Fokus på tidlig slått og god kvalitet

Håvard sier han er svært opptatt av å utnytte arealene best mulig til grovfôrproduksjon og mener dette vil være viktig for hele næringa. Siden arealet er rikelig kan han prioritere tidlig slått og høy energikonsentrasjon. De kan produsere mye melk på godt grovfôr, og avdråtten ligger på 10 000 kg og det brukes 29 kg kraftfôr per 100 kg EKM. Avlingsnivået ligger på 700–750 FEm/dekar og totale grovfôrkostnader er beregnet til kr 2,24 pr. FEm (32 øre pr. MJ). Dermed er det god økonomi i så høy grovfôrandel som mulig.

Kan produseres mye melk og storfekjøtt på godt grovfôr

Samarbeid gir fleksibilitet og kapasitet

Helt siden 1982 har det vært tett samarbeid med nabogården både om maskiner og høstearbeid.

– Vi samarbeider godt, men var enige om at det ikke ville være noen god idé å bygge fjøs i lag fordi vi har ulike måter å drifte fjøset på. Samarbeidet er ubyråkratisk med deling av alle kostnader på to siden gårdene er ganske like. Vi har relativ nye maskiner for ingen av brukerne er gode til å skru selv, innrømmer Håvard.

Det er litt kystklima der gården ligger, og Heidi og Håvard opplever at været blir mer ustabilt og tidsvinduet mindre.

– Selv om værmeldinga er god er det alltid farlig å vente med slåtten. Plutselig slår det om og vi kan få to-tre uker med dritvær, sier Håvard.

Med nabosamarbeidet kan de slå til når forholdene er brukbare. I slåtten kjører de på det meste med fire traktorer samtidig. Hver gård stiller med to mann hver. Etter at graset er slått (med front- og sidemontert slåmaskin) begynner en å breispre, en seks timers tid etterpå kommer en med samlerive og pressingen kan begynne. Er forholdene bra presses graset samme dagen som det slås og målet er en tørrstoffprosent på 30. Hvis det slår til med virkelig godvær og vind kan tørrstoffprosenten fort fyke opp i 50 som den ble på andreslåtten i fjor. Høstekapasiteten ligger på 250 dekar om dagen. Hvis værmeldinga er fin stopper de ved titida om kvelden, men er værutsiktene dårlige blir det døgndrift.

Snur enga hver 4. – 5. år

Høymole og delvis kveke er ugrasutfordringene. Enga snus hvert 4.–5. år. Da brakklegges med Roundup før det pløyes om høsten. Gjenlegg kalkes alltid med 500 kg kortreist kalk fra en nabo, og etterpå kjøres det på 4–5 tonn husdyrgjødsel. Målet er å få sådd gjenlegg i midten av mai, men i fjor ble det ikke før i begynnelsen på juli og da ble det ikke avling på alt.

Vil øke nitrogengjødslinga

I dag gjødsles det med 25-26 kg nitrogen fordelt på tre slåtter. 3 tonn husdyrgjødsel kjøres ut tidlig i mai og 33 kg 25-2-6 rundt 17. mai. Andre runde med 3 tonn husdyrgjødsel tas etter at rundballene er samlet og enga overgjødsles med 24 kg Opti NS etter andreslåtten. Etter tredjeslåtten has det på opptil 18 kg Opti NS. Ut fra fôranalysene ser det ut til at nitrogengjødslinga bør økes til 27–29 kg nitrogen gjennom sesongen.

Husdyrgjødsla kjøres ut med tankvogn, og siden jorda ligger innenfor 3 km fungerer det greit. Håvard og naboen har diskuter slangespreder, men det som taler mot er at riks- eller fylkesvei må krysses for det meste av arealet og at det er skifter på i snitt bare 12 dekar. Håvard tror det kan blir aktuelt å bruke enda mer husdyrgjødsel på arealene nærmest ­fjøset og mer mineralgjødsel på det som ligger 3 km unna.

Mye å spare på lite bruk av kraftfôr

Tine-rådgiver Erik Gran ble i høst engasjert til sette opp en drifts­analyse av grovfôrproduksjonen. Med totale grovfôrkostnader på kr 2,24/FEm (32 øre/MJ) er det svært gunstig å bruke grovfôr framfor kraftfôr. Håvard mener også at det kan produseres mye melk og storfekjøtt på godt grovfôr. En avdrått på 10 000 kg EKM og kg kraftfôr per 100 kg EKM 29 forteller sitt om god fôrkvalitet.

Melk minus fôr: 4,03 kr/literVil bort fra rundballer

Nabogården hadde plansilo og på Bjørnsethgården var det tårnsilo, og høstingen skjedde i starten av samarbeidet med finsnitter og avlesservogn. I 2005 bestemte de seg for å gå over til rundballer, og kjøpte rundballepresse. Økt produksjon og økte grovfôrmengder hadde ført til at bare halve avlinga fikk plass i siloene mens resten måtte presses. To høstelinjer er kostbart, og derfor ble det rundballer på alt. Men totalkostnaden pr. rundball på 500 kroner har overrasket Håvard litt. Han selger 200 rundballer i året, og som han sier blir det da dårlig butikk å selge rundballer til 3–400 kroner ballen. Da er det bedre å bruke eget fôr på egne dyr. Når Håvard er sikker på at de på et tidspunkt kommer til å gå tilbake til silolagring er det på grunn av plastpriser og klima-/miljøhensyn. Han for­teller at plastprisen pr. ball økte med 60 kroner i fjor, og det store forbruket av plastikk er lite forenlig med den miljøprofilen land­bruket bør ha. Med siloer blir det mest aktuelt med selvlessende vogn eller snitter, tror Håvard. En slik omlegging krever store invest­eringer, og derfor kjører de fore­løpig videre med dagens opplegg for å holde kostnadene ned.

Høstekapasiteten ligger på 250 ­dekar om dagen

Treslåttssystem

Med en vår som kommer 14 dager tidligere og en høst som varer 14 dager lenger, er Håvard overbevist om at det blir mer og mer treslåttssystem. Selv om totalavlinga kan gå litt ned, vil det være fordelaktig med tanke på høsting av fôr med topp kvalitet. På Bjørnsethgården og hos naboen blir førsteslåtten tatt 10 – 15. juni, andreslåtten i månedsskiftet juli/august og tredjeslåtten først i september (helst ikke etter 10. september for da blir det fort blautere forhold). Målet er å ta førsteslåtten enda litt tidligere enn i dag.

– Jeg er interessert i å få opp energinivået for å få ned kraftfôrforbruket. Andre arter kan også være aktuelt å dyrke, men der er jeg fortsatt litt usikker.

Raigras har blitt prøvd men tåler overvintringen dårlig og går ut, slik at det blir som rent beitegras. Håvard sier det også er krevende at raigraset kommer så fort når det først kommer. Blir en for sen med beitingen og må slå og legge i rundball blir det dårlig fôr.

Kombinasjonen raigras/rug har blitt prøvd av andre i området med gode resultater både til beite og til ensilering. Håvard forteller han ser fram til et møte Tine og Felleskjøpet skal ha om frøblandinger.

Fått kontroll på holdet

Å få egen sinkuavdeling var et stort framskritt for tidligere var det stort problem med kyr som var for feite ved kalving og mye melkefeber. Før jul ble det installert skinnegående kraftfôrautomat til ungdyr- og sinku-/okseavdelingen, og Håvard mener han allerede ser bedre tilvekst. Tidligere ble kraftfôret båret ut i bøtter, og den jobben er greit å slippe. Fôret kjøres ut med mini­laster, og i kufjøset er det aldri tomt på fôrbretter og alt fôret skiftes ut morgen og kveld. Vanligvis skiftes det på baller fra første og andre­slåtten, men i år er andreslåttballer skiftet ut med baller fra tredjeslått fordi andreslåtten ble for tørr.

Holdkamera er montert ved melke­roboten. Kraftfôrtildelingen skjer mye på basis av hold, og det har gitt veldig stabilt hold i besetningen. Håvard tilskriver stabilt hold mye av æren for at FS-tallet nå er på vei oppover. Kyrne får kalsiumbolus før kalving og vitamin-/mineralboløus rett etter kalving.

Heidi og Håvard ønsker å ha et familiebruk og vil ikke blir så store at de må ha en ansatt. Selv om ­fjøset begynner å bli noen år er det rasjonelt, og fjøsstellet tar bare halvannen time. Men de er opptatt av å jakte marginer hele tiden. Håvards vurdering er at det er lite å hente på høstesiden med et forbehold om utviklingen i plastprisene. Fordelen med rundballer er at det er lettvint og fleksibelt. På dyrkingssiden tror Håvard det er mer å hente og sier han er i startgropa for å finne nye arter og ­frøblandinger som kan bidra til økt energinivå i grovfôret. Han er opptatt av å ha med kløver, men opplever at den er vanskelig å opprettholde med sterk gjødsling. I dag brukes Spire surfôr normal, men Håvard er klar til å prøve noe nytt. Kravene til ny blanding er stor avling, høgt energinivå og at enga tåler sterk gjødsling og hyppig høsting.