Produserer grasmelk

Den danske melkebonden Jørgen Skøtt produserer grasmelk for Thise Mejeri. Det betyr at kyrne får utelukkende grovfôr i form av gras og kløver og at de har det mer romslig enn kravene til økologisk drift i Danmark. Mens forbrukeren betaler to til tre kroner mer for grasmelk, får Jørgen Skøtt 75 øre mer pr. liter i oppstartsperioden. Dette kommer i tillegg til økomelktillegget og det må dekke et fall i ytelsen på 20–30 prosent. Den danske bonden sikter mot en avdrått på ca. 7 000 kg. Grasmelken får et høyere innhold av omega-3 fettsyrer og antioksidanter sammen­lignet med annen melk.

Bovilogisk februar 2020

Stoff X kan få stor effekt på metanutslipp

På Kvægkongressen i Danmark i februar ble de første resultater fra utprøving av det såkalte stoff X presentert. Stoffet skal ha potensial til å redusere metanutslipp fra storfe med 35 til 40 prosent, og de første forsøkene er under gjennomføring på Danmarks Kvægforskningscenter. Forsøkene så langt viser at det fungerer, men en begrensende faktor kan være hvor høyt en kan dosere stoffet uten at det ha negative konsekvenser for melken. Stoffet skal allerede være EU-godkjent til bruk i matproduksjon, men på grunn av patentsøknader er stoffet foreløpig ikke offentliggjort.

Kvægnyt 5/2020

Tunge kalver klarer seg ­bedre i ny besetning

Undersøkelser i regi Aarhus Universitet og Seges i Danmark viser at kalvene som veier mest klarer seg best i ny besetning. Kanskje ikke så unaturlig at kalver som har vært friske og fått mye melk klarer seg best. Kalver som ble flyttet før de var 20 dager gamle hadde generelt flere anmerkninger ved slakting enn kalver som var eldre ved flytting. Tunge kalver som ble flyttet ved lav alder hadde større sjanse til å bli godkjent som Dansk Kalv ved slakting.

Kvæg 2/2020

Markant effekt av klauvskjæring omkring sining

En ny dansk undersøkelse viser 20 prosent lavere risiko for at kua får sålesår hvis hun klauvskjæres rundt avsining. Hornrelaterte klauvlidelser som sålesår og hul vegg betyr smerte for kua, lavere ytelse og dårligere fruktbarhet som igjen betyr økonomisk tap. I undersøkelsen inngikk data fra 621 000 kyr som ble klauvskjært 1–3 måneder før kalving. Konklusjonen er at alle kyr bør klauvskjæres omkring sining. Siden beskjæring senere enn 8 uker før kalving gir økt abortrisiko på grunn av håndteringen i en klauvboks, bør beskjæringen skje 3–4 uker før sining.

Kvægnyt 5/2020

Ytelse er økonomi

Kvægrådgiver Jytte Kurtzmann Olesen skriver i det danske fagbladet Kvæg at dekningsbidraget pr. årsku stiger med DKK 1 800 hver gang levert melk pr. årsku stiger med 1 000 kg EKM. Hennes råd for høyere avdrått er for det første å kontrollere at den planlagte fôrrasjonen er den som fôres ut og at kyrne ikke kan sortere fôret. Dernest er det viktig å kjenne kyrnes fysiologiske status ved hjelp av prøver fra urin samt sjekke at forsuringen av sinkurasjonen er på plass. Til slutt anbefaler hun aktiv bruk av analyser av de novo-fettsyrer (fettsyrer produsert i juret) og måling av ketonstoffer.

Kvæg 12/19

Sjukebingen lønner seg

Aarhus Universitet i Danmark har slått fart at halte kyr kommer seg raskere i en sjukebinge enn når de går sammen med de andre kyrne. 60 prosent ble enten mindre halte eller haltet ikke etter tre uker i en sjukebinge, mens bare 27 prosent ble mindre halte etter tre uker sammen med resten av flokken.

Kvægnyt 5/2020

Slik unngår du flueplagen

I det danske fagbladet Bovi kan vi lese disse rådene for å unngå flueplage:

• Start bekjempelsen i starten av fluesesongen

• Ha ekstra fokus på kalveavdelinger

• Sett inn tiltak både overfor flueyngel og voksne fluer

• Bruk rovfluer i gjødselkanaler

• Bruk snylteveps i gjødsellager og djupstrøbinger

• Bruk0

den–vask, fei og fjern fôrrester. Rengjør melkefôringsutstyr så det ikke sitter igjen melkerester som tiltrekker seg fluer

Bovilogisk februar 2020

Fordeler med parvis oppstalling av kalver

For å tilfredsstille kravene i Fødevareministeriets dyrevelfertdsmerkeordning (hjertemerket) må kalvene fra 31/12-20 være oppstallet to og to fra sju dagers alder. Undersøkelser viser at kalver som går to og to sammen vokser opp mot 130 gram mer pr. dag og har mindre nedgang i vekt ved avvenning enn kalver som er oppstallet enkeltvis. Kalver som går sammen med andre er også flinkere til å tilpasse seg nye omgivelser. Det er altså noen klare fordeler med å tilfredsstille kalvenes atferdsbehov på dette området. For å hindre smittespredning anbefales det å lage smittebarrierer mellom kalvepar. Tilstrekkelig med melk og helst gitt med spenebøtte anbefales for å forebygge at kalvene suger på hverandre.

Kvægnyt 3/2020

Deltidsbeite et alternativ til luftegård

Beite er positivt for dyrevelferden, men med AMS kan det være vanskelig å forene med tilstrekkelig fôropptak. Ved Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) er det gjort forsøk med såkalt deltidsbeite, det vil si tilgang til fullverdig beite deler av døgnet, kan være et alternativ til luftegård. Det vil være positivt for dyrevelferden og fôropptaket kan sikres med tilskuddsfôr. Kyrne som fikk tilgang til beite morgen pluss kveld hadde lengre tid på beite enn kyr som fikk tilgang til beite enten på dagtid eller på natt. Dette tyder på at kyrnes naturlige rytme der de beiter mest aktivt morgen og kveld også har betydning i et moderne fjøs med melkerobot.

www.slu.se

Over 100 000 NRF-dyr er genotypet

23. april nådde Geno en milepæl: GS-test nummer 100 000 på et NRF-dyr er gjennomført! Dette er en merkedag for avlsarbeidet for NRF-dyra. Å ha slik genomisk informasjon om hvert enkelt dyr er basisen for moderne avlsarbeid sammen med all informasjon som er samlet om kuas helse og produksjon i Kukontrollen. Det var kvige nr. 628 hos Jostein Olaus Holta i Ryfylke i Rogaland som ble nr. 100 000 til å få sin genotype bekreftet.

Beiter om natta

De økologiske melkebøndene Søren og Helle Svennesen i Danmark forteller til det danske fagbladet Bovi at de har snudd om på melkingstidspunktene slik at kyrne får være på beite om kvelden og tidlig om morgenen. Helle forteller at de så at kyrne virkelig begynte å beite i skumringstiden når de før tok dem inn for melking. De ser også at kyrne liker å beite tidlig om morgenen. Dørene til fjøset åpnes ved midnatt så de kyrne som vil kan komme inn. Klokka 0330 på natta er det melking (kyrne som er ute hentes inn) og kyrne slippes ut på beite igjen fortløpende. Fra kl. 12 på dagen åpnes fjøset igjen for de kyrne som vil inn.

Bovilogisk februar 2020

Lavere metanutslipp i dag enn i 1939

Utslipp av metan fra norsk landbruk fra 1907 til i dag følger utviklingen i antall storfe. Antall storfe var på topp i 1939 med 1,46 millioner mot 0,87 millioner. Metanutslippene topper seg da også i 1939. I 1907 var antall storfe 1,09 millioner. At metanutslippene er noe høyere i dag enn 1907 skyldes i hovedsak at dyrene er større og har høyere fôropptak. På den andre siden har produksjonen både av melk og kjøtt pr. dyr har økt kraftig, slik at ser vi på metanutslipp pr. produsert enhet har utslippene gått ned. Mens klimagassutslipp fra andre sektorer har økt har metanutslippene fra landbruk gått ned fra 108 430 tonn metan i 1990 til beregnet 104 541 tonn i 2020.

AgriAnalyse, Metan–ny metodikk for en kortlevd klimagass, 13–2020