Ulikheter mellom helsøsken

Vi vet jo fra før hvor ulike helsøsk­­en kan være. Etter oppstart av NRF-embryosatsingen er vi nå i en situasjon der vi får muligheten til å sammenligne flere helsøsken etter samme mor og far og på den måten kunne plukke ut den beste kandidaten til å føre den gode genetikken videre. Et eksempel er kombinasjonen mellom 11899 Smihaugen (produserte ikke nok sæddoser til at den var aktuell som eliteokse) og 80007 Aline. Embryoskyllingen resulterte i sju overførbare embryo hvorav alle sju ble lagt inn i surrogatmødre. Sju embryoinnlegg ga fire kalver hvorav tre av kalvene hittil har fått genotyperesultater. Disse resultatene understreker hvor stor variasjon det kan være mellom hel­søsken. Alle tre hadde et foreldremiddel (gjennomsnitt av mor og far) på 22 som utgangspunkt. Den kalven som kom dårligst ut havnet opp med en GS-avlsverdi på 10. Den neste fikk en GS-avlsverdi på 19, mens den kalven som kom best ut var en kvigekalv som fikk en GS-avlsverdi på 27. Sistnevnte har blitt innkjøpt av Geno, og står i dag på Store Ree klar for å bidra med embryoskylling. Hun heter 80172 Bjørnhild P (se bilde) og har mange gode egenskaper å bidra med i avlen, spesielt melkeegenskaper, fruktbarhet og jur. Dette viser hvor viktig det er å genotype for å finne rett kandidat å avle videre på. Selv om mor og far har høy avls­verdi, betyr ikke det nødvendigvis at kalven vil bli minst like god.

Embryo-oksekalv på toppen

I slutten av februar ble det kjørt en avlsverdiberegning med 1 663 nye genotyper. Den beste kalven fra denne pulja ble en embryo-oksekalv med hele 42 i avlsverdi! Det er 23 poeng høyere enn faren sin og 12 poeng høyere enn den biologiske mora. Embryo-oksekalven har hornstatus KH (heterozygot kolla), kappakaseinvariant BB (osteprodusent-tilpasset), og har altså en avlsverdi som er 23 poeng høyere enn faren til kalven, 11983 Skreien, som ikke har gått som eliteokse. Profilen på egenskapene til embryooksen ellers er også veldig jevne.

Den biologiske mora til kalven kom opprinnelig fra Fannrem i Trøndelag. Hun hadde 30 i avls­verdi med delindeksene 119 på melk, 123 på jur og 127 på bein. 11284 Skretting var faren hennes og dermed morfar til embryo-oksekalven. Kalven ble født på Vestfossen i Øvre Eiker i Viken fylke, og er et godt eksempel på hva satsingen på embryoproduksjonen kan gi oss.

Hvorfor ønsker vi kappa­kaseinvariant BB?

Ved genotyping får man svar på hvilken genetisk variant dyret har av alfakasein, betakasein og ­kappakasein. Disse variantene gir forskjeller i melkas sammensetning ved at enkelte genetiske ­varianter kan gi høyere totalt proteininnhold, høyere kaseininnhold og høyere fettinnhold enn andre ­varianter. Hvilke varianter dyrene bærer er spesielt interessant for dem som produserer ost, da enkelte varianter er mer essensielle for osteproduksjon enn andre. Embryo-oksekalven har som nevnt over kappavariant BB. Kombinasjonen BB fører til en økning av osteutbyttet på 3–7 prosent i forhold til AA-kombinasjonen, og er derfor ofte etter­traktet blant osteprodusenter.

En oksekalv og fire kvigekalver innkjøpt til nå

Det er en lovende embryo-oksekalv på plass på Øyer. Han ble født i april i fjor og har 11906 Dalsbygda som far og 80003 Agnes som mor. Han har 41 i ­avlsverdi og har en jevn og fin egenskapsprofil. Det er også kjøpt inn fire kvigekalver etter embryoinnlegg. 80172 Bjørnhild P er den eneste som har kommet til Store Ree enda av disse. I tillegg er det kjøpt inn én oksekalv og én kvigekalv etter embryokvigene som er solgt drektige ut igjen fra Store Ree.