Omsette gras til kjøtt og melk

Drøvtyggere som storfe, sau og geit har det fortrinnet at de kan omsette gras som ikke kan brukes til menneskemat til høyverdige matvarer i form av melk og kjøtt. I tillegg til gras spiser dyra kraftfôr. Forholdet mellom grovfôr og kraftfôr varierer mellom artene og mellom besetninger. Melkekuas kraftfôr har en norskandel fra ca. 50 prosent til over 90 prosent, avhengig av kraftfôrtype. I gjennomsnitt spiser den norske kua ca. 82 prosent norsk fôr. På grunn av lange vintre i Nord-Europa er vi avhengige av konservert gras til vinterfôr.

Gras gir høyere karbon­binding

Å prioritere bruk av grovfôr framfor kraftfôr i fôrrasjonen er viktig av flere årsaker. Grasmark gir høyere karbonbinding, tørrstoff- og proteinavling per dekar sammenlignet med de fleste ettårige vekster. I tillegg er det ofte billigere å produsere. Kvaliteten på surfôret varierer betydelig, hovedsakelig pga. ulike driftsstrategier. Endringer i cellevegginnhold og grad av lignifisering som følge av grasets utviklingstrinn ved slått er en av de viktigste faktorene som påvirker fordøyeligheten. Det antas at dersom surfôret har høy fordøyelighet kan man senke kraftfôrnivået uten at det går utover melkeytelsen. Målet med meta-analysen var derfor å evaluere forholdet mellom surfôrets fordøyelighet, kraftôrnivå, og melkeytelse basert på tidligere studier.

Kraftfôrnivået kan senkes 20 prosent

Totalt 80 ulike behandlinger fra 9 publiserte studier utført etter 1990 inngikk i analysen. Utvalgskriteriene var at surfôr skulle være det dominerende grovfôret, og at det minst var to ulike kvaliteter av ­surfôr samt minst to ulike kraftfôrnivå innen surfôrkvalitet. Gjennomsnittlig daglig melkeytelse angitt som energikorrigert melk (EKM), var det som skulle undersøkes og forklaringsvariabler var fordøyelighet av organisk stoff i surfôr (OMD), kraftfôrinntak i kg tørrstoff (TS)/dag og totalt TS-inntak.

Maksimal melkeytelse (32,2 kg EKM) ble oppnådd med 10 kg TS kraftfôr og 12,4 kg TS surfôr som tilsvarer en kraftfôrandel i rasjonen på 0,45. En økning i kraftfôrnivå utover 10 kg TS reduserte melkeytelsen. For surfôret med lavest fordøyelighet var maksimal melkeytelse 29,8 kg EKM, som ble oppnådd med 12 kg TS kraftfôr og 9,2 kg TS surfôr tilsvarende en kraftfôrandel på 0,57. Resul­tatene viser at man oppnår høyere melkeytelse med lavere kraftfôrmengder når surfôrets fordøyelighet øker. Økt fordøyelighet på ­surfôret muliggjør en høyere norskandel i rasjonen og dermed øker bærekraften til norsk melkeproduksjon.

Referanser kan fås på forespørsel til ­clementina.alvarez@tine.no