Lynne i AMS og for andre melkesystem

Tall fra Kukontrollen viser at 45 prosent av kyrne i 2018 ble melket i AMS, og tilsvarende 54 prosent ble melket av andre typer melkesystem. Investering i AMS er ofte er forbundet med større kvote og flere kyr, og man har en omdisponering av tidsbruken til økt tidsforbruk forbundet med datahåndtering og tekniske utfordringer. Når man ikke lenger melker to ganger daglig, er det som en konsekvens av dette, naturlig at fysisk nærkontakt med hvert individ blir redusert. Vi ville derfor undersøke om andelen kyr vurdert av bonden for lynne er lavere i AMS-besetninger og om kyrne kategoriseres ulikt sammenlignet med besetninger med tradisjonelle melkesystem. En teori var at flere AMS-kyr blir scoret med alminnelig lynne (score 2), og at hele skalaen i større grad benyttes enn i tradisjonelle melkesystem. Vi undersøkte lynne vurdert av bonden selv for 260 731 førstegangskalvere med kalvingsår fra 2009 til 2019. Vi fant relativt små forskjeller mellom besetninger med ulike melkesystem. På Figur 1, ser man at skalaen blir benyttet i mindre grad for AMS-kyr (færre scoret med 1 eller 3 i lynne), men forskjellene i de ulike melkesystemene var relativt små. I AMS ble henholdsvis 77 prosent av kyrne scoret som alminnelige, sammenlignet med 74 prosent og 70 prosent for besetninger med henholdsvis melkegrav og båsfjøs.

Genetisk sammenheng mellom lynne for kyr i ulike melkesystem

For å undersøke om lynne for kyr i besetninger med ulike typer melkesystem er genetisk samme egenskap, undersøkte vi den genetiske korrelasjonen mellom «miljøene». Dette kan gjøres for å se om det faktisk er den samme egenskapen man måler genetisk sett. Dersom den genetiske korrelasjonen er lav og generelt mindre enn 0.80 indikerer dette at man måler to genetisk ulike egen­skaper. Dette bør man derfor ta hensyn til i avlsvurderingen. Vi fant en genetisk korrelasjon på 0.86 mellom lynne i AMS og lynne vurdert på kyr i andre melkesystem, en korrelasjon sterk nok til å kalle det samme genetiske egenskap. Ettersom korrelasjonen ikke er 1, indikerer det at noen andre genetiske aspekter ved lynne er favorisert i AMS. Det kan være knyttet til at man ønsker en mer aktiv og motivert ku som oppsøker roboten uoppfordret, samtidig som hun er rolig under melking. I et båsfjøs er en rolig ku favorisert basert hovedsakelig på melkingsoppførsel. Vi fant også en høy korrelasjon mellom rangering av okser etter avlsverdi, på 0.91, der en korrelasjon på 1 ville indikert nøyaktig lik rangering for de to gruppene av melkesystem, når oksene rangeres fra laveste til høyeste avlsverdi. Det at korrelasjonen vi fant ikke var 1 (både den genetiske og korrelasjon mellom oksenes avlsverdi) indikerer at lynne for ei melkeku i AMS ikke er nøyaktig samme genetiske egenskap når en måler lynne på individer i et «tradisjonelt» melkesystem. Korrelasjonen var midler­tidig høy nok til å fremdeles kunne oppnå genetisk fremgang uav­hengig av hvilket melkesystem man selekterer i.

Genetisk trend for lynne

Den genetiske trenden for lynne ble også undersøkt, og utviklingen i avlsverdier for eliteokser født fra 2001 til 2014. Vi estimerte avls­verdier og genetisk trend for eliteokser som var fedre til de samme 260 731 kvigevurderte kyrne nevnt ovenfor. Genetisk trend for lynne viste seg å være relativt stabil, med en svak forbedring. Figur 2 viser avlsindekser for oksene når datterinformasjonen kommer fra kyr melket på bås eller i melkegrav, med større spredning på avlsverdier sammenliknet med AMS. Lynne på døtre melket i AMS ble definert som en egenskap for å kunne sammenligne med lynne i andre melkesystem. Dette muliggjorde en sammenligning av genetisk nivå for lynne i de ulike melkesystemene. Resultatene viste at okser vurdert for lynne i AMS-besetninger generelt hadde lavere avlsverdi og mindre variasjon (Figur 3). Lynne i AMS hadde også lavere arvbarhet sammenlignet med kyr melket i tradisjonelle melkesystem (0.05 og 0.10). En lavere arvbarhet for lynne i AMS betyr mindre genetisk variasjon, og en kan forvente lavere genetisk fremgang om man selekterer for denne egenskapen alene. Den høye genetiske korrelasjon betyr at en seleksjon for bedre lynne vil gi fremgang for egenskapen uansett om kua melkes i AMS eller andre typer system.

Den genetiske trenden til lynne fra 2001 til 2019 kan ses i Figur 4, hvor gjennomsnittlig genomisk avlsverdi (GS) per kalvingsår og måned for alle hunndyr i NRF-populasjonen er beregnet.

Fenotypisk utvikling

Lynne registreringene i Kukontrollen viser en svak økning i kategorien «Alminnelig» mens andelen kyr scoret som «Lei, urolig» har holdt seg uendret. Den genetiske trenden for lynne viser en positiv utvikling, og det betyr at lynneregistreringene fungerer. En mulig årsak til økt andel kyr med «alminnelig» lynne kan være knyttet til besetningstørrelse og melkingsrutiner i AMS. Man mister den ­rutinemessige kontakten under melking, og det kan være mer utfordrende å sikre en god vurdering av individuelt melkingslynne. Melkeroboten tilbyr derimot alternative registreringer som vi kan benyttes oss av i avlsarbeidet i fremtiden, som for eksempel avspark og ufullstendige melkinger.

Refleksjoner om veien videre

Geno jobber nå med å forbedre avlsverdiberegningsmodellene. Vi bør revurdere vektinga av lynne i avlsmålet når denne jobben er ­ferdig. Videre mener vi at det kan være et potensial i å dele opp lynne i flere egenskaper; 1) atferd i forhold til røkter, 2) atferd i forhold til melking, 3) atferd i forhold til andre dyr i besetningen og 4) atferd rundt kalving. Dette vil kreve tilrettelegging i Kukontrollen. Videre vil det kreve at det er motivasjon hos produsenter for utvida lynneregistreringer. Dersom vi i framtida får tilgang på registreringer fra melkeroboter vil dette kunne være nyttig tilleggsinformasjon.