Fôr

Kan grasavlingene dobles i løpet av 6–7 år?

Ja, det er mulig! Vi i Norsk Landbruksrådgiving har kikket over til de beste finske bøndene. De har deltatt i erfaringsgrupper med et mål om å bli enda bedre grovfôrdyrkere. I løpet av en 7-årsperiode har deltakerne doblet sine avlinger, og vi har spurt oss om hvordan dette kunne være mulig.

Tekst og foto
Ragnhild Borchsenius

Fagkoordinator grovfôr, NLR

Anu Ellä er rådgiver i Finland og var med i den finske gruppa som besøkte grasdyrkere på Hedemarken.

Først av alt handler det om økt fokus på grovfôrdyrkingen. Da vi startet, hadde vi ikke helt oversikt over verken avling eller kvalitet, sier en av våre finske yrkeskollegaer Paivi Kasvala. Videre forteller hun at gjennom erfaringsgrupper besøkte de hverandre og sammenlignet både grassvor, valg av frøblandinger og måter å gjøre ting på – alt fra maskiner og maskinvalg til praktisk utførelse.

– Våre dyktige rådgiver har også guidet oss på en spennende reise der vi har fått økt kunnskap og bevissthet knyttet til både etableringa av et gjenlegg, valg av frøblandinger og økt fokus på kvalitet både på jord og surfôr, sier Paivi.

Paivi forteller videre at erfaringsutveksling bønder imellom har vært nyttig. Ikke alt de har testet ut har vært vellykket, men det ligger mye læring i det også.

– Både gode og dårlige erfaringer har vi delt, og med det har vi klart å oppnå mye bedre resultater på egen gård. Det viktigste er at vi deler praktiske erfaringer, og har besøkt hverandre for å se hvordan ting har fungert i praksis. Vi har også reist for å besøke finske bønder utenftor vår egen region, og utenlands for å se og lære hva andre grovfôrprodusenter legger vekt på for å optimalisere sin grovfôrproduksjon, avslutter Paivi Kasvala.

Samarbeid med Norge

En av disse finske gruppene har nå etablert et samarbeid med dyktige grovfôrdyrkere på Hedemarken. Etter å ha besøkt både Canada, USA og flere europeiske land fant de ut at norske grovfôrprodusenter ligger svært tett opp til deres egen produksjon, og at vi har mye å lære av hverandre.

Det ble det mange spennende diskusjoner da sju av de finske bøndene besøkte sju yrkeskollegaer på Hedemarken. Noen av hedmarkingene har allerede startet å teste ut nye grasarter i sine grasblandinger.

Sju finske bønder på besøk

Sist august besøkte sju av disse bøndene sju yrkeskollegaer på Hedemarken. Det ble det mange spennende diskusjoner av, og noen av hedmarkingene har allerede startet å teste ut nye grasarter i sine grasblandinger. Planen er at den norske delegasjonen skal besøke sine finske yrkeskollegaer i løpet av vekstsesongen 2020, men med den nye koronasituasjonen følger de opp hverandre gjennom jevnlige oppdateringer på What`s up-app. Det er spennende og lærerikt å dele erfaringer med skandinaviske kollegaer.

Eksempel fra en erfaringsgruppe som doblet sine grasavlinger i løpet av 5–6 år. Hva var de endret av egen praksis for å oppnå dette resultatet?

2010: 548 kg tørrstoff /dekar/ år

2017: 1043 kg tørrstoff/dekar/år

  • 5- 7 års engomløp, 2–3 slåtter pr. år

  • Ikke reparasjonssåing

  • For det meste tradisjonell frøblanding med timotei og engsvingel

  • Tilfeldig valgt sort av timotei, vanlig var en nordlig sort med litt liten gjenvekstevne
    I gjennomsnitt 2,5 arter per gård

  • Etablering av gras med radsåingsutstyr

  • Gjødsling av husdyrgjødsel og kun nitrogengjødsel

  • Mangelfull jordanalysedata

  • Visste egentlig ikke hvilken avling de hadde på de ulike skiftene, og var heller ikke tilstrekkelig «på» når det gjaldt surfôrkvalitet

  • Ingen diskusjonsgruppe

  • 3 – 4 års engomløp, 3 slåtter pr. år

  • 40 prosent av alt arealet blir «reparasjonssådd» hver vår

  • Timotei, flerårig raigras, hvitkløver, engsvingel, strandsvingel, luserne med i frøblandingene. Økt bevissthet rundt jord og rotutvikling til de ulike artene.

  • Timotei: Bevisst valg av sort

  • 6,5 grasarter per går

  • Breisåing av gras mer populært

  • Økt fokus på gjødsling; for å dekke plantenes behov må man ha økt fokus på hva plantene faktisk får tatt opp av P, K, Mn, Zn, S og Mg. Balansert gjødsling.

  • Antall fôranalyser og jordprøver økt med 51 prosent i løpet av disse årene

  • Veldig aktive diskusjonsgrupper