Redusert tilvekst og fôrutnyttelse

Beiteparasittene hos storfe opptrer noe ulikt, men fellestrekkene er relativt like med redusert tilvekst og fôrutnyttelse. Kalvene og ungdyra kan bli utrivelige, og noen ganger forekommer diaré av varierende alvorlighetsgrad hos førstegangsbeitende dyr. Eldre dyr har utviklet immunitet mot parasittene, men utenlandske studier viser at melkekyr kan ha redusert fruktbarhet og ytelse med et estimert tap på 0,35-1 liter melk per dag.

Beiteparasitter i fokus

Det pågår nå et forsknings­prosjekt på beiteparasitter ved NMBU – Veterinærhøgskolen som skal se på utbredelsen og konsekvensene av beiteparasitter i Norge, spesielt løpeormen Ostertagia og den store leverikten ­Fasciola hepatica. Mulighetene for utvikling av forbedrede diagnostiske tester skal også undersøkes. Prosjektet er finansiert med midler fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA), med bidrag fra Tine, Animalia og Nabas (Nor­wegian Antibodies).

40 prosent opplever problemer

I januar ble det sendt ut en spørreundersøkelse til en del av medlemmene i Kukontrollen. Dette ga oss nyttig informasjon om beitebruk i Norge, samt opplysninger om hvordan parasitter håndteres i besetningene. Omtrent 40 prosent av mjølkeprodusentene svarte at de hadde problemer med beiteparasitter i varierende grad. Innsamlet informasjon om beitebruk vitnet om mange produsenter som benytter beiter på en måte som kan legge grunnlag for høyt smittepress, for eksempel benyttes ofte de samme områdene til førstegangsbeitende dyr hvert år. Funnene tyder på at flere norske besetninger kan ha skjulte produksjonstap knyttet til parasitter.

Besetningstester

Det tas sjelden avføringsprøver for å kontrollere forekomst av beiteparasitter i den enkelte besetning. Dette er ofte begrunnet med kostnaden og arbeidet forbundet med å få dette utført. Prosjektet ved NMBU skal blant annet undersøke om det er mulig å bruke besetningstester for at bønder kan få et relevant mål på status i besetningen. Sensommer og høst 2020 vil vi utføre prøvetaking på storfe i Norge, og det er da interessant for oss å komme i kontakt med besetninger som opplever problemer med beiteparasitter.

Sats på forebygging i ­beitesesongen

Spesielt når det gjelder løpeormen Ostertagia, er det de yngste dyra som skal ut i sin første beitesesong som er mest utsatt. De eldre dyra har utviklet en viss motstandsevne etter tidligere eksponering. Det samme beitet bør ikke brukes til førstegangsbeitende dyr hvert år, da beite som ble brukt til ungdyr sist år vil være det mest nedsmittede området.

Vekselbeite med andre dyrearter

Dersom forholdene tillater det er vekselbeite med andre dyrearter en god strategi gjennom sesongen. Beiteparasittene, med unntak av leveriktene, smitter i liten grad ­mellom ulike dyreslag. Alt etter hva som passer driftsopplegget, kan man vurdere å bruke beitet til storfe et år og til småfe eller hest et annet år, eller man kan veksle beite ­gjennom beitesesongen. Ved sambeiting blir smittepresset fra parasitter redusert gjennom å ha flere dyrearter på det samme beitet.

Tiltak mot våte beiter

På sørvestlandet og enkelte andre områder i lavlandet, der det er relativt lange og milde somre, er forholdene gode for at den store leverikten skal fullføre sin livs­syklus. En spesiell, men ganske vanlig snegle er mellomvert for denne parasitten og storfe blir ikke smittet så lenge den ikke er til stede. På dårlig drenerte beiter kan derimot leverikter bli et stort problem i besetningen, og her er forebyggende tiltak viktige. Dersom ikke grøfting og drenering av beiter med høyt smittepress er mulig, kan områdene bli gjerdet inn eller unngås ved andre tiltak.

Kan man ikke bare bruke bolus?

Salgstall fra Legemiddelverket anslår et relativt høyt forbruk av bolus (vomkapsler) som inneholder parasittmiddel. Disse gis for å forebygge problemer med løpeorm og lignende parasitter (behandlingen har ikke effekt mot koksidier og leverikter) og gis ved utslipp på beite, i all hovedsak til førstegangsbeitende kviger. I vår undersøkelse kom det fram at mange bruker bolus eller andre parasittmidler, ofte uten at man vet noe om smittebelastningen på beitet. En slik forebyggende behandling kan være et effektivt tiltak i mange besetninger som sliter med parasitter og har begrenset med beiteareal. Samtidig er det viktig å ha fokus på målrettet bruk av parasittmidler fordi overforbruk, og rutinemessig bruk over lang tid, er en risikofaktor for utvikling av resistens hos parasittene. Ved resistens vil parasittene tåle behandlingen og midlene ha liten eller ingen effekt. Det oppfordres derfor til en gjennomtenkt plan for beitebruk framfor rutinemessig bruk av medikamenter for en langsiktig håndtering av innvollssnyltere.

Prøvetaking

For å få en oversikt over hvilke innvollssnyltere som finnes i din besetning er den beste metoden per i dag å ta avføringsprøver av et utvalg på minst 5–10 dyr. Sammen med besetningsveterinæren kan man legge opp til en systematisk prøvetaking tilpasset egen besetning. Prøvetaking på riktig tidspunkt og av riktige dyr kan gi informasjon om parasittbelastningen på beitet og om det er nødvendig med målrettede tiltak for å ivareta helse og produksjon hos dyra.

Ramme fakta