SRB snart et varemerke

SRB-foreningen i Sverige er på god vei til å varemerkebeskytte premiumkjøtt fra SRB-kyr. Hensikten er å ta vare på merverdien også i slakteleddet. Varemerket vil hete SRBpremium og før jul ble det sendt søknad til EU om beskyttet opprinnelsesmerking. Dette er en prosess som kan ta 1,5 år, men SRB-kjøtt er allerede på vei ut i markedet under eget merke. Leverandørene vil oppnå en høyere pris for slaktene de leverer og SRB-foreningen vil få lisensinntekter av ordningen.– SRB skal fortsatt være en melkerase, men dette handler om å videreforedle ei holdbar melkeku, sier Markus Lindström til Husdjur.

Husdjur 1/2020

Pressemelding: Langtidseffekt av sjukdom tidlig i laktasjonen

Et amerikansk forskningsprosjekt som omfattet 7 500 holsteinkyr konkluderer med at sjukdom tidlig i laktasjonen fører til nedsatt ytelse, dårligere fruktbarhet og større risiko for utsjalting. Kyrne ble undersøkt for børbetennelse, jurbetennelse, halthet, fordøyelses-/stoffskiftesjukdom og lungebetennelse. Kyr med minst ett tilfelle av sjukdom i starten av laktasjonen melket 410 kg mindre i laktasjonen enn kyr som ikke hadde vært sjuke. Sjansen for drektighet var bare 81 prosent sammenlignet med de som hadde vært uten sjukdomstilfeller. 36 prosent av de med registrert sjukdom tidlig etter kalving ble sjaltet ut mot 23 prosent av de som hadde vært friske.

Kvæg 11/2019 – Journal of Dairy Science, desember 2019

Frityrkoker til tørrstoffbestemmelse

Johan Fredberg forteller til Husdjur at han tørker fôret i en frityrkoker. Han stiller inn på 120 grader for da er det så varmt at fôret tørker, men ikke brenner. Med brevvekt veier han opp 100 gram og kjører i frityrkokeren i 30 minutter, veier og kjører ytterligere 10 minutter. Da pleier vekten å være den samme. Johan bruker fullfôr og sier han måler tørrstoffinnhold nesten daglig, fordi han har erfart at å anslå tørrstoffprosent blir altfor upresist. En frityrkoker koster fra 3–600 kr.

Husdjur 12/2019

Aktivitetsmålet lønnsomt for nesten alle

Danske og tyske forskere har sett på lønnsomheten ved investering i aktivitetsmåler. De fant at nettoavkastningen pr. ku og år lå på mellom 7 og 46 euro. Sjansen for positiv avkastning av in slik investering ble vurdert til 74 til 99 prosent. Det viste seg også at det var lønnsomt i de fleste tilfellene å ha aktivitetsmåler til kvigene også, fremfor alt fordi innkalvingsalder gikk ned. De eneste besetningene som investering i aktivitetsmåler ikke vil være lønnsomt for var de som allerede hadde veldig god brunstkontroll og/eller brukte veldig lite tid på å se etter brunst.

Husdjur 2/2020

Økosalget ned i Sverige

De store kjedene som ICA og Axfood rapporterer om tilbakegang for salg av økomatvarer. For ICA sank salget med tre prosent i 2019. Det er først og fremst på kjøtt og meieriprodukter tilbakegangen kommer. Dette forklares med at forbrukerne er opptatt av merverdi koblet til klima, og det gir økt interesse for soya- eller mandelsdrikker og lokalproduserte grønnsaker som er de raskest voksende segmentene nå. Salget av økomelk gikk ned med 8,3 prosent i 2019 og 5,3 prosent i 2018. Arla forsøker å møte utfordringen med å lansere klimasmart melk.

Husdjur 2/2020

Subklinisk melkefeber et oversett problem

For hvert tilfelle av melkefeber i en besetning er det sannsynligvis 10 kyr med subklinisk melkefeber, står det i en artikkel i Hoard`s Dairyman. Det oppgis tre viktige tiltak for å forebygge melkefeber:

1) Lavt innhold av kalium i rasjonen (under 1,3 prosent)

2) Forsuring av rasjonen med lav CAB-verdi (Cation Anion Balance)

3) Lav kalsiumforsyning ved å bruke kalsiumbindere (Zeolit vil binde kalsium i tarmsystemet slik at kalsiumnivå i blodet faller og kua må mobilisere fra skjelettet)

Selv om kyr med subklinisk melkefeber ikke er klinisk sjuke eter de mindre og har større risiko for stoffskiftesjukdommer og infeksjoner.

Kvæg 1/2020 – Hoard`s Dairyman oktober 2019

Lys gir melk

Flere forsøk har vist at den rette mengden lys og rytmen av lys i fjøset kan øke melkeproduksjonen med opp til fem prosent. Enkelte forsøk har konkludert med helt opp til ti prosent økt melkeproduksjon. Årsaken er at lys stimulerer kuas hormonnivå. Anbefalt lysstyrke er minimum 200 lux målt i kuas øyehøyde ca. 1 meter over gulvet. Så mye lys skal det være 16 timer i døgnet, mens det i de resterende åtte timer er nok med 15 til 25 lux nattlys.

Kvæg 2/2020

Slik oppnår de over 16 000 kg EKM

Familien Haahr driver besetningen med den høyeste ytelsen i Danmark (16 215 kg EKM i snitt for 535 kyr). De konsentrerer stell og oppmerksomhet i sinperioden, ved kalving og de første ukene etter kalving, og dette er etter familiens oppfatning avgjørende for å oppnå en så høy ytelse. Fjøset er ikke nytt, men sand i liggebåsene og utendørs fôrbrett er med på å gi komfort og ekstra plass for kyrne.

Siden 2017 har sinkyr, kyr som skal kalve og nykalvede kyr vært i et eget fjøs med djupstrø. Fjøset kalles for hotellet og Niels Erik Haahr forklarer til Kvæg at en ikke kan gjøre for mye for sinkyr og nykalvede kyr. Filosofien er at om en legger alt til rette for at kua kommer gjennom ca. seks uker sinperiode og de første tre uker av laktasjonen går ofte resten av seg selv.

Det gjennomføres faste prosedyrer etter kalving. Drøvtygging, fôropptak og gjødselkonsistens overvåkes. Temperaturen på kyrne måles hyppig. Like etter kalving får kyrne en kalsiumbolus og store mengder temperert vann tilsatt et after-calvingprodukt pluss høy av god kvalitet.

Kvæg 2/2020

Besetninger med lang holdbarhet

Seges i Danmark har sammenlignet økologiske besetninger med kort produksjonstid på kyrne (2,4 år), middels (3 år) og lang (3,9 år). Andel kyr slaktet innen 60 dager i laktasjonen og kalvedødligheten var lavest i lang-gruppen. Selv slakterianmerkninger for trykkskader var lavere for eldre kyr. Dødlighet og celletall stiger vanligvis med økende alder, men det kan se ut til at forholdene i besetningene kan ha kompensert for dette. Selv om det ikke ble gjort økonomiske analyser i dette prosjektet regner en generelt med at i velfungerende besetninger med bra helse vil være lønnsomt å oppdrette færre kviger og senke utsjaltingsfrekvensen.

Husdjur 12/2019

Ugrasfrø i gjødsel

Ugrasplanter formerer seg voldsomt og kan ha flere tusen frø pr. plante. Om bare en prosent av frøene overlever i husdyrgjødsel kan det skape utfordringer. Forsøk i storfegjødsel viser at alle ugrasfrø av tunrapp, knereverumpe og høymole dør etter tre måneders lagring i bløtgjødsel. Allerede etter en måneds lagring er de fleste frø spireudyktige, men her er forskjell på type av ugras. Tunrapp er mest levedyktig av de tre nevnte. En del frø kan overleve i topplaget selv etter lang lagring, men omrøring dreper også dem. Direktespredd ikke-lagret gjødsel kan derimot ha mye ugras.

Norsk Landbruksrådgivning Vest

10 største melke­brukene i verden

IFCN (International Farm Comparison network) har offentliggjort en liste over de 10 største melkebrukene i verden. Melkebruk er nok litt misvisende i denne sammenhengen for dette er selskaper med melkeproduksjon på mange enheter. Det største – Almarai i Saudi-Arabia – ­produserer nesten like mye melk som vi gjør i Norge. Fem av selskapene på listen er fra Kina, mens resten er fra Russland, USA og Saufi-Arabia. Modern Dairy fra Kina har flest ­melkekyr med 134 315.

Vi har blitt informert om at nr. 7 på listen–­kinesiske Hushan Dairy–har gått konkurs. Mengniu har kjøpt aksjemajoriteten i både Moderne Dairy (nummer 2 på listen) og Shengmu (nummer 8 på listen). Mengniu er dermed med 400 000 kyr og årlig produksjon på 2 millioner tonn melk antakelig verdens største melkeprodusent.

IFCN

Spyttproduksjon viktig for vomfunksjon

Spyttet kua produserer spiller en viktig rolle for vomfunksjon ved å heve pH i vomma. Ei ku produserer nærmere 240 liter med spytt i døgnet og halvparten under drøvtygging. Siden drøvtygging er viktig for spyttsekresjon, og kua foretrekke å drøvtygge når hun ligger, er komfortable liggebåser viktig.

Hoard`s Dairyman 25. januar 2020

Holdbarhet lønner seg

Tall fra Danmark (DMS og regnskapstall) viser tendens til at besetninger med god holdbarhet på kyrne har lavere produksjonskostnader og høyere avregningspris. De ti prosent beste konvensjonelle besetningen på holdbarhet har en produksjonskostnad pr. kg EKM som er 17 øre (DKK) lavere enn besetningene med dårligst holdbarhet. De får også 5 øre pr. betalt pr. kg EKM. Det er ikke enkeltfaktorer som forklarer forskjellen, men marginale forskjeller på stort sett alle regnskapsposter og managementparametere som til sammen gir et markant bedre resultat.

Kvæg 2/2020