Det åpner seg muligheter

Koronaviruset har brakt det meste av næringslivet i knestående. Bedriftene opplever dramatisk inntektssvikt og mange går en usikker framtid i møte. I dette bildet er matproduksjonen et unntak. Ikke bare holder etterspørselen seg oppe, men pandemien ser også ut til å gjøre noe med folks bevissthet om bondens og matproduksjonens betydning.

Mange spår at globaliseringen vil få et banesår det vil ta lang tid å komme over. Den frie flyten av varer og mennesker over landegrensene innebærer for stor risiko for spredning av ­smittestoffer. Ønske om å la lønnsomhet alene avgjøre hvor produksjon skal lokaliseres ­kommer i konflikt med nasjonenes behov for å sikre befolkningen mat i en krisesituasjon. Internasjonale kornpriser har nå vært høyere enn de norske, og store eksportland har innført eksportbegrensninger.

Nå er det alltid vanskelig å spå om hvor lang­siktige effektene etter en krise blir. Den kollektive hukommelsen kan ha kort holdbarhetstid. ­Uansett åpner det seg muligheter for norsk ­matproduksjon som det er viktig blir ivaretatt. Mange snakker om at det har kommet en ny optimisme inn i næringa, og at 50 trakk sin ­søknad om kvotesalg må tas til inntekt for det.

I en situasjon med optimisme og framtidstro er det viktig at vi ikke glemmer at mange opplever en helt annen virkelighet. Arbeidsløsheten er rekordhøy, og enormt mange permitterte lever i stor usikkerhet for om de i det hele tatt har en jobb å komme tilbake til. Dette sammen med behovene for gedigne offentlige støttetiltak for å hindre at for mange bedrifter går utfor stupet, er et viktig bakteppe som vi må ha med inn mot årets forenklede jordbruksforhandlinger.

Pandemien ser også ut til å gjøre noe med folks ­bevissthet om bondens og matproduksjonens betydning.

Det viktigste vi kan gjøre er å fortsette å produsere mat og ikke fire en millimeter på kvaliteten. Lavt antibiotikaforbruk og lite problem med resistens har kommet i søkelyset under koronapandemien. Svært mange som rammes av en koronainfeksjon får bakterielle sekundærinfeksjoner. I land med høy forekomst av antibiotikaresistens blir slike infeksjoner vanskelige å behandle. Dette kan være med å forklare de høye dødstallene i land som Italia.

Holdningsendringer i kjølvannet av koronakrisen kan gjøre det lettere å få forståelse økt norsk matproduksjon. Det som så langt har vært et tomt politisk mål kan bli realitet. Da må vi unngå at feilaktige klimastrategier spenner beina under norsk matproduksjon slik Klimakur 2030 legger opp til. Tekniske beregningsmåter spiller en viktig rolle, og hvis Landbruks- og matdepartementets får gjennomslag i konflikten med Klima- og miljødepartementet blir det langt enklere både å nå klimamålene og øke matproduksjonen.

Vi håper optimismen i næringa og de positive holdningene til norsk mat vi opplever nå kan brukes til økt konkurransekraft som varer også etter pandemien er over. Målet må være vekst for både bulk og nisje og at kvalitet skaper varige preferanser. Det som er sikkert er at det åpner seg muligheter, og da gjelder det å kjenne sin besøkelsestid.