Helse
Det lure med juret

Artsidentifisering av KNS

KNS-bakterier som kan ha betydning for jurhelsa blir nå rapportert på artsnivå på prøvesvar.

Liv Sølverød

Veterinær Tine, Leder Melke-laboratoriene TRM

liv.solverod@tine.no

Marit Smistad

Stipendiat Tine Mastittlaboratoriet/Veterinærinstituttet

marit.smistad@tine.no

Finner en samme KNS-art i mange kyr, og gjentatte funn i samme kyr, kan det dreie seg om vedvarende KNS-infeksjoner. Da vil hindring av nyinfeksjoner være det aller viktigste tiltaket. Foto: Tine

Våren 2019 begynte Tine Mastittlaboratoriet rutinemessig å rapportere KNS (koagulase negative stafylokokker) på artsnivå. Samlebetegnelsen KNS omfatter en stor gruppe bakterier med mange arter og underarter. I løpet av det siste året har mange sett en del nye bakterienavn i svarene fra laboratoriet.

Relevante KNS-arter

KNS-artene som antas å kunne ha relevans for jurinfeksjoner under norske forhold:

  • S.epidermidis

  • S.chromogenes

  • S.simulans

  • S.haemolyticus

  • S.warneri

KNS-arter som er lite relevante rapporteres som KNS

Bakterier i gruppen KNS finnes «overalt»: I miljø, i spenekanal, på spenehud og på prøvetakerens hud. KNS er derfor et ganske vanlig funn i speneprøver, også som forurensing, men er sjeldent hovedårsak til kvalitetsproblemer. For å anta at KNS-bakteriene ­faktisk kommer fra juret, er det viktig at prøvekvaliteten er god. KNS gir sjeldent klinisk mastitt, og i de fleste tilfellene gir de bare moderat stigning i celletallet. Som oftest går KNS infeksjoner over av seg selv i sinperioden.

Besetninger med mange kyr med KNS-funn

Noen besetninger har mange kyr med KNS-funn i speneprøver, og totalt sett kan mange kyr med moderat forhøyet celletall gi tankcelletall som ligger høyere enn man ønsker. I disse tilfellene kan differensiering av KNS-artene gi bedre mulighet til å finne år­­saken. Ofte finner man et variert bilde av forskjellige KNS-arter, og gjentatte prøver av samme ku viser ulike KNS-arter. Her er det som oftest snakk om stadige nye infeksjoner fra miljøet. Tilnærming i slike besetninger må ha to fokus:

  1. Miljøtiltak

  2. Øke motstandskraften til kyrne

Miljøtiltak

Hvilke hygienetiltak som vil ha best effekt vil avhenge av hvordan fjøset er utformet og hva som er gjennomførbart av tiltak i den besetningen. Reint og tørt ­nærmiljø for spenene er målet. Kan man øke skrapefrekvensen? Legge på nytt strø en ekstra gang om dagen? Klippe haler, jur og bakparter oftere?

Kyrnes motstandskraft

Dersom fjøset og dyra er normalt rene, settes fokus på kyrnes motstandskraft: Hva er det som gjør at KNS-bakteriene klarer å skape celletall hos så mange kyr i denne besetningen? Strever kyrne med mye annet enn det de skal? ­Dersom kua bruker krefter på å kjempe seg fram til fôrbrettet, vonde klauver eller stadig opp­lever andre stressende situasjoner vil dette også påvirke celletallet. Spesielt i høytytende besetninger vil optimalisert fôring inkludert god dekning på vitaminer og mineraler ha betydning for hvordan de toppidrettsutøverne kyrne er vil respondere på helt vanlige bakterier fra miljøet.

Figur. Helseoversikt med navn på KNS-arter

Vedvarende KNS-infeksjoner

I de besetningene man finner samme KNS-art i mange kyr, og gjentatte funn i samme kyr, kan det dreie seg om vedvarende KNS-infeksjoner. Da kan det være infiserte jur, og ikke bare miljøet, som bidrar vesentlig til det totale smittepresset. Har man et slikt bilde i en besetning vil fokus på forhindring av nyinfeksjoner være det aller viktigste tiltaket. Identifisering og håndtering av kronisk infiserte dyr vil få ned det totale smittepresset. Det kan også være aktuelt å se nærmere på tiltak for å hindre smitteoverføring fra ku til ku under melking, på samme måte som vi tradisjonelt har jobbet med mer smittsomme mastittbakterier.

Fra 2019 startet Tine Mastitt­laboratoriet å rapportere de ­vanligst forekommende KNS-­artene på artsnivå. Du kan lese mer om de ulike KNS-artene på medlem.tine.no under analyseresultat eller på helseoversikt.