Inseminere kvigene i to grupper
Runar Haugland fra Hjalma samdrift i Nordfjordeid er både melkeprodusent og rådgiver i Tine. Samdrifta har ei kvote på 580 000 liter og relativt jamn melkekurve.
– Vi har de siste to tre årene følt at vi ubevisst blir dratt litt mot høstkalving, og vi blir nødt til å være litt mer bevisste på å få flere kviger som kalver i mars til juni, sier Runar.
Runar Haugland anbefaler å lage en insemineringsplan der kvigene deles i to grupper. Foto: Privat
Få kontroll på drektighet før beiteslepp
Utnytting av utmarksbeiter er forklaringen på at det lett drar seg mot høstkalving. Runar forteller at de inseminerer fram til sankthans. Så snart kvigene er inseminert blir de sendt til fjells. Dermed er det litt for mange som kommer tomme hjem i september. Da blir det sensommerkalving i best fall, men erfaringen er også at kvigene trenger en måneds tid på fjøset før brunstene blir bra og da blir det enda senere kalving.
Hva ser dere som løsning på dette?
– Jeg tror vi må avslutte insemineringa slik at vi får større sikkerhet rundt drektighetsstatus før beiteslepp. Hvis vi inseminerer fram til først i juni kan vi holde inseminerte kviger igjen til et eventuelt omløp er passert før de sendes til fjells. Vi kan også tillate oss å inseminere kviger ned mot 13 måneder om de veier 380-400 kg på denne alderen.
To kvigegrupper
En løsning kan også være å dele kvigene i to grupper. Ei gruppe som holdes inne for inseminering frem til sankthans, og den andre pulja som sendes til fjells rundt 10. mai og tas inn igjen 1. august for inseminering.
Som rådgiver opplever Runar at det er mange som ikke inseminerer kviger fra mai til oktober. Han forteller at han har positive erfaringer med å sette opp en konkret plan der kvigene fordeles i to insemineringsgrupper. Det vi være en fordel hvis det er noe egnet beite ikke for langt fra gården der kvigene kan gå fram til 1. august. Beitekravet må tilfredsstilles, men med et slikt opplegg kan kvigene vennes til tilleggsfôring ute på beite og være enkle å få inn når insemineringen skal starte.
Alle må prøve å bidra
Runar tror trenden med liten melkeproduksjon om sommeren kan snus hvis alle er bevisste på hva som må til. Knapphet på grovfôr, dyretilskudd til utmarksbeite og sommerfri er årsaken til at det er som det er. Han mener at det er mulig for mange bruk med mindre kvoter å strekke seg litt inn i sommeren fra den ene eller andre leia. Sommerferien kan opprettholdes selv om den blir litt kortere. Fôrgrunnlaget bør ikke være knapt siden fôrkjøp ofte kan spise av nettoen det er å produsere sommermelk. Han ser at det er robotbesetninger som siner av alle kyrne mellom 17.mai og sankthans og mener det er unødvendig. Det er ikke mye arbeid med å la noen kyr melkes fram mot sommeren og fôres med rundball eller beiting.