Strandsvingel kan erstatte engsvingel
Strandsvingel viser lovende takter i forsøk, også utenfor raigrasområdene i Norge. Det er også økende interesse for strandsvingel i Danmark, Sverige og Finland.
Rådgiver i NLR Innlandet
oke@nlr.no
Strandsvingel viser lovende resultater i utprøving og kan være verdt å prøve ut som erstatning for engsvingel i blandinger med timotei. Bilde fra forsøksfelt i Gausdal. Foto: Franz Anders Bakken, NLR Innlandet.
Endra klima, krav til utslippskutt og ønsker om mer energi- og proteinrikt grovfôr setter nye og tøffe krav til engvekstene. De skal takle kraftig bygevær, langvarig regn og oversvømmelse, og de skal takle lengre tørkeperioder enn før. For å få mer energi og protein i fôret må engvekstene takle tidlige og flere slåtter enn før, samtidig som vi vil at de både skal være varige og gi stor avling.
Strandsvingel – egenskaper
Strandsvingel er foreløpig lite kjent, men tatt inn i enkelte frøblandinger i Norge. Flere har en referanse i raisvingelsorten Hykor, som er sterkt prega av strandsvingel som foreldreart. Fra utlandet er strandsvingel kjent for å tåle både tørke og oversvømmelser med sitt kraftige og djupe rotsystem, og den er regna som en varig art. I vekstrytme er den en typisk treslåttsart, litt som hundegras, med tidlig skyting og en del strå i 1. slått, mens gjenveksten er nesten bare blad. Blada er relativt stive, og det foredles mot «mjukblada» sorter. Som hundegras taper den seg tidlig i kvalitet i førsteslått, og blir gjerne oppfatta som grov og ikke blant de mest attraktive beiteplantene. Med nye sorter får vi kvalitet på linje med engsvingel.
Mest aktuell i blandinger med timotei
Strandsvingel etablerer seg noe seint, og er svak for konkurranse med arter som raigras og hundegras. På tross av tidlig skyting er den mest aktuell i blandinger med timotei, og som en erstatning for engsvingel. Forsøk har vist at frøblandinger bør ha en moderat andel timotei om vi ønsker enga skal være varig basert på andre kulturarter, og det vil også være gunstig for strandsvingel. Det er viktig å følge med på vårveksten, for med godt tilslag bør blandinger med strandsvingel høstes tidligere enn med engsvingel. Gjenveksten er god, også på ettersommeren, så det kan bli tre slåtter også i dalbygdene.
Lovende resultater i norske forsøk
Strandsvingel er testa i sortsforsøk. Tre sorter er godkjent for bruk i Norge, og den svenske sorten Swaj er mest brukt. Vi er tidlig i utviklinga av frøblandinger og hvor sortene passer best. I et forsøk i 2016–18 på Nibio Fureneset i Sogn og Fjordane, som ligger i område som er bra egna for flerårig raigras, ga Strand Unikorn si blanding med blant annet 30 prosent strandsvingel og 10 prosent raigras like stor avling som mer raigrasrike frøblandinger. I tre forsøk i 2013–14 i Innlandets dal- og fjellbygder der rein timotei ble sammenligna med blanding 50/50 av timotei og andre enkeltarter, kom blanding med strandsvingel ut med minst like stor avling som andre blandinger i gjennomsnitt for to engår. I et samtidig storskala beiteforsøk med sau fikk de samme avbeitingsgrad og lammetilvekst med strandsvingel som med engsvingel i blanding med timotei.
Tabell: Avlingsresultat i kg tørrstoff pr. dekar for felt i Nibio-serien «Strandsvingel. Utprøving av nye grasartar», høsteår 2018 og 2019.
Pågående forsøk
Nibio i samarbeid med NLR har nå gående en landsdekkende serie med testing av to strandsvingelsorter og en ny «sørlig» engsvingel, i reinbestand og i blanding med den nye timoteisorten Liljeros, der de første feltene er høsta i to år. Gjennomsnittsresultatene viser at svingelartene i reinbestand henger etter avlingsmessig i første engår, men i enkelte felt har strandsvingelsortene gitt størst avling allerede første år. I andre engår (som er færre felt) er strandsvinglene på topp, og begge engår har strandsvingel gitt større tørrstoffavling enn Vestar engsvingel. Vi ser ellers at svinglene gir større avling i 3. slått enn timotei, at Liljeros er like god som Grindstad timotei, og at bladfaks så langt har skuffet (ofte på grunn av svak etablering). God gjenvekstevne er gunstig for å opprettholde god avling i en tredjeslått der timoteigjenveksten er lav.
Verdt å prøve
Utslagene mellom arter og blandinger varierer mellom felt, så det er for tidlig å dra en generell konklusjon om strandsvingelens plass i grovfôrdyrkinga. Overvintring og avlingskapasitet vurderes så langt som godkjent, og med fôrkvalitetsdata på plass vil vi kunne gi en fullverdig vurdering av strandsvingelens plass i grovfôrproduksjonen. Det synes som den er verdt en test – kontakt din lokale NLR-rådgiver for en diskusjon. I 2020 startes for øvrig en forsøksserie i Innlandets fjellbygder for å teste strandsvingelens potensial i disse områdene.
Omtale av feltet på Fureneset:
https://www.bondevennen.no/fagartiklar/to-og-tre-slattar-kva-artar-og-blandingar-gir-hogste-avlingsrespons/
https://www.bondevennen.no/fagartiklar/forkvalitet-i-ulike-froblandinger-ved-to-og-tre-slatter/
Omtale av felt i Innlandet: https://Nibio.brage.unit.no/Nibio-xmlui/handle/11250/2428969