suge nå. Noen ganger er det best å la kua stå i fanghekken en halvtime mens kalven lærer å suge. Andre ganger blir hun så stressa av det at du heller bør slippe henne løs. Husk at du kan gi mer råmjølk fra flaske i 24 timer. Dersom du tror at kalven ikke suger noe særlig, kan du gi fem liter til med råmjølk første døgnet.
Unngå at kalven blir kald
Min erfaring er at det er best å gi den to liter om gangen og så ha den litt i kalvehytta. Det er lett å undervurdere hvor lett en liten kalv blir kald. Det er derfor viktig at råmjølka er varm nok når kalven får den. I et kaldfjøs blir mjølka fort kald før du når fram til kalven. Det er derfor lurt å ha råmjølksflaska i en bøtte med varmt vann og lokk til du når fram til kalven.
Neste dag
I store deler av Norge er det veldig lite selen i jorda. Det betyr at alle dyr, som får lite kraftfôr, har lite selen i kroppen. Selv om kua får bolus med selen skjer det ofte at særlig store oksekalver er litt slappe dagen etter fødselen. De orker ikke å suge eller klarer ikke å få vridd spenen slik at den får suge. Dyrlegen kan da gi en sprøyte med selen. Mine dyrleger gir også smertestillende til kalver som har hatt en hard fødsel.
Når kua slikker på etterbyrdener det bra å dytte kalven bortått slik at den kan få suge. Kua står som regel rolig når hun er opptatt av å slikke og ete på etterbyrden.
Ikke alle har nok mjølk
Dersom navlestrengen ikke er tørket inn, fortsett å spraye den to ganger daglig. Sjekk om det kommer mjølk ut av alle spenene og om mjølka er ok. Se om det er mye mjølk i juret. Noen kyr har rett og slett for lite mjølk til å begynne med. Da må du tilleggsfôre kalven noen dager. Du kan da bruke kalvegodt. Jeg liker best en blanding av Biola og kalvegodt. Biola motvirker diaré.
Se om kalven kan ha antydning til navlebrokk. Det kan opereres om det ikke er for ille. Om kalven får diaré, gi den Biola. Det kan være lurt å gi den Pluss kalvepasta de tre første dagene. Særlig dersom den er litt slapp. Fortsett å stelle med kalven, da blir den tam og grei.