Genotyping av dyr med usikker seminfar
I slutten av mars ble det åpnet for å kunne genotype NRF-kviger/kyr med usikker seminfar. Denne muligheten har lenge vært etterspurt. Gevinsten i dette ligger i at man i tillegg til å få en mye sikrere avlsverdi på dyret gjennom genotypingen, også får fastsatt riktig farskap.
anne.guro.larsgard@geno.no
Avlskonsulent i Geno
På bildet ser dere 1046 Mathea. Hun er datter av enten 11919 Ofstad eller 11869 Skogmo. Mora ble dobbeltinseminert med disse to og Mathea har dermed fått tildelt farkode «usikker far, men far er en seminokse». Foto: Ingunn Torvik
Farskap på en kalv blir fastsatt når kalven er født og kalvinga blir rapportert til Kukontrollen. Basert på innrapporterte inseminasjoner tildeles farskapet den oksen som det er mest sannsynlig at er far.
I de fleste tilfeller er det en grei vurdering og farskap tildeles samtidig som den også får farkoden «Sikker inseminering». I noen tilfeller kan det være flere insemineringer med ulike okser som har like stor sannsynlighet for å være far til kalven. Da blir kalven tildelt farkode «Usikker far, men far er en seminokse».
Genotyping kan fastsette farskap
Med genotyping kan farskap fastsettes med høy sikkerhet, gitt at faren er genotypet. Dette er tilfellet for alle NRF- og Viking Rød-seminokser som Geno tilbyr. Tidligere har det kun vært mulig å bestille genotyping på NRF-kviger og -kyr som har «Sikker inseminering» som farkode. Nå er dette mulig også for dem som har farkode «Usikker far, men far er en seminokse».
Merk følgende:
Dersom det likevel ikke skulle vise seg å være en NRF- eller Viking Rød-seminokse som er faren til kalven, er det ikke mulig å fastsette farskap. Da får dyret farkoden «ukjent far» og dyret vil stå uten stamboknummer på far i stamtavla.
Det aller sikreste er om både mor og far til dyret er genotypet. Da kan det garanteres for både riktig farskap, samt at ombytting av kalver eller prøver kan avsløres. Det anbefales derfor å genotype mor til dyret samtidig, dersom denne fremdeles lever.
Geno sørger for at slektskapet blir rettet opp i Kukontrollen, og det vises da etter hvert både i dyrelista og stamboka i Kukontrollen, samt i Geno avlsplan.
Det forventes at avlsverdi og indekser til dyret endrer seg som følge av slike rettinger, og med det blir mer riktig.