Metan på kort og lang sikt

Terje Berntsen fra Institutt for ­geofag ved Universitetet i Oslo sa i sitt innlegg at det ikke er noen enkel oppgave å omregne metan til CO₂ i klimaregnskapet. Metan har større potensial for temperaturstigning enn CO₂, men har mye kortere levetid (ca. 10 år mot flere hundre år for CO₂). Dermed får metan stor effekt for global oppvarming på kort sikt, mens effekten flater ut på lengre sikt. «Vekslingskursen» på 28 (kg metan multipliseres med 28 for å komme fram til kg CO₂ ekvivalenter) er basert på gwp100 som beregner effekt over 100 år (global warming potensial over 100 år). Han presenterte kurver som viste at metan­innholdet i atmosfæren ­flatet ut rundt 2007, men at det igjen har økt de siste 10 årene uten at forskerne helt kan forklare hvorfor (figur 1). For landbruket er det utfordrende at selv om metan ikke betyr så mye på lang sikt, vil reduksjon i metanutslipp på kort sikt være et effektivt tiltak mot temperaturøkning.

Mest grasarealer i Norge

Odd Magne Harstad, professor ved NMBU, var opptatt av at de var begrenset med arealer som egner seg til matvekster i Norge. De meste av arealet er bare egnet til fôrkorn og grasproduksjon og i et bærekraftsperspektiv mente han det blir helt feil å ta slike ­arealer ut av bruk slik konse­kvensen av Klimakur 2030 blir.

Ikke bare klima

Odd Magne Harstad var opptatt av at landbrukets miljøpåvirkning ikke bare handler om klima slik en kan få inntrykk av. Han kritiserte EAT-rapporten for i sine anbefalinger å ikke skille mellom normal­situasjon og krisesituasjon. I en normalsituasjon mente han det var begrenset hvor mye av redusert kjøttforbruk som kan erstattes med bygg og havre. I praksis vil derfor redusert arealbruk i Norge føre til at vi beslaglegger mer areal i utlandet. Når grasarealer går ut av produksjon blir følgen redusert biologisk mangfold og redusert albedo (tilbakestråling av varme) fordi beitemarker gror igjen. Kanskje er drøvtyggeren det mest bærekraftige husdyret vi har med tanke på at drøvtyggerne ­foredler gras som ikke har alternativ verdi og betydningen slått og beite har for biologisk mangfold?

Konkurranse fra kunstig melk og kjøtt

Produksjon av syntetisk protein kan bli en konkurrent til protein fra melk og kjøtt. Forsker Rob Burton fra Ruralis listet opp en rekke ­faktorer som kan gjøre syntetisk protein til en suksess i framtida:

- Framstillingskostnadene synker raskt

- Bioteknologi blir billigere

- Utviklingen drives av farma­søytisk sektor – ikke landbruket

- Møter miljøinnvendingene til ­kjøttproduksjonen

- Stadig mer prosessert mat gjør at fordelen av å være «naturlig» blir mindre

- Ingen dyr må lide eller avlives

- Store investorer står klare til å investere

- Forbrukeren generelt positive

Selv om de første produktene allerede har blitt testet, er de foreløpig innholdsmessig mangelfulle i forhold til naturlige produkter. For eksempel vil produksjon av melke­fett, som består av over to hundre ulike fettsyrer, være krev­ende å framstille kunstig. Energiforbruket er foreløpig også en flaskehals. Men Rob Burton var overbevist om at syntetisk mat kommer og for han var spørs­målet hvordan matindustrien vil respondere på utfordringen.

Ernæringsrådene på stedet hvil

Til tross for mye nyere forskning som nyanserer bildet av melke­fettets innvirkning på helsen, forsvarte Erik Arnesen fra Universitetet i Oslo og medlem av Nasjonalt råd for ernæring de gjeldende kostholdsreglene om å redusere forbruket av mettet fett og velge magre meieriprodukter. Inntaket av mettet fett skal maksimalt vært på 10 prosent av totalt energiinntak. Han viste til en metaanalyse (gjennomgang av mange under­søkelser som har blitt gjort) som konkluderte med at det ikke er noen statistisk sikker sammenheng mellom mettet fett og hjerte-/karsjukdommer. Videre refererte han til åtte vitenskapelige artikler publisert 2011 – 2016 som viste både gunstige, ugunstige og nøytrale sammenhenger. Fire metaanalyser konkluderte med at meieriprodukter generelt var ­forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsjukdommer. Til tross for at ernæringsforskning generelt er beheftet med stor usikkerhet, at mettet fett kan ha svært ulik sammensetning av fettsyrer og at for eksempel fermentering av meieriprodukter kan påvirke helseeffekter var Erik Arnesen klar på fortsatt å anbefale at mettet melkefett byttes ut med ­flerumettet fett.

Ikke ett fett!

Professor ved NMBU Siv Skeie hadde en litt annen tilnærming til melkefettet. Bare det faktum at melkefettet består av 250 ulike fettsyrer som gir 15 millioner kombinasjonsmuligheter tilsier at en ikke lenger kan snakke om ett fett! Hun var spesielt opptatt av fett­kulemembranen i melk. Både ­fosforlipidene i fettkulemembrane, som er veldig lik i melk fra ku og mennesker mens soya mangler flere, og proteinene kan ha helseeffekter. Fettet i melka befinner seg i en matvare, minnet hun om. Nyere forskning viser at sammensetningen av næringsstoffer kan være avgjørende for virkningen på helse. For eksempel kan mettet fett i drikkemelk ha en annen effekt enn mettet fett i ost eller yoghurt. Rådet var å spise fete meieriprodukter, men begrense inntaket. Vi trenger melkefettet, men må begrense kaloriinntaket.