Engfrø skal sås jevnt og grunt
Du taper ingenting for noen art om du sår maks 1 cm djupt, men endrer både totalt tilslag og sammensetning med djupere såing.
Figur. Sådjubde og spireprosent for engfrø
Grunnlaget for gode engavlinger skaper du med et godt gjenlegg, der gras og belgvekster etablerer seg raskt og jevnt. For å få rask spiring kreves varme, fuktighet og luft, og sjølsagt til alt frø om det skal bli jevnt gjenlegg. Frøet skal legges på jevn, fast jordbotn. Særlig med labb- eller skålsåmaskin er det viktig å være nøye med jordarbeidinga slik at du får jevnt såbed og jevn spiring.
Unngå å tørke ut jorda
Samtidig må du unngå å tørke ut jorda, som ofte skjer når flere runder med slådd og harv skal jevne ut dårlig pløgsle. Harva skal i prinsippet ikke arbeide djupere enn sådjubde. For å få det faste bedet å legge frøet på, skal du pakke jorda med trommel før såing. Da skaper du samtidig bedre vannledningsevne fra underliggende jordsjikt.
Legges grunt i jorda
Engfrø er smått og skal derfor legges grunt i jorda, slik at spiren når fram i lyset før kreftene er brukt opp. Figuren viser feltspiring (altså ute på jordet) i noen danske forsøk med radsåing, og vi ser tydelig hvor avgjørende det er at viktige arter som timotei og engrapp ikke havner for djupt. Forsøkene omfatta flere arter som ikke er vist for oversiktens skyld. Alle arter spirer best med grunn såing, men konkurransefordelen for storfrøa arter som raigras og engsvingel øker jo djupere frøet blir lagt. Du taper ingenting for noen art om du sår maks 1 cm djupt, men endrer både totalt tilslag og sammensetning med djupere såing.
Sikre kontakt med spireråme
Det viktigste poenget med radsåing er å sikre kontakt med spireråme. I noen tilfeller er det derfor aktuelt å så litt djupere enn 1 cm, først og fremst på lett, skarp sandjord som fort blir tørr i toppen og som har dårlig vannledningsevne. Har du vært ivrig med harva, så sjekk hvor du finner spireråme før såing også med andre jordarter.
Breisåing
Mange har hatt god erfaring med breisåing av engfrø, altså å legge frø på overflata og «molde» med ei lett etterharv. Uansett skal det tromles etterpå, da det også gjør jorda mindre utsatt for erosjon. Når vi får passe nedbør og dermed spireråme like etter såing, fungerer breisåing godt. Men enkelte har inniblant måtte vente veldig lenge på fukt og spiring av engfrø, og i mellomtida har ugrasfrø spirt. Et godt poeng med breisåing er at du får kulturvekster over større deler av jordoverflata enn med radsåing og dermed mindre plass til ugras. En annen måte å oppnå dette er å så i to omganger – da kan du også tette såglipper fra første såing. Oppskrifta fra en deltaker i Grovfôrkampen 2017 kan anbefales: tromle, så halv mengde, tromle, så halv mengde og avsluttende tromling. Han har alltid fine gjenlegg og starter begge såinger fra samme kant – «du skal jammen være god for å treffe samme sårad på andre såing», som han sier.