Praktiske erfaringer

Hanne Amundsen og Ole Erik Dufseth driver melkeproduksjon på Søndre Vivelstadsvea ved Rena. De har en melkekvote på 110 000 liter og bygde nytt fjøs i 2018. Da var de fast bestemt på at ku og kalv skulle være sammen. Fjøset har tett gulv ­unntatt i arealet foran melkeroboten. Dumpegropa der skrape­roboten kvitter seg med gjødsla var ei potensiell kalvefelle, men med å henge opp strips av liggebåsmatter ble dette mulige ­problemet løst.

Mer areal

Samvær ku-kalv krever mer areal i fjøset. Fjøset på Søndre Vivelstadsvea ble bygd med romslige fødebinger, velferdsavdeling og ekstra plass i forkant av ligge­båsen både i dobbeltrekka og i liggebåsrekka mot yttervegg for å gi ekstra plass til kalvegjømme. Hanne og Ole Erik fortalte at de har tilpasset mannhullene slik at kalvene ikke kommer ut på fôrbrettet.

Noen holder igjen på melka

Et problem Hanne og Ole Erik har erfart er at mange nykalvede kyr kan holde igjen melka og at det blir mange mislykkede melkinger i roboten fordi en kjertel er tom. Kalvene skilles fra mødrene ved seks til sju ukers alder, og da må de ha lært seg å drikke av flaske. Dette kan være en kamp å få til når kalvene er såpass store, men når kalvene har lært seg å drikke melk fra flaske er de rolige etter atskillelsen. Det er også lagt opp til at kalvene har fysisk kontakt med kua gjennom bingeskille etter at de er separert.

Hanne og Ole Erik sa en ku-kalvløsning krever mer tilsyn når ­kalven slippes inn i løsdrifta, men de er sikre på at dette mer enn oppveies av friske kalver med ekstremt god tilvekst. De har hatt kalver som har nådd 100 kg ved 35 dagers alder.

Svensk prosjekt

Det pågår mange forsknings­prosjekter på ku-kalv internasjonalt. Sigrid Agenäs fra SLU (Sveriges Lantbruksuniversitet) fortalte om erfaringene fra det svenske forskningsprosjektet Hållbar mjölk­produktions med ko och kalv tilsammans. Målet er å finne ut hvilke langtidseffekter samvær ku-kalv kan ha på kvigekalvene. Med andre ord om kvigekalver som har fått gå sammen med mora vil gjøre det bedre som ­melkekyr enn andre kalver.

Drikker mye melk

Kyrne kalver utendørs og opp­holder seg med kalven i en kalvingsbinge i 2–3 dager. Etterpå har de et fellesareal der de kan være sammen, og kalvene har ­tilgang til kalvegjømme. Ku og kalv er sammen hele døgnet i 24 timer inntil dag 42–69, og separasjonen skjer på dag 100–127. Foreløpig er det samlet data fra 11 ku-kalvpar som sammenlignes med 11 ku-kalvpar som har blitt separert kort tid etter kalving. Sigrid fortalte at kalvene drikker mye melk (opptil 16 liter i døgnet), og dette «tapet» må oppveies av fordeler når kalven kommer i produksjon. Tilveksten i uke 2–16 er imidlertid klart høyere for kalvene som dier.

Vi har ikke fasiten

Både innleggene og gruppearbeidet på workshop`en viste at vi ennå langt fra har noen fasit for hvordan vi skal tilrettelegge for at ku og kalv kan være sammen. Prosjektet på Ås vil gi oss noen svar, og internasjonale forsøk som det svenske prosjektet vil bidra med mer kunnskap. Vi vet fortsatt ikke om løsningen blir at kua oppsøker kalven som i SmartCalfCare-bingen eller om kalven skal oppsøke kua i løsdrifta. Vi trenger også kunnskap om kalvens økte melkeinntak vil oppveies av økt avdrått når kvigekalvene begynner å melke. Det er også mange spørsmål rundt nødvendig areal, type porter, hvor lenge kalven skal få die og hvordan samvær ku-kalv vil påvirke kalvehelsa.