Fôroptimering

Tine Optifôr viste at for et gitt avdråttsnivå ble årlig opptak av surfôr 400–500 kg TS høgere ved restriktiv gjæring enn ved naturlig gjæring. Kyrne trengte da mindre kraftfôr, men med et høgere proteininnhold. Opptaket av surfôr med to slåtter var under 200 kg TS lågere enn med tre slåtter. ­Kløverandelen betydde lite for opptaket av surfôr, men med lite kløver måtte det brukes mer ­proteinrike kraftfôrtyper.

Høg kløverandel betaler seg

Tabell 2 (neste side) oppsummerer driftsopplegg og dekningsbidrag for de åtte surfôrtypene. All jord ble brukt til grasdyrking eller korn som dekkvekst i attleggsåret. Begrensa fôrtilgang gjorde at ­verken mjølkekvoten eller fjøsplassen ble fullt utnytta.

Høg kløverandel i enga økte surfôravlingene med 22–34 tonn TS per år, en kunne fø 5–10 flere kyr og produsere 25 000 – 50 000 liter mer mjølk for salg enn ved låg ­kløverandel. Med lite kløver måtte det kjøpes inn husdyrgjødsel attåt, mens en stort sett var sjølforsynt med gjødsel ved mye ­kløver. Totalt hadde surfôrtyper med høg kløver­andel ca. 70 000 kr mer i dekningsbidrag enn de ­tilsvarende med låg kløverandel. Fordelen av høgt kløverinnslag ble litt mindre ved større arealgrunnlag.

Mer lønnsomt med tre enn to slåtter

Tørrstoffavlingene var høgest med to slåtter, men bedre fôrkvalitet ved tre slåtter gjorde at kyrne mjølka mer og brukte mindre kraftfôr. Merfortjenesten lå ofte på ca. 25 000 kr ved tre i stedet for to slåtter.

Analyser av konvensjonelle driftssystem i Trøndelag har vist mindre gevinster og også tap ved hyppige slåtter (Buskap nr. 3/2015 og nr. 7/2019). En grunn var at disse studiene viste relativt større avlings­nedgang enn her ved å slå flere ganger.

Ensileringsmiddel lønte seg ikke

Det var mer overraskende at bruk av ensileringsmiddel ikke lønte seg for noen av surfôrtypene. Syretilsetting økte grovfôropptaket, og forbruket av kraftfôr sank. Ulempen var at kutall og mjølkeproduksjon måtte reduseres. Lågere kraftfôrkostnader var ikke nok til å utlikne inntektstap fra lågere produksjon av mjølk og kostnadene ved å bruke ensileringsmiddel. Totalt ble tapet på
10 000–25 000 kr.

Vi antok samme mengde svinn fra alle surfôrtyper. Oversiktsstudier har antydet ca. 1 prosent mindre tørrstofftap i gjennomsnitt ved bruk av konserveringsmidler. For at syretilsetting skulle lønne seg ved 400 dekar, måtte tørrstoff­tapet være fra 1,5 prosent til 4 prosent større ved naturlig gjæring.

Alt i alt kom den beste typen 3HN (tre slåtter, mye kløver, naturlig gjæring) hele 110 000 kr bedre ut enn motsatsen 2LR (to slåtter, lite kløver, restriktiv gjæring).

Gardens arealgrunnlag

Analysene viste at økte arealer og mer fôr til disposisjon måtte til for å høste fordeler av de positive virkningene som syretilsetting og restriktiv gjæring har på fôropptaket. Det var likevel kun ved tre slåtter/mye kløver-sammenlikningen at syretilsetting lønte seg ved et areal over 520 dekar. Andre modellkjøringer viste bedre lønnsomhet av syretilsetting i tilfeller med svakere lønnsomhet i byggdyrkinga. Nøkkelen til lønnsom bruk av ensileringsmidler er derfor en forholdsvis låg kostnad på det ekstra surfôret kyrne eter som en følge av syretilsettinga.

En må også ta hensyn til at fôrhøsting uten konserveringsmidler øker risikoen for feilgjæring og lågere fôrverdi ved vanskelige ensileringsforhold. Forsikringspremieelementet ble ikke verdsatt. Vi vil presisere at studien heller ikke vurderte ulike ensileringsforløp i tårn- eller plansiloer, hvor det lettere kan oppstå feilgjæring og der feilgjæringa kan gi mer negative konsekvenser enn ved rundballepressing.

Fordel ensileringsmiddel utnyttes ikke ved lite areal

Areal er ofte den knappeste ressursen på økologiske mjølkebruk, og mange greier ikke å fylle mjølkekvoten. Analysene våre viste at en høg kløverandel i enga ga atskillig bedre lønnsomhet enn lite kløver, fordi fôravlingene økte og mer mjølk kunne produseres. Tre slåtter kom bedre ut enn to. En del økologiske bruk har for lite arealgrunnlag til at de kan dra nytte av økt fôropptak og høgere avdrått ved bruk av ensileringsmidler i rundballer.

Referanser fås ved å kontakte ola.flaten@Nibio.no