Spent på grovfôravlingene

En hovedutfordring med øko-drift blir å opprettholde grovfôravlingene. Stian tror at han på sikt skal klare 80 prosent av avlingsnivået på 450 fôrenheter pr. dekar på det meste av arealet uten bruk av mineralgjødsel. Med jorda som blir leid skal arealgrunnlaget være tilstrekkelig til å opprettholde dagens produksjon. Bedre disponering av husdyrgjødsla bør gi positivt utslag på avlingene. Med bufferkum som er satt opp slipper han å pløye ned gjødsel om ­høsten, men kan bruke alt i vekstsesongen. Men han er spent på om omleggingen vil gå litt på bekostning av fett – og proteinprosenten og om dette vil spise opp noe av øko-melktillegget.

Luke høymole

Uten bruk av ugrasmidler blir høymole (storsyre) en utfordring. Stian forteller at da er luking nødvendig. Pløying er også et tiltak mot ugras, og sammen med nabo har det blitt investert i fireskjærs vendeplog. Enga snus hvert 5. til 6. år.

Under omlegging

1. juli 2019 begynte omleggingen av fôrdyrkingen, og 1. juli i år er det dyreholdet sin tur. Intensjonsavtale er inngått med Tine Råvare. Går alt etter planen skal de først økoliterne leveres til Rørosmeieriet 1. januar i 2021, mens det første øko-slaktet kan leveres 1. juli 2021. I karensperioden gir Rørosmeieriet et tillegg på 25 øre utover det generelle økotillegget på 75 øre. Stian ser på det som en utfordring å klare å komme under 20 kg kraftfôr pr. 100 kg EKM og få et ekstra tillegg fra Rørosmeieriet på 8 øre. Han har ligget på 25 kg, men akkurat nå sliter han med kraftfôrandelen fordi kraftfôrautomaten på appetittfôringsvogna fra Orkel er ute av drift. Det viser seg at med manuell tildeling av kraftfôr er det lett for å bli gitt litt mye.

Utvikler bruket i etapper

Stian forteller at strategien hele tiden har vært å utvikle bruket i etapper og unngå for stor gjeldsbelastning. Wenche og Stian er heltidsbeskjeftiget på gården og må leve av det gården 700 meter over havet gir i avkastning. Ved overtakelsen i 2004 var kvota på 75 000 liter og arealet på 140 dekar. De har nydyrket 67 dekar, men det er fortsatt samme bås­fjøset som brukes. I 2006 ble det bygd på smittesluse, kontor og tankrom. I 2007 ble plansiloen bygd om til ungdyravdeling og til sommeren skal det bygges på kalvings-/sjukebinger. Dette ­gjøres ved å utvide fjøset med tre meter i bredden og trekke ut ­takutstikket. Gulvet i utbygget vil være halv meter lavere enn i fjøset og skal ha djupstrø. Luftearealet må også utvides for å tilfredsstille kravene til lufting vinterstid for øko-båsfjøs. Denne utbyggingen er kalkulert til 580 000 kroner og Innovasjon Norge har gitt tilskudd på 125 000 kroner. I løpet av maks 10 år er planen å rive ­plansiloen og bygge ut trerekkers kufjøs i lengderetningen. Båsfjøs-­delen skal bygges om til sinku og ungdyr samt at smittesluse, ­kontor og tankrom fortsatt skal brukes. I nydelen må det inn enten melkegrav eller melkerobot, fokusavdeling og areal med tanke på kravene til samvær ku og kalv. Denne utbyggingen er ikke kostnadsberegnet ennå.

Utesilo

Etter at plansiloen ble revet ble graset lagt i utesilo i 6–7 år. Siloen ble anlagt ved å grave en u-dal i en egg med høyde på tre meter og vegger i 45 grader vinkel. Stian syntes dette egentlig fungerte relativt bra, men de siste årene har entreprenørnabo med kombipresse blitt leid og alt lagt i rundballer. Selv har Wenche og Stian hatt slåmaskin, mens en annen gårdbruker i bygda har rive. Førsteslåtten tas rundt 5–10. juli og andreslåtten månedsskiftet august/september. Største ulempen med utesilo var at når silolegging måtte skje parallelt med fjøsstell dro den seg ut over 8–9 dager.

Men etter en kuldeperiode en vinter med 35–40 kuldegrader i ei uke var det Stian som måtte kjøre fôr til naboer med gjennomfrosne rundballer. Han ser ikke bort fra at han en dag går tilbake til utesilo. Hesjing av 5–6 dekar er mest av sosiale årsaker. Med hjulbrakke ute på jordet lages det ei sosial ramme rundt jobben. En revisorvenn som ber om å få være med hvert år har fått Stian til å tenke på om han skulle begynne å tilby hesjing som kommersielt tilbud!

Gjødselinvesteringer med tanke på øko

En bufferkum (Vangstadkum) med kapasitet på 720 kubikkmeter er bygd 2,5 kilometer fra gården. Kummen er bygd med fall og bunnuttak som har plass til ytter­ligere 30 kubikkmeter. Med nyinnkjøpt slangesprederutstyr fra Moi og 600 meter slanger kan 70 dekar av jorda nås fra denne ­kummen i tillegg til 130 dekar rundt gården. Stian forteller at tanken bak er å få økt lagerkapasiteten som før bare var på sju måneder og utnytte gjødsla bedre gjennom sesongen. Han har valgt en kombiløsning der gjødselvogna fra 2013 med to pumper både kan brukes til å pumpe gjødsla ut fra lager, men også enkelt påmonter­es stripespreder til bruk på areal lenger fra gjødsellager. Utmarksbeite får han ikke lov å spre husdyrmøkk på, men innmarksbeiter kan brukes. Stian synes det regionale miljøprogrammet (RMP) i større grad burde stimulere til bruk av stripespreder. I Innlandet gis det bare 15 kroner mer ved bruk av stripespreder på vogn. I kombinasjon med slepeslanger gis det i tillegg 45 kr pr. dekar (2019).

Lang beitesesong

Melkekua er på utmarksbeite på dagtid fra sankthans og til midten av august. Kyrne tilleggsfôres når de er inne om natta. Stian mener kyrne har et betydelig fôropptak ute på disse utmarksbeitene. Fra midten av august og til første uka på oktober beiter kyrne 2. slått på eldre eng rundt gården. Sinku og kviger går på inngjerdet kulturbeite, og de er ute en måneds tid lenger enn melkekua.

Stian innrømmer at avl er et for­bedringsområde i driften. Nå ­bruker han avlsrådgiver men ser ikke for seg at overgangen til øko-melk vil endre på oksevalget. Avdrått har aldri vært særlig ­vektlagt. Det som betyr noe er robuste kyr som er gode til å utnytte grovfôr og klarer seg godt på utmarksbeite. Men med tanke på utbygging av fjøset har Stian begynt å tenke litt på robotegenskaper selv om valg av melkesystem ikke er tatt.

Skritt for skritt

Selv om båsfjøset er modernisert med blant annet skinnebane for melkeutstyret er målet å få bygd om til løsdrift. Men det skal skje uten at dagens produksjonsvolum økes. Stian synes det er lite ­fristende både å leie og kjøpe kvote med dagens priser. Han tror norsk matproduksjon får et løft etter korona-krisen og har fundert litt på om noen av dem som har meldt inn kvote for salg vil om­­bestemme seg før fristen er ute.