Datagrunnlag og verktøy brukt i analysen

Einar Kverneggen og Kjersti Utgård driver gården Søndre Fåsetbrua i Tynset kommune. De vurderer overgang til økologisk produksjon. Det er ennå ikke tatt noen avgjørelse på det. For å kunne hjelpe til med denne beslutningen er det kjørt en Ørt-analyse på bruket. Dette programmet kan brukes til å beregne dekningsbidrag og dermed teste ut lønnsomheten på forskjellige driftsformer. Det som danner grunnlaget er data fra Kukontrollen og regnskapsopplysninger. Denne gården har vært med på Mjølkonomi i mange år og dermed er det svært gode data for en slik analyse. I mjølkonomien blir det blant annet beregnet avling pr. dekar, og ved å bruke et gjennomsnitt over flere år har en dannet seg et godt grunnlag for avlings­nivået på den enkelte gård.

Om gården

Det er ei grunnkvote på 213 963 liter på gården. Disponibelt jord­areal inkludert leid areal er på 589 dekar fulldyrket og 27 dekar innmarksbeite. Da det er et grovfôr­overskudd på gården blir 40 dekar leid ut til potetdyrking. Det er investert en god del i jorda siste årene med grøfting og profilering. Det er også bygd et eksternt gjødsellager i tilknytning til jord som ligger et stykke unna samt investert i slangespredeutstyr for spredning av husdyrgjødsel.

Driftsbygningen er et båsfjøs. For noen år tilbake ble det bygd på med en ungdyravdeling slik at alle okser kan fôres fram. Det er 26 båsplasser. For å kunne ha nok årskyr til å fylle kvota er det en binge for sinkyr.

Vil starte setring

Samtidig er det også satt i gang et prosjekt med å starte opp med setring på gården. Det er ikke ­drevet med setring på gården siden 1950-tallet. Det må da settes opp både ny seterstue og seterfjøs. Driftsplan for dette og søknad er sendt til Innovasjon Norge. Det er også søkt på SMIL-midler.

I tilknytning til denne setra er det en del innmarksbeite, samt god tilgang til utmarksbeite.

Samme produksjon

Når det skal lages deknings­bidragskalkyler kan det være mange forhold som spiller inn som blant annet forholdstall på melkekvote og melkepris. I dette tilfelle var det viktig å få fram en differansekalkyle. Derfor er både kvotestørrelse og melkepris lik i begge alternativene. Merpris på økologisk melk kommer da i tillegg. Merpris i karensperioden er det ikke tatt hensyn til her. Dette er uansett forbigående og det som var viktig var å få fram forskjellen.

For både det konvensjonelle og det økologiske alternativet er det forutsatt at setringa realiseres. Endringer i forhold til dagens drift er at både setertilskudd og utmarksbeitetilskudd vil komme inn.

Det konvensjonelle alternativet

Det er regnet med et forholdstall på 0,93 slik at disponibel kvote er på 198 986 liter. I det konvensjonelle alternativet er det forutsatt at denne leveransen oppnås med 26 årskyr og en avdrått på 8 478 kg. Alle egne okser fôres fram, og det oppnås en slaktevekt på 340 kg med 17 måneders framfôringstid. Grovfôropptaket pr. ku pr. dag er 11,5 FEm og FEm kraftfôr pr. 100 kg EKM er på 26. Dette er et høyt grovfôropptak, men dette er beregnet i mjølkonomien over flere år.

Avlingsnivået er på 440 FEm pr. da. Dette er basert på et gjennomsnitt for de siste seks år i mjølkonomien. Dette gir et beregnet grovfôroverskudd på 427 rundballer. I normalår er det bra med grovfôr i Nord-Østerdalen og en kan ikke regne med å få noe særlig for rundballene. I dette tilfellet er det regnet med en pris på 350 kr pr. rundball ved salg. Dette gir et dekningsbidrag på 1 949 048 kr.

Det økologiske alternativet

I det økologiske alternativet er det regnet med noe nedgang i avdråtten. Leveransen på 198 986 liter oppnås på 28 årskyr og en avdrått på 7 864 kg, altså to flere årskyr i forhold til det økologiske alternativet. Grovfôropptaket pr. ku pr. dag er på 11,6 FEm (82,4 MJ). FEm kraftfòr pr. 100 kg EKM er på 24 og kraftfôrprosenten er på 31. Med dagens regelverk er det krav om at kraftfôrprosenten skal være under 40, så dette er klart innafor dette kravet. Både for å sikre at det er nok grovfôr og for å frigjøre plass til omsorgsbinge (tidligere kalt kalve- og sjukebinge) er oksene kuttet ut. De selges som fôringskalver.

Det er regnet med noe nedgang i tørrstoffinnhold. Det bygger på erfaringstall fra økobruk i Nord-Østerdalen. Istedenfor en mulig merpris på 78 øre (75 øre i generelt tillegg og 3 øre i tillegg fra Rørosmeieriet) er det regnet med en merpris på 65 øre.

Hvor stor avlingsnedgang?

Det som alltid er spennende er hvor stor nedgangen i avlinga vil bli ved overgang til økologisk drift. Erfaringsmessig vil det være en nedgang på 15–25 prosent. I dette eksemplet er det tatt godt i med en nedgang på 27 prosent i avling. Det tilsvarer ei avling på 320 FEm pr. dekar. For å være på den sikre siden er de 40 dekarene med utleid jord tatt tilbake. Til tross for denne avlingsnedgangen blir det et grovfôroverskudd på 207 rundballer. Disse kan omsettes til andre økologiske bruk og avsetningen kan regnes som ganske sikker.

Dette gir et dekningsbidrag på 2 032 022 kr. Det er altså en økning på 82 074 kr. Med disse forutsetningene vil dette være lønnsomt.

Svært godt grovfôrgrunnlag

Det ble også gjort en beregning med hvor mye økologisk mjølk det kan være mulig å produsere på gården med gårdens grovfôrgrunnlag. Med et avlingsnivå på 350 FEm pr. dekar kan det være mulig å oppnå en leveranse 260 000 liter. På et eller annet tidspunkt vil det bli krav om en ombygging og påbygging til ­løsdrift. Økologisk drift kan være svært aktuelt ved en slik ut­­bygging.

Det at det legges opp til seterdrift er med på å forsterke det økologiske alternativet. For å opprett­holde økonomien i det konvensjonelle drifta må en fortsette med å fôre fram okser. Da vil det bli dyr på to plasser om sommeren noe som vil gi et merarbeid. Det vil også redusere mulighetene for familien å være mere sammen. Bingene som i dag brukes til å fôre fram okser vil bli frigjort ved omlegging. Krav om egen omsorgsbinge i båsfjøs vil uansett komme fra 2024. Einar mener at med noe tilrettelegging kan disse bingene omgjøres. En egen binge for kalv med kalvegjemme er også noe som kan ordnes. Kontakt mellom ku og kalv er noe det er satt fokus på i de senere årene.

Det som uten tvil er styrken her er at det er et svært godt grovfôrgrunnlag. Det er ofte det som kan være minimumsfaktoren på en del gårder for å kunne ta skrittet og gå over til økologisk drift.