Orientering styreleder

Styreleder Jan Ole Mellby valgte å holde en orientering i stedet for den tradisjonelle talen til årsmøtet. Han innledet med at både Norge og verden er inne i en unntaks­tilstand. Matprodusentene er en viktig ressurs for landet i en slik situasjon, og styrelederen understrekte betydningen av god ­smitteforebyggende atferd i hverdagen. Geno har også en viktig oppgave da kalv i kua er forut­setningen for å opprettholde produksjonen av melk og storfekjøtt. Han merket at økende forbruk av norsk mat og redusert grense­handel har gitt en gryende optimisme i næringa.

– Bonden blir nå mer verdsatt, og ikke glem verdien av at vårt avls­arbeid på NRF, med friske og fruktbare dyr med god produksjonsevne. Der vi ligger på ­verdenstoppen med lavt antibio­tikaforbruk, sa Jan Ole Mellby.

Gode okser ga overskudd

Økonomisjef Lars Skramstad ­presenterte et regnskap med 8,7 millioner i pluss. Gode okser med høye avlsverdier har til tross for flere reguleringer av sædprisen gitt mer inntekter fra sædsalget enn budsjettert. Med en egen­kapitalprosent på 48 for Geno SA og 38 for Geno konsern er den økonomiske grunnmuren svært solid.

Totalt sædsalg kom på 873 000 doser, og halvparten gikk til hjemme­markedet. Lars Skramstad kunne fortelle om en kraftig dreining i retning kjønnsseparert sæd på de internasjonale markedene. Hittil i år har Geno Global solgt dobbelt så mange doser med REDX som i fjor, og det forventes at vi etter hvert vil se samme ut­­vikling i det norske markedet. Salg av SpermVital-sæd har gått noe ned i Norge, og 70 prosent av ­salget er nå til internasjonale ­markeder.

Lønnsom og bærekraftig

Administrerende direktør Kristin Malonæs innledet sin første tale til et Geno-årsmøte med å vise til strategiplanen fra 2018 og målet om å utvikle den mest lønnsomme og mest bærekraftige storferasen i verden. Hun sa at for å nå dette målet må Geno få til sterk inter­nasjonal satsing, være god på markedsarbeidet i Norge, kommunisere merkevaren på en god måte, være effektive i driften og holde kostnadene nede og bruke ny teknologi både til å gi bedre kundeopplevelser og økt konkurransekraft.

Kristin Malonæs mente det er et åpent vindu for gode tekniske kundeløsninger der Geno må ta en posisjon og skaffe seg konkurransefortrinn. Kunden må stå i sentrum, og hun sa hun var imponert over arbeidet som så langt er lagt ned i kundeorienteringsprosjektet.

Målet for Geno Global er 34 prosent økte inntekter i år. Da må det leveres kvalitet og vi må bygge synlighet og attraktivitet i markedene, sa Kristin Malonæs. Et av tiltakene inneværende år er å utvikle avlsplaner for internasjonale kunder.

Avlsframgangen akselererer

Avlssjef Håvard Melbo Tajet kunne fortelle om en genetisk framgang i NRF-populasjonen som akselererer. Mens framgangen i 10-årsperioden 2000 til 2010 var på 15 poeng, har den vært på 17 poeng på halve tiden fra 2015 til 2020. Gjennomsnittlig avlsverdi på oksekalvene ved siste inntak til Øyer var på 37. Avlssjefen fortalte at vi har passert 96 000 genotyper og nå genotyper 8 000 oksekalver hvert år, noe som gir svært godt grunnlag for seleksjon.

GS-sikkerheten for egenskapen melk er nå på 0,73 og for fett­prosent på 0,83. Bedre kvalitet i beregningene øker sikkerheten slik at den nærmer seg sikker­heten ved avkomsgransking.

Håvard Melbo Tajet kunne også ­fortelle om endringer i beregning av avlsverdier for eksteriør der alle ­laktasjoner fra 1 til 5 vil telle med. Når det gjelder metanprosjektet mente han Geno i 2021/2022 kanskje ville ha et datagrunnlag lage en indeks som kan brukes i seleksjonen, og hvis alt går bra at vi i 2025/26 har NRF-kyr i produksjon som er selektert for metanutslipp. Metanutslippene fra ei ku står for 5–8 prosent av bruttoenergien i fôret. Og bare 1 prosentenhet forbedring i metanutslipp vil gi årlig reduksjon i fôrkostnader på 30 millioner kroner for norsk melkeproduksjon.

Avlsdiskusjon

Diskusjonen på årsberetning og regnskap dreide seg mye om avl. Det kom spørsmål om endringen i kjøttindeksen, og Jan Ole Mellby svarte at den ble endret litt mer enn det som er økonomisk optimalt for at NRF skal skille seg ut fra de andre melkerasene. Flere årsmøteutsendinger tok opp at embryoinnlegg oppfattes som dyrt av produsentene og at NRF burde se både på prising og opplegg som kan redusere kjørekostnadene. Andre tok opp at lav prising REDX og GS er viktig for å få med mange. Geno har spilt inn til årets jordbruksforhandlinger at embryoreiser inkluderes i reiserefusjonsordningen for inseminasjon, men på bakgrunn av koronasituasjonen er det usikkert på om en kan nå fram med et slikt forslag i år.

Holdbarhet er en ønsket egenskap og det ble etterspurt hvilke planer Geno har på dette området. Håvard Melbo Tajet svarte at Geno har en holdbarhetsindeks som ikke publiseres, fordi den gir for dårlig prediksjon av framtidige døtre. Geno mener et bredt avlsmål er det viktigste for holdbarheten. Jureksteriør er kanskje viktigste enkeltegenskap, men også melk er viktig fordi dette kommer høyt av utrangeringsårsakene. Videre ble det formidlet litt frustrasjon over at GS-tester tar så lang tid. Der er det inngått avtale med et nytt laboratorium og det ser ut til at tiden fra prøvetaking til svar vil gå vesentlig ned (se Buskap nr. 3 på side 16 – www.buskap.no og dette nummeret på side 20).

Bruken av oksen 11789 Maele med svært lav indeks for dødfødsler ble kritisert. Det ble vist til arbeidet med Tines dyrevelferds­indikator og at dette vil gi økt fokus på klauvhelse, dødfødsler og dødelighet. Avlssjefen bekreftet at akkurat denne oksen var katastrofalt dårlig på den egenskapen som far til ku, og at den ikke burde vært benyttet med den kunnskapen vi har per i dag. For klauv sa han det er viktig at vi avlsmessig ikke får ugunstig genetisk utvikling, men at miljø­effektene her er svært sterke.

Ny nestleder og styre­medlem fra midt

Gjennomføringen av digitale valg på årsmøtet gikk tilnærmet knirkefritt. Det var heller ingen motkandidater til noen verv. Jan Ole Mellby ble gjenvalgt som styre­leder, mens Anne Margrethe ­Solheim Stormo ble ny nestleder. Som nytt styremedlem fra region midt ble valgt Vegard Nils Smenes fra Averøy. Vegard er 33 år og ­driver melkeproduksjon med kvote på 160 000 liter i båsfjøs, og selger oksekalvene. Han har erfaring fra styreverv lokalt i Bondelag og fylkesbondelag, har vært produsentlagsleder siden 2015 og rådsmedlem i Tine SA fra 2019.

For fullstendig oversikt over alle valg se Geno medlem side 106.