Gunstig klima

Lyder mener de både har gunstig klima og sone i Trofors. Mye av jorda er lett sandjord og førsteslåtten er vanligvis unnagjort 4–5 dager før St. Hans. Et unntak var i fjor da de fikk høstet strålende fôr i 3–4 dager med varmvær fram til 16. juni. Men også her kan for­holdene bli vanskelige. Skrekkens år var 2014 da 750 dekar måtte pløyes på grunn av isbrann, og det meste av det resterende måtte ­legges under plogen neste år.

Strategi for tjukk eng

Lyders hovedregel er å gjøre som en lærte på landbruksskolen – det vi si å følge grovfôrdyrkingens ABC. Enga kan bli 6–7 år hvis den ser bra ut, men ellers snus den etter 4–5 år. Han har tro på å bruke plogen og bruker ren frøblanding uten dekkvekst på vårgjenlegg, fordi han synes det gir bedre engkvalitet selv om avlingen første året kan bli litt mindre. Pløyingen skjer i mai slik at alt ligger klart. Såingen må skje tidlig – før 1. juni – og alle gjenlegg sprøytes mot ugras. Dette er et billig tiltak da det er tilstrekkelig med 30 prosent av full dose. Jord som er utsatt for vårflom eller jord som er sent klar om våren sås i august, men dette gir lavere avling neste år. Husdyrgjødsel brukes tidligst andre eller tredje engår. Lyder er opptatt av at ny eng får prioritet under slåtten. Hvis det er lengre godværsperiode i sikte kan den få vente litt, men er det værskifte på gang tas den med en gang. Ny eng høstes aldri i dårlig vær.

– Det gjelder alltid å ha en plan B og hele tiden vurdere og revurdere når slåttene skal tas, sier Lyder. Dessuten gjelder det å slå mens graset er i god vekst for da kommer etterveksten.

Både Grindstad og Lidar i blandinga

Erfaringen er at Grindstad timotei passer bra på Oppigarn Fellingsfors sammen med vintersterke Lidar. Grindstad gir bra gjenvekst i 2. slåtten og en del strå. Lyder synes at uten Grindstad blir andreslåtten for bladrik og med for lite fiber. Arealet som skal sås tromles (rulles) alltid for å få en plant såbed.

Alle gjenlegg sprøytes mot ugras

Eie eller leie presse?

Da Fellingfors DA var med på Grovfôr 2020 i 2016 hadde de egen presse. Nå har de i to år leid presse av maskinlaget, men ­vurderer om de skal investere i egen presse igjen. Et klima som gjør at en må få mye gjort på kort tid teller til fordel for eget utstyr. For å ha stor kapasitet må presse aldri bli en flaskehals. Ei presse er kostbar i innkjøp, men kan holde lenge. Lyders konklusjon er at det er bruken som avgjør kostnadene og at verdifallet avgjøres mer av antall baller som har blitt presset enn år i bruk. Utstyr til utleie vil også bli brukt under alle slags ­forhold, mens en kan ta mer ­hensyn med det en eier selv. Hovedkonklusjonen er at det er gunstig å ha eget høsteutstyr, mens jordarbeidingsutstyr bør brukes på størst mulig areal, og derfor bør en samarbeide med flest mulig om dette.

God høstekapasitet

Lyder og Petter har egen bufferfly slåmaskin (Kverneland) og slår 60–70 dekar i timen. I godvær er strategien å begynne å slå tidlig om dagen og presse samme ettermiddag. Med sprederive og samlerive får en bra tørrstoff­prosent med et slikt opplegg. Kapasiteten ligger på 160–180 dekar om dagen. Petter sier de aldri presser etter duggfallet ­kommer om kvelden.

Ballene kjøres av jordet med flak-tilhenger parallelt med slåtten. Med en som samler og lesser opp og en som kjører flaket blir dette et rasjonelt opplegg. 60–70 prosent kjøres til gards, mens resten legges i to depot som er inngjerdet for å holde elgen unna.

– Ved å ha mye av ballene ved fjøset sparer vi et sett vinterhjul og kjettinger, kommenterer Petter. — Det er også et sikkerhetsspørsmål med transport på vinteren.

For å ha kapasitet gjelder det å ha nok mannskap og både far til Liv og Raymond hjelper til.

På Oppigarn Fellingsfors kjøres det toslåttssystem. Lyder mener det blir for marginalt med en tredjeslått til at det lønner seg. Erfaringen er at det går bra selv om gjenveksten etter 2. slåtten blir kraftig. Målet er at de skal være ferdige med andreslåtten til 15. august.

Overrasket over lave gjødselkostnader

Det meste av arealet som disponeres ligger innenfor en omkrets på 5–6 km. Noe areal ligger lenger unna – opptil 8 km. Lyder sier han er mest redd for enga som ligger lengst unna. Den blir fort liggende lenger og kostnadene med å drifte den er høyere. Derfor behandles enga nærme gården tøffere med tidligere slått og mer husdyrgjødsel. Lite gjødsel blir kjørt il arealene lengt unna, unntatt i gjenleggsår.

Husdyrgjødsla kjøres ut med 10 kubikkmeters tankvogn. Lyder forteller at han ble overrasket over at de i Grovfôr 2020 kom ut med så lave gjødselkostnader som 18 kroner pr. tonn, mens landssnittet lå på 52 kroner. Med korte kjøreavstander og innleie av ekstra tankvogn noen dager blir kapasiteten høy med 4–5 lass i timen pr. vogn. Når utkjøringa starter er kjelleren opprørt og klar, og siden fjøsmester Raymond (ansatt på heltid) tar seg av fjøsstellet kan Lyder og Petter begynne tidlig og kjøre lange dager.

5 tonn husdyrgjødsel

På våren kjøres husdyrgjødsla så fort det er mulig for å unngå tørkestress. Da kjøres det på 3 tonn og så 2 tonn mellom første og andreslåtten. Deler av arealet som ikke får husdyrgjødsel gjødsles med 10–15 kg kalksalpeter. Det gjelder å få bra grasdekke før det blir for tørt, og Lyder mener husdyrgjødsla også har en buffervirkning mot tørke. Når det kommer regn etter en tørkeperiode gjelder det å få slått og så kjøre på med mer husdyrgjødsel.

For å ha stor kapasitet må presse aldri bli en flaskehals

«Kvigepensjonat» drevet av kårkaller

I Danmark er det ikke uvanlig å sende bort kvigekalvene og få dem drektige tilbake. På Oppigarn Fellingsfors er det et eget fjøs med plass til 35 kviger som driftes av kårkallene Erik Paulsen og Tore Hoff og Eriks sønn Erling. Opplegget er at kvigene plasseres i kvigefjøset fra to måneders alder og oppover litt etter hvordan det passer. Så kommer kvigene drektige tilbake 1,5 til 2 måneder før kalving. Drifterne leies på timebasis og det er ifølge Lyder og Petter snakk om virkelig høykompetent arbeidskraft. På denne måten ­frigjøres plass i fjøset og kvigene får den oppmerksomhet de skal ha. Petter forteller at de prøver også å få sinkyr over i kvigefjøset når det er plass, fordi det er vanskelig å styre holdet i sinperioden når sinkyrne har tilgang til samme grovfôret som kyrne.

Vil ikke investere for mye i starten

Bedre lagringskapasitet til gjødsel er på må-lista og da kan det også bli aktuelt å leie slangespredningsutstyr. Petter sier han har lyst til å bli varm i trøya som driver før han vil vurdere flere investeringer. Fjøset fra 2005 fungerer fortsatt bra. Melkerobot ble installert i 2011 og ga plass til 14 ekstra kuliggebåser da melkestallen ble fjernet. Målet er å produsere grovfôr av høy kvalitet og bruke så mye som mulig i egen besetning. De har solgt opptil 1 000 rundballer i året, men målet er å ha mest mulig av grovfôret gjennom egne dyr. Med rikelig arealgrunnlag kan de prioritere kvalitet framfor mengde og da førsteslåtten tidlig.

– Det er lett å se på meierileveransen hva godt fôr betyr, slår Petter fast. Det brukes 29 kg kraftfôr per 100 kg EKM. Petter sier strategien er å fôre ut lite, men ofte. Med teleskoplaster rulles rundballer ut to til tre ganger for dagen. Beste fôret kjøres ut på morgenen, for at lukta av godt fôr skal få liv i en litt morgensløv kugjeng …

Marginene som teller

Fjøset kan forlenges i lengderetningen, og Petter kunne godt tenkt seg litt bedre plass til oksene pluss en sinku- og velferdsavdeling. Kanskje bygger han kjeller først og så et bygg oppå senere. Men det er marginene som vil stå i fokus framover, for de er avgjørende for friheten både til å investere og lønne flere folk.